Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Tørt, grønne hageepler,
Smak: Tydelig preg av grønne epler, umiskjennelig sider. Tørt, friskt og med et hint av bitterhet i epleskallpreget.
Kommentar: Sånn skal det gjøres. Denne er ikke ekstrem på noen måte, og jeg har smakt mer spennende sider, men den er nydelig tørr og passe funky.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Voks og ristet brød.
Smak: Hm. Det er noe pære, eller kanskje helst pæreskall, men utover det smaker det ganske… underlig? Noe som ligner mest på… altså, jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men en krysning mellom hermetiske pærer og agurk. Og, ja, det er ca så selsomt som det høres ut.
Kommentar: Altså selsomt. Ikke vondt, nødvendigvis, men ikke akkurat godt heller. I tillegg synes jeg den er tynn, men man kan jo diskutere om det er en fordel eller en ulempe. Så er spørsmålet: Skal den være sånn? Er det flaskefeil? Har den eventuelt blitt lagret for lenge? Det blir i alle fall ikke bedre lenger ned i glasset og jeg ender på ikke drikkelig.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Tørt eplepreg, epleskall.
Smak: Epler, eplekart, tørt epleskall. Hint av eddik (men det kan være den forrige som sitter igjen). Støvete… betongstøv eller noe sånt.
Kommentar: Dette var mer det jeg hadde forventet av Gwatkin, selv om det er noe uryddig i smaksbildet her også som hindrer den fra å få toppscore.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Sider laget med en blanding av eple og pære, altså ikke en perry (som er bare pære).
Nese: Pære. Syrlig, dessverre nesten litt eddikaktig.
Smak: Det smaker pære og eple, men også eddik.
Kommentar: Siden dette er Gwatkin hadde jeg store forhåpninger, men de ble ikke realisert. På første slurk smaker det… ubalansert, og så kommer eddiken på ettersmaken, men etterhvert setter eddiksmaken seg i munnen og det hele blir bare ubehagelig. Ikke verdt å drikke opp.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Skall av gule epler.
Smak: Epleskall, litt tørt eplepreg, en del syre.
Kommentar: Mer sur enn tørr. Bra eplepreg, men bommer litt på balansen. Grei nok, men det finnes (langt) bedre franske.
Kjøpt på Systembolaget.
«With damson» står det og da må jeg innrømme at jeg måtte Google. «Damson» er en underart av plomme og på norsk kjent (?) under flere navn, det jeg hadde hørt før var damaskusplomme.
Nese: Syrlig, litt husholdningssaftaktig, men ikke søtt.
Smak: Eple og… Ja, man må jo gå ut fra at det er «damson». Plommeaktig, for så vidt. Søtt, men langt fra så søtt som sånne smakssatte sidere ofte er.
Kommentar: Ganske godt som… vel, brus blir feil, men altså, smaken er helt ok, men ikke akkurat det jeg ville kalt sider.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Tørt og surt, men også… petroleum? Hæ?
Smak: Det smaker i alle fall ikke eplesider. Det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er appelsinsaftpulver (en amerikansk greie? Vi drakk i alle fall saft lagd av det i Gambia), men med mindre sukker.
Kommentar: Ingredienslista er ikke tillitvekkende, men det var faktisk enda verre enn fryktet. Petroleumslukta (som jeg hadde tenkt «Yessss!» til i en Riesling) er sjukt forstyrrende, og når fruktsmaken da ligner mer på appelsin enn eple må vi vel kalle det hele en katastrofe. Resten går i vasken.
Sannsynligvis kjøpt på ferga mellom Tallin og Stockholm.
Nese: Bakte epler og søt gjærbakst.
Smak: Mindre søt enn fryktet, men fortsatt ganske søt. Syrlighet fra eplene balanserer noe.
Kommentar: Smaker litt for nær eplejuice med bobler, og er vel strengt tatt ganske nær, også, med den styrken. Hadde sikkert funket som drikke til mat, men som sider sånn for seg selv blir det liksom ikke noe futt over det.
Kjøpt hos Refborg, Billund, Danmark.
Nese: Typisk fransk, epler med litt bakte karakteristikker og vagt av krydder.
Smak: Tørr og frisk. Mindre krydder på smak enn på lukt. Tydelig eplesiderpreg.
Kommentar: God, men litt kjedelig. Jeg vet jeg maser om funk og munnsnerpende tørrhet, men det er altså det som mangler her.
Kjøpt hos Refborg, Billund, Danmark.
Hvert år de siste… 10? årene har jeg tenkt at jeg skulle kjøpe en kasse Ringnes Julebokk for å sette i kjelleren. Jula 2016 prøvde jeg, men for sent, i alle fall fikk jeg beskjed på Bankkvartalet at det nok var utsolgt, og heller ikke mulig å bestille. Det var en sannhet med modifikasjoner for polet på City Syd hadde tydeligvis kassevis igjen. De dukket nemlig opp før jul nå, så ikke bare fikk jeg endelig kjøpt en kasse (eller nå til dags: Et brett) av 2017-utgaven, men også et dugelig antall av 2016-utgaven. Her følger en sammenligning av de to, før jeg lagrer dem noe videre selv. Deretter en sammenligning av Dahls Storebjørn, årets utgave mot fjorårets som har fått seg nær et år på akevittfat.
Ringnes Julebokk 2016 (også smakt ferskt i 2016)
Nese: Mye vørter og maltsødme, og noe som får meg til å tenke «jordkjeller».
Smak: Vørter med sviskepreg og noe kaffe. Bitterhet på ettersmaken.
Kommentar: Helt grei, men kan gjerne få noen år i kjelleren. Langt fra toppen ennå (når ikke 2011/2012 til knærne en gang).
Ringnes Julebokk 2017
Nese: Fruktig (modne plommer eller noe sånt) vørter. Faktisk noe som ligner på fruktkarameller, av typen Mamba eller noe.
Smak: Vørter med lakrispreg. Kaffegrut.
Kommentar: Innbiller meg at den er hakket mindre søt enn 2016? God nå, blir forhåpentligvis bedre.
Konklusjon: Her og nå er 2017 best, mye på grunn av bitterheten 2016 har på ettersmaken. Kanskje det trengs mer enn ett års lagring for å hente fram det beste i julebokken? Den som lever får se. Jeg satser på å avgi rapport periodevis (formodentlig rundt jul) i årene fremover.
E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2016 «Vintage Edition»
I prinsippet det samme ølet som 2017-utgaven, men har vært lagret på akevittfat.
Nese: Som en fatlagret belgisk trippel.
Smak: Belgisk trippel med pepperkaker.
Kommentar: Ganske godt, egentlig. Ikke veldig julete, men absolutt drikkbart.
E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2017
Nese: Umoden belgisk trippel.
Smak: Som lukt. Dårlig intergrert krydder.
Kommentar: Bør lagres en stund. Gjerne på akevittfat.
Konklusjon: Den fatlagrede er klart best. Mulig 2017 blir bedre etter noen måneder til på flaske, for nå oppleves den først og fremst som umoden.