Tevsjö destilleri

Et obs: Om du skal besøke Tevsjö kan det være greit å vite at Google mener det ligger i turistinformasjonen i Järvsö. Det stemmer ikke. Google mente også at Teve kvarn ligger lenger fra Järvsö og nærmere vannet enn tilfellet er når vi var der, men nå ser det ut til å være rettet, så da går det an å sikte seg inn på det. Om du kjører fra Järvsö sørover på Turistvägen/83 skal det uansett mye til å overse destilleriet der det ligger, godt skiltet, på høyre side.

Vi ble vist rundt på Tevsjö destilleri av Jonas Larsson som er mannen bak destilleriet som er startet i forbindelse med Teve kvarn, barndomshjemmet til hans kone Anna. Jonas kan bare beskrives som «munter». Han lot til konstant å være på nippet til å bryte ut i latter, og det smittet på gruppen.

Anna er 7. generasjon som driver kverna, den har aldri vært ute av drift siden oppstarten, og har selvsagt en interessant historie i seg selv. Det eldste maskineriet er fra 1897. På det meste var det 40-50 personer ansatt ved kverna. En periode hadde de også et sagbruk tilknyttet som blant annet produserte tønnestaver som ble eksportert til England til bruk i sildetønner. Det første vannkraftverket ble installert på 20-tallet, først bare til belysning, men med utvidelse 10 år senere. Fram til 50-tallet forsynte kraftverket Järvsö med elektrisitet.

Noen av prosessene til Tevsjö var nye for meg, oppdratt som jeg er i skotsk whiskytradisjon, men siden det først og fremst er gin og annen klar sprit de produserer er det jo ikke så rart at de gjør en del ting annerledes. De skreller kornet før det males. Skallet selges som strø til lokale hønseeiere samt til Helsinge bryggeri til bruk når de brygger hveteøl.

For hver meskesats maler de ca 1 tonn mel. Mesken kokes i løpet av et døgn og på forskjellige stadier tilsettes enzymer. Sistnevnte er en slags erstatning for å malte kornet først, maltet korn produserer egne enzymer. Det gjør de først og fremst for å kunne bruke lokalt korn. Det finnes bare ett malteri i Sverige, og alternativet til generisk svensk malt derfra er malt fra ellers i Europa, ingen av delene har den rette kortreiste profilen.

De planlegger å lage Sveriges første «bourbon», altså maisbasert whiskey. I fjor (2013) var det nemlig varmt nok til at maisen som dyrkes lokalt modnet nok til å brukes. Normalt går den halvmodne maisen til dyrefor.

Tevsjø bruker destillerigjær og gjærer satsen omtrent en uke, de siste dagene for å få produksjon av melkesyre. Resultatet er ca 3500 liter «øl». De kjørte sin første destillering 12.12.2012, og har mange produkter tilgjengelig, men alt er i kategorien «krydret, ulagret brennevin». De hadde ennå ikke lagt noe sprit på fat når vi var på besøk, men «bourbonen» skal fatlagres, og de planlegger også å fatlagre noe akevitt.

Nå kokes low wines tirsdag og onsdag, to batcher hver dag, på ca 750 liter per batch. Det gir 350 liter low wines som kjøres gjennom kollonnedestillering torsdag og om igjen på fredag, da ender de opp med vodka på 96 %.

For å lage gin tar de 96 % og like deler vann gjennom potstillen, enten med krydder rett i pannen eller i en kurv i toppen (te-pose) som dampen passerer gjennom. Sistnevnte gir et lettere krydderpreg.

Tevsjö har en helhetlig miljøtenking og har blant annet varmeveksler på kjølevannet for å varme lokalene. De planlegger også å bruke noe av varmen til å varme et drivhus der de kan dyrke urter til krydringen av brennevinet. Du kan også medbringe din tomme flaske fra Tevsjö om du besøker dem, da de har panteordning. Du får 10 kroner per flaske du returnerer. De som ikke kan brukes om igjen til tapping (på grunn av skader og slikt) blir donert til en lokal glasskunstner.

Tevsjö har tre stills, en potstill, en kolonnestill med 21 plater og en med 4. På den sistnevnte kan platene skrus av og på for å få variasjon i karakteren på spriten.

På lang sikt skal de kunne produsere 12.000 liter sprit i uka. Som oppsettet er nå er de klar for 1.500, men produserer halvparten av det igjen.

Ved Tevsjö kan du også spise lunsj eller middag, og det arrangeres konserter og fester med salg av egenprodusert brennevin og lokalt øl, da de har skjenkebevilging.