Druetyper: Barbera 85 %, Nebbiolo 10 % og Dolcetto 5 %.
Jeg innbiller meg at denne har vært på en av Ingvilds lister, for noen uker siden. Det var definitivt en Wongraven-vin fra Italia, i alle fall. Men det er fredag kveld, jeg har tenkt å se Doobidoo på SVT1 og deretter Nytt på nytt før jeg ramler i seng (det har blitt litt lite søvn siste uka) og jeg orker ikke å grave i Ingvildarkivet mitt for å sjekke. Men et kjapt smaksnotat skal jeg få til, så langt strekker energien seg. Såvidt.
Farge: Burgunder med lett lillaskjær
Nese: Jeg synes ikke den lukter så mye. Tørt, mørke kirsebær. Etterhvert lukter det plutselig melkesjokolade, og jeg får sterke assosiasjoner til Cadbury’s Fruit & Nut. Spesifikk får man være.
Smak: Lett fruktig med godt tanninbitt. Mørke kirsebær. Noe som minner om blader fra epletrær eller noe sånt.
Munnfølelse: Ganske fyldig, men ikke så veldig intens.
Kommentar: En ganske perfekt vin for formålet akkurat nå, sløving på sofaen en fredagskveld. Nok tørrhet til at jeg regner med at den tåler mat, i alle fall pasta eller noe sånt. Kanskje jeg plukker fram litt ost etterhvert. Ikke fryktelig spennende eller utfordrende, kanskje, men god.