Nese: Syrlige epler.
Smak: Snerpende og lett bitter, eplete, men også en note som får meg til å tenke honning.
Kommentar: Ikke helt overbevist av denne. Det er vel den honningassosiasjonen som gjør det. Det smaker egentlig ganske likt noen helt utgjærede mjød jeg har smakt, og mindre sideraktig enn jeg kunne ønske meg. Men det er jo noe av moroa til Ross-on-Wye sine en-epletype-tapninger, at man får et innblikk i de forskjellige typenes egenskaper. Denne typen ville jeg nok blandet med (minst) en annen, alene blir jeg ikke venner med den, og tviler på at jeg kommer til å drikke opp flaska.