Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Eik, litt brunt sukker og stjernefrukt.
Smak: Litt generisk brunt brennevin. Ørlite rompreg, men ellers er det liksom ikke så mye å si om smaken.
Kommentar: Altså, det smaker jo helt greit, men jeg klarer ikke å opparbeide noen entusiasme over noe så anonymt og generisk.
Nese: Noe frukt, litt aceton, eller muligens heller marsipan. Med vann forsvinner noe av løsemiddelpreget, men det som er igjen er ganske anonymt.
Smak: Eik, men en litt skarp, grønn en. Jeg får av en eller annen grunn assosiasjon til gammeldags trykkimpregnert tre. Det blir ikke noe særlig bedre med vann, mer bitterhet og et hint av lakris, men fortsatt dette underlige trepreget.
Kommentar: Antar det er eks-bourbon, dette også. Jeg er fristet til å tippe ikke-skotsk og kanskje et litt kreativt fat? Om det er ikke-skotsk formoder jeg at alderen er under ti. Og 50+ i styrke. Jeg synes ikke det er noe videre godt, uansett hva det nå er.
Fasit: Mannochmore 1977, tappet av Cadenhead. Akk, ja, jeg er glad jeg ikke tok sjansen på en flaske av denne. 37 år, så jeg var et stykke unna… Ikke traff jeg på styrken heller, 49,4 % er jo ikke 50+. Helbom på alt utenom at det VAR eks-bourbon.
Nese: Nypesyltetøy, tror jeg.
Smak: Krydder, litt bittert, men også søtt. Og noe rar frukt. Kan det være kvede?
Kommentar: Først tenkte jeg æsj, men den gror på meg. Det merkelige krydder- og fruktpreget på smaken er nesten appelerende. Men bare nesten. Jeg tror vi lar det bli med den 2-centiliteren, jeg trenger definitivt ikke en flaske.
Nese: Plommesysltetøy og vanilje. Med vann dukker eik opp, og noe som minner meg om granskudd.
Smak: Plommer, eik, noe mintaktig. Med vann forsterkes minten, men snur mer mot eukalyptus og får følge av vanilje.
Kommentar: Dette var godt. Jeg er nesten 100 % sikker på at det er eks-bourbon med litt alder, 20+? Igjen tror jeg den ligger på rundt 55 % i styrke. Jeg tenkte Campbeltown først av en eller annen grunn, men heller etterhvert mer mot Lowland, det er noe «clean-cut» over den.
Fasit: Single Malt Irish Whiskey 1991, tappet av Rolf Kaspar for Hotel Essener Hof. 54,6 %, 24 år gammel og eks-bourbon. Ikke så gæ’ernt. Irsk og Lowland har jo noe til felles.
I done goofed. Jeg åpnet luke 21 i går, viser det seg, så da får det bli luke 20 i dag.
Nese: Tømmer, på noe vis. Litt rompreg og noe søt, tørket frukt.
Smak: Tjukk vaniljekrem med en dæsj rom.
Kommentar: Dessertaktig. Ganske godt, på mange måter, men litt for enkel til å være løp-og-kjøp-kandidat.
Nese: Grapefrukt, støvete eik. Med vann vanilje og urter.
Smak: Varmt treverk (badstue), vanilje. Mer sødme med vann, men egentlig smaker det mest «generisk maltwhisky».
Kommentar: Helt greit, men litt kjedelig. Fatstyrke, dvs. top-end av femtitallet. Ikke veldig gammel, 10-ish? Og… Glen-whatever?
Fasit: Chichibu On the Way. NAS og 55,5 %. Den har jeg jo faktisk smakt blindt før.
Nese: Litt karamellisert bananbrød med en off-note som jeg nesten har lyst til å kalle ikke-helt-fersk-fisk.
Smak: Som det lukter, med en ekstra dæsj aceton.
Kommentar: Nei. Bare, nei.
Nese: Litt eik og tørket frukt, men mer… alger? Tang? Et eller annet som får meg til å tenke på fuktig vegetasjon, i alle fall. Etter en stund i glasset dominerer svisker og et hint av kaffe. Vann forsterker sviskene og kaffen, men henter også fram litt gummi.
Smak: Det fargen skulle tilsi gjorde seg gjeldende på smaken. Tørkede røde bær, rosiner og svisker. Eik. Bitter sjokolade. Litt gummi/svovel.
Kommentar: Rimelig sterk, tror jeg, 55+? 99,9 % sikker på at dette er et eks-sherryfat. Og ikke fryktelig gammel, tror jeg. Rundt 10 eller noe sånt? Ville tippet Speyside, men det er vanskelig å si noe mer spesifikt. Gummipreget er ikke sterkere enn at jeg kan leve med det, så dette er slett ingen dum kandidat til julewhisky.
Fasit: Glen Moray, det hadde jeg nok ikke kommet på å tippe på, nei. Og omtrent dobbelt så gammel som jeg trodde: destillert i 1981, tappet i 2001, 19 år gammel. Ellers var det ikke så gæ’ernt, sherry butt og 57,7 %.
Nese: En del rå eik, en del sødme, vanilin.
Smak: Mye som lukta. Rått fat, mindre sødme, men mye vanilje. Etter hvert litt krydder, kardemomme blant annet.
Kommentar: Denne kunne jeg glatt ha tatt for en amerikansk whiskey i en blindsmaking, det er ikke så mye som skriker rom, akkurat. Ikke vond, men litt pregløs.
Forkjølelse og blindsmaking er en dårlig kombinasjon. Men nå tror jeg kanskje nesa er på stell igjen. Luke 13 til 18 får jeg ta etterhvert, men i dag er det den 19.
Nese: Noe jeg etterhvert identifiserer som lett torvrøyk, litt løsemidler og noe tropisk frukt. Med vann tenker jeg branntomt. Det er sot, men det er en del annet rart også, ting som ikke nødvendigvis skulle ha luktet brent.
Smak: Tydeligere røykpreg, men også… messingpuss? Noe sånt. Skarpere røyk med vann.
Kommentar: Nei. Det er ikke alltid det at jeg er peatfreak gjør at en røyka whisky automatisk faller i smak. Dette synes jeg ikke var noe godt i det hele tatt. Og hva det er? Nja. Relativt ungt, under ti år, sannsynligvis rundt 55 % eller noe sånt og eks-bourbon, og fra… vel, et eller annet sted. I Skottland kanskje til og med, men jeg er ikke sikker.
Fasit: Glenglassagh 2009 tappet for NMWL Forum, visstnok. 7 år gammel, 54,7 %.