Stikkord: NAS

Bunnahabhain An Cladahch 50 %

Nese: Malt, vanilje, lett eik, jordbær og kanel. Med vann dukker det opp blomster, rødkløver eller noe sånt.

Smak: Kanel, eik, vanilje og nystekt brød. Beskere krydder på ettersmaken, kanel blandet med nellik. Et ubestemmelig ungt preg er også merkbart. Malten blir tydeligere med vann, og jeg finner også nøtter.

Kommentar: Merkbart ung på smaken, og det trekker ned, men en helt grei brukswhisky og et kurrant taxfree-kjøp.

Kjøpt på Tallink Silja (Stockholm-Tallinn).

Ha’penny Irish Whiskey Original Blend 40 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Umiddelbart tenkte jeg det luktet gin, det er i alle fall en del spritstikk og noe som minner om einerbær. Etterhvert finner jeg mer eikepreg, sitrondrops og tropisk frukt. Vann utgjør ingen videre forskjell.

Smak: Ganske ren og enkel, litt eik, litt av sitrondropsene og frukten fra nesa. Jeg får en smule gin-assosiasjoner på smaken også. Er det fordi det smaker litt «ulagret», mon tro? (Den er 3-5 år i følge etiketten.) Vann henter fram litt sødme, rett og slett sukker, kanskje sukker som har drysset av kandisert frukt?

Kommentar: Jeg må innrømme at jeg er positivt overrasket. Dette var rett og slett ganske godt. Ikke noen stor, kompleks dram, selvsagt, men det som er av smak er godt og ikke bare «generisk whiskey», heller.

Jura Seven Wood 42 %

På papiret høres dette ut som sluttlagring gone mad, Jura Seven Wood er, som navnet tilsier, lagret på sju forskjellige fattyper. Først eks-bourbon og så sluttlagring på Vosges, Jupilles, Les Bertranges, Allier, Tronçais og Limousin fat.

Nese: Toffee, plommer, eik, kaffe. Med vann mye frukt og kaffe. Etter en stund i glasset avslører den alderen og får et preg av noe veldig ungt.

Smak: Trelakk med karamellsmak (hm, produktidé?). Med vann eik, frukt, kaffe og emmen malt. Vått fat og bitter fusel.

Kommentar: Nja. Jeg er ikke solgt. Bedre rett fra flaska enn med vann og luft. Kommer til å styre unna denne.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura Journey 40 %

Nese: Røft og ungt, nyspritpreg. Frukt. Med vann et litt underlig fatpreg, dessuten pære, vanilje og syrin.

Smak: Nysprit, vått treverk. Med vann rå nøtter, krydder og vanilje.

Kommentar: Veldig NAS til å begynne med. Ble bedre med vann og litt tid i glasset. Jeg er faktisk tilbøyelig til å mene at for what it is er den helt ok.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Wemyss Treacle Chest 46 %

Nese: Krydder, julekake, safran, sukat, sirup, eik, gurkemeie, cumin (til sammen blir det curry). Med vann blir det mer urteaktig, men det er fortsatt lassevis med krydder.

Smak: Curry, safran. Eikepreget kommer med vann.

Kommentar: Navnet gjorde meg skeptisk, men den er rett og slett sjokkerende god.

Smakt på Wemyss-møte i NMWL Trondheim, september 2018.

Macallan Estate Reserve 45,7 %

Nese: Bringebærdrops og rørte jordbær til å begynne med, etterhvert også vanilin og eik. Med vann snur det i retning krydderskap.

Smak: En god del eik, rustent jern og svidd bildekk. Med vann svart pepper og mer svidd gummi.

Kommentar: Det ganske friske, lette bærpreget på lukta finner jeg ikke igjen på smaken, og det er synd. Samtidig er det så mye som foregår at den blir interessant å drikke, og den svidde gummien tar ikke sånn overhånd at det blir vondt. En whisky det var vel verdt å stifte bekjentskap med, selv om jeg kanskje klarer meg med en sample framfor en hel flaske.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Zuidam Distillers Millstone Oloroso Sherry Cask 46 %

Denne ingen-alder-angitt (NAS) Millstone-tapningen var nyhet på Systembolaget 1. mars 2018. Zuidam ble grunnlagt i 1975 og produserer en lang rekke forskjellige typer sprit, alle på tradisjonelt vis. Malten som brukes til Millstone singlemalt males med vindmølle, det var dagens fun fact.

Nese: Nysprit. Innslag av fat i form av rosiner og lær. Blaff av noe jeg bare kan beskrive som «sur maltlukt», selv om det var nytt for meg alt malt kan surne. Med vann dukker det opp typiske sherryfatstoner, dessverre de negative snarere enn de positive; brent gummi og svett lær.

Smak: Rått spritpeg pakket inn i lett bitter eik og rosiner eller svisker. Med vann finner jeg brent gummi på smaken også, og det er ikke noe positivt som veier opp.

Kommentar: For meg faller denne (pladask) i klassen «for ung sprit, for mye (sherry)fatpreg». Så vidt jeg kan bedømme er det ikke nødvendigvis noe galt med destillatet, så jeg smaker gjerne noe annet fra Millstone ved en senere anledning, men denne flasken spørs det om vi må bli kvitt ved å presse en dram på alle whiskydrikkere som kommer på besøk, jeg har i alle fall ikke lyst på mer.