Nese: Koriander og kardemomme, epler, sitrus og melon, tørt treverk. Vann trekker fram St. Hansbål (ikke mye røyk, bare veldig tydelig bål, om det gir noen mening), fortsatt frukt i bakgrunnen.
Smak: Litt skarpt, noe krydder og vanilje. Med vann tenderer smaken mort urter med litt bålpreg.
Kommentar: Førsteinntrykket var at lukta var veldig god, men med vann tapte den seg litt. Smaken er ok, men ikke noe å hoppe i taket av. I det hele tatt er jeg “underveldet”.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Hei.
Har stor glede av å lese postene om whisky.
Det jeg er spent på er, hva er i glasset deres når fredagen kommer, roen senker seg, og det virkelig skal nytes og man sier: livet er herlig dere?
Mvh Rune
Hei og takk for det 🙂
Jeg ender ofte med en ikke for komplisert (og gjerne lett tilgjengelig) røykwhisky (peatfreak som jeg er), ellers er Aberlour a’bunadh en gjenganger i skapet. Men vi har såpass mange flasker whisky at vi faktisk også drikker sjeldnere eller særere ting bare for nytelsens skyld, ikke bare når vi skal skrive smaksnotater. Det er jo ingen vits i å la flaskene stå og støve ned, og noe av moroa med å ha et rikholdig barskap er nettopp å kunne stille seg opp foran det og tenke: «Hva har jeg lyst på i dag?»
Hm. Dette svaret kunne fort blitt langt, ser jeg, kanskje jeg skulle vurdere et blogginnlegg om saken?