Juleøl 2017, vintage-utgaven

Hvert år de siste… 10? årene har jeg tenkt at jeg skulle kjøpe en kasse Ringnes Julebokk for å sette i kjelleren. Jula 2016 prøvde jeg, men for sent, i alle fall fikk jeg beskjed på Bankkvartalet at det nok var utsolgt, og heller ikke mulig å bestille. Det var en sannhet med modifikasjoner for polet på City Syd hadde tydeligvis kassevis igjen. De dukket nemlig opp før jul nå, så ikke bare fikk jeg endelig kjøpt en kasse (eller nå til dags: Et brett) av 2017-utgaven, men også et dugelig antall av 2016-utgaven. Her følger en sammenligning av de to, før jeg lagrer dem noe videre selv. Deretter en sammenligning av Dahls Storebjørn, årets utgave mot fjorårets som har fått seg nær et år på akevittfat.

Ringnes Julebokk 2016 (også smakt ferskt i 2016)

Nese: Mye vørter og maltsødme, og noe som får meg til å tenke «jordkjeller».

Smak: Vørter med sviskepreg og noe kaffe. Bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Helt grei, men kan gjerne få noen år i kjelleren. Langt fra toppen ennå (når ikke 2011/2012 til knærne en gang).

Ringnes Julebokk 2017

Nese: Fruktig (modne plommer eller noe sånt) vørter. Faktisk noe som ligner på fruktkarameller, av typen Mamba eller noe.

Smak: Vørter med lakrispreg. Kaffegrut.

Kommentar: Innbiller meg at den er hakket mindre søt enn 2016? God nå, blir forhåpentligvis bedre.

Konklusjon: Her og nå er 2017 best, mye på grunn av bitterheten 2016 har på ettersmaken. Kanskje det trengs mer enn ett års lagring for å hente fram det beste i julebokken? Den som lever får se. Jeg satser på å avgi rapport periodevis (formodentlig rundt jul) i årene fremover.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2016 «Vintage Edition»

I prinsippet det samme ølet som 2017-utgaven, men har vært lagret på akevittfat.

Nese: Som en fatlagret belgisk trippel.

Smak: Belgisk trippel med pepperkaker.

Kommentar: Ganske godt, egentlig. Ikke veldig julete, men absolutt drikkbart.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2017

Nese: Umoden belgisk trippel.

Smak: Som lukt. Dårlig intergrert krydder.

Kommentar: Bør lagres en stund. Gjerne på akevittfat.

Konklusjon: Den fatlagrede er klart best. Mulig 2017 blir bedre etter noen måneder til på flaske, for nå oppleves den først og fremst som umoden.