Dette er det første kommersielle brygget (det er brygg #5) som Stjørdalsbryggeriet brygget på eget anlegg som skulle slippes for publikum. Og med tanke på hjemstedet er det naturlig at det er brukt røykmalt (Stjørdalsmalt) i dette brygget som for øvrig er inspirert av skotsk brown ale.
Resultatet ble dog ikke som forventet og ølet ble liggende på tank mens andre øl ble sluppet på markedet. Etter noe tid ble nok en smak tatt av tanken og plutselig hadde det magiske skjedd. Ølet som tidligere var ubalansert og ikke helt bra hadde modnet og vokst seg stor og klar til å slippes løs på publikum.
Farge: Lys brun med et oransje preg. God skumtopp som legger seg kjapt med ett tynt lag over brygget.
Nese: Tørt preg som forsøker å harmonere med den veldig klassiske aromaen av brown ale. En bitteliten røykaroma ligger i bakgrunnen og gir dybde til duften.
Smak: Røyken kommer litt mer fram på smaken, men er fortsatt demped og spiller andrestemme. Klassisk britisk brown ale, tørr og med en liten fruktighet som harmonerer godt med røyken.
Konklusjon: Et velskapt øl som jeg gjerne ser som en del av stambryggene til Stjørdalsbryggeriet. Elegant, klassisk og med litt ekstra (Stjørdalsmalt) for å pirre ganen. Helt i toppen blandt butikk-brown ale. Og den blir bedre når den tempereres.
Innkjøpt: Gulating, Trondheim
