Dette er vel et produkt som krever en forklaring om du er så uheldig at du ikke har lest (eller sett) Harry Potter. Butterbeer er en drikk som opptrer i J. K. Rowlings bøker (og i filmene), og som selvsagt har blitt gjenskapt for salg ved Warner Bros Studio Tour: The Making of Harry Potter i Leavsden utenfor London og i The Wizarding World of Harry Potter i Florida. Det vil si, gjenskapt og gjenskapt…
I bøkene serveres drikken både kald fra flaske og varm «in steaming tankards», men begge beskrives som ha en «warming» effekt. Det er mulig Rowling baserte ideen, eller i alle fall (ubevisst) fikk navnet fra en drikk fra Tudor-tiden, «Buttered beer», en drikk lagd av øl, sukker, egg, muskat, nellik og smør, gjenskapt blant annet av Heston Blumenthal. Når hun ble spurt av bladet Bon Appetit i 2002 hva butterbeer smakte som sa Rowling «I made it up. I imagine it to taste a little bit like less sickly butterscotch.» Det er dessuten rimelig å anta at drikken i bøkene inneholder alkohol, om enn ikke mye siden det selges til barn, for hus-alvene (the house elves) kan bli beruset av butterbeer.
Det som serveres på Warner Bros Studios er en slags «soda float», der det først tappes en slags brus i glasset som toppes med en softis-lignende substans. Og man kan selvsagt velge å betale ekstra for å få det servert i en suvenirkopp. Hvilket vi selvsagt gjorde. Du vet at «fan» er en forkortelse av «fanatiker», sant?
Nese: Vaniljeiskrem og karamellsaus.
Smak: «Skummet» smaker vaniljeis og karamell, «brusen» smaker også karamell, men er overraskende forfriskende. Et forsøk på å drikke brusen for seg selv og ikke gjennom skummet avslører at den rett og slett ikke smaker så mye i det hele tatt, litt utvannet brus med karamellsmak, kanskje.
Kommentar: Som pakke på sett og vis ganske godt, og langt mindre kvalmende søtt enn jeg hadde ventet. Jeg hadde ikke noe problem med å drikke opp min «tankard» sammen med burgeren til lunsj. Dattera, derimot, var ikke fullt så overbevist. Først sa hun nam, deretter bestemte hun seg for at hun likte skummet, men ikke brusen, og hentet seg en skje for å spise bare skummet, men når vi var klar til å gå hadde hun ikke spist halvparten en gang, så, vel, det må kvalifisere som en stemme for «ikke drikkelig» fra henne.
