Smak: Eplekart, tørt. Ren og frisk.
Kommentar: Godt drikkelig, for all del, men fryktelig kjedelig.
Kjøpt i London.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Engelsk julekake, brunt sukker og sukat. Med vann blir maltpreget tydeligere, det lukter som Horlicks med kanel.
Smak: Lett brent karamell, «toasted» eik, trelakk, malt. Med vann finner jeg tørket ananas og muligens papaya i tillegg.
Kommentar: Smaken minner om bourbon, den har noe av det samme litt agressive eikepreget. Men ubehagelig er det ikke. Faktisk er det ganske godt, og den har mer karakter enn det jeg har smakt fra Kavalan tidligere. Du kan gjøre dummere kjøp til 700 kroner.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Nese: Grønne epler, en del syrlighet i tillegg til tørrheten.
Smak: Lukta fikk meg til å forvente snerp, og det ble innfridd. Bra smak av eple, mer gult enn grønt, og en del tørrhet og syrlighet.
Kommentar: Tipper nesten over i «for mye syrlig i stedet for tørr», men holder seg på rett side av grensen. Absolutt godkjent.
Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.
Nese: Søtt, litt møbelpolish, dadler, kaffe med brunt sukker. Lite endring med vann, men sødmen dempes noe.
Smak: Tørkede tranebær, litt eik, mørk sjokolade. Mer… nøtter(?) med vann, sigareske og vaniljekrem.
Kommentar: Faktisk riktig så god. Finishen er godt balansert og dette er skikkelig kosewhisky.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Nese: Malt, honning, melkesjokolade, sjampinjonger. Mye det samme med vann.
Smak: Ung sprit, eikeplank og honning. Med vann kommer vanilje i tillegg.
Kommentar: Honningassosiasjonen blir for sterk for meg. Jeg liker bare honning som honning, jeg liker ikke honningsmak på andre ting, i alle fall ikke når det blir dominerende. Det blir interessant å se hvordan spriten fra Aurora utvikler seg, men foreløpig passer den ikke mine smaksløker.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Nese: Fruktig og maltrikt med et preg av urter og lyng. Vegetasjonen forsterkes med vann.
Smak: Malt og frukt. Søt eik, røsslyng. Vann gjør den litt skarpere i preget.
Kommentar: Finishen fungerer fint med spriten. Jeg får stadig assosiasjoner til kystvegetasjon.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Nese: Vanilje, tørket ananas. Med vann mer tropiske frukter, noe krydder (kanel?), hylleblomst.
Smak: Førsteinntrykket er egentlig «generisk whisky». Vanilje, mye bourbonfatpreg.
Kommentar: Tar mye vann. Grei drekka, men jeg kunne ønsket meg litt mer… spenning? Smaken, i alle fall, blir litt for anonym.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Da starter vi med begynnelsen av påskekalenderen: «Fredag, endelig fremme på hytta».
Nese: Torvrøyk, lakris, tranebær. Med vann timian.
Smak: Kjølig torvrøyk, stein, grønne epler, jern. Med vann går tankene mer i retning av tropisk frukt, og kanskje tranebær også.
Kommentar: Denne er nok heller 46 % enn 60. Førsteinntrykket er veldig rett fram røyk, men det er en del litt spesiell fruktighet bak der. Et ganske interessant peatmonster. Det er fristende å si Islay, og sørkyst, særlig på grunn av jernet. Uavhengig tapper og enkeltfatstapning skulle man tro, i så fall. Sånn passe gammel. Ti-tolv år eller deromkring?
Fasit: WBID 92474. Sørkyst var i alle fall rett, bommet på styrken og forsåvidt alder. Men den er romfatslagret, og jeg burde kanskje tenkt i retningen «utradisjonelt fat», eller i alle fall finish.
Nese: Gule epler. Med vann blir det til eplekake med cheddar.
Smak: En del malt, gule epler, bitterhet. Med vann blir den mer fruktig og bitterheten dempes.
Kommentar: Med mye vann blir den ok på smak, men den er best på nesa. Litt skuffet over denne, jeg pleier å like basismaltene til Glenmorangie bedre.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Jeg slo til på en «påskekalender» i år, men det ble ikke så mye smaking i påsken. Når jeg tenkte jeg skulle gi meg i kast med den i kveld fisket jeg ut første og beste flaske fra pakken og ble skuffet over at det sto destilleri osv på etiketten, jeg hadde sett for meg blindsmaking. Vel, vel, tenkte jeg, jeg kan jo smake resten blindt likevel, det er bare å la være å se på etiketten. Så jeg fisket ut en ny flaske, var nøye med ikke å se på den når jeg helte opp og skulle til å begynne å smake når det slo meg at, hm, jeg skulle vel få et par navngitte samples i samme forsendelse? Ganske riktig, den første flaska jeg fisket ut var en av de ekstra jeg hadde bestilt, den jeg hadde helt opp var bare merket med «Påskeaften» og en Whiskybase-ID.
Jeg skal prøve å ta resten i rekkefølge, men i motsetning til med julekalenderen kommer jeg til å sjekke fasit før jeg publiserer, slik at jeg kan få rett tittel på innlegget (det blir ryddigere sånn). Dere får bare stole på at jeg faktisk gjetter i vilden sky.
Nese: Fruktig og søtt, gammeldagse fyllte drops, litt eik. Med vann mer frukt, muligens eple og honningmelon. Og vanilje.
Smak: Malt og eik. Og sprit. Med vann blir det litt mer karakter, vanilje og noe urteaktig.
Kommentar: Det smaker i grunn mest sprit uten vann, så jeg håper den er nærmere 60 %. Veldig spennende blir den aldri, det blir «generisk maltwhisky» som er hovedinntrykket. Wild guess må bli en eller annen Speysider, det kan f.eks. være en Linkwood.
Fasit: Jeg glemmer til stadighet at Japan finnes. Akk, ja.