Jeg fikk lyst på hvitvin, den typen «lyst på hvitvin» som jeg vanligvis får når det ligger an til sene kvelder på verandaen med utsikt til en solnedgang som går over i soloppgang uten at det har vært nevnevedig natt innimellom. Siden verandan i skrivende stund er dekket av en halvmeter snø vet jeg altså ikke helt hvor lysten kom fra, men jeg kan motstå det meste bortsett fra fristelser, så jeg rasket med meg en mer eller mindre tilfeldig Riesling fra hyllene i Bankkvartalet. I etterkant ser jeg at den er «selected by Moestue», det pleier å være lovende.
Farge: Typisk blek strågul
Nese: Sitrustoner, grønne epler, lett petroleumspreg.
Smak: Sitron og grønne epler, hint av petroleum.
Munnfølelse: Relativt slank og lett til Riesling å være.
Kommentar: Litt mye syre, ellers en ganske enkel, men elegant vin. Langt fra noe bomkjøp, men jeg kommer neppe til å kjøpe den igjen.