Bunnahabhain Stiùireadair 46,3 %

Ny NAS-tapning fra Bunnahabhain som ble lansert på polet nå i mars (2018).

Nese: Sherrytoner, litt sykkeslange. Med vann dukker det opp hasselnøtter (særlig det brune innerskallet), mørk (bitter) sjokolade og appelsinmarmelade.

Smak: Brent gummi og sykkelslange. Rosiner og svisker. Mer brent-et-eller-annet på ettersmaken. Den blir mildere med vann, sherrytoner og tørket aprikos, noen bitre eiketoner og fortsatt litt gummipreg er det, men den føles langt mer balansert.

Kommentar: Etter å ha smakt den uten vann avskrev jeg den som overeika og om ikke direkte vond så i alle fall ganske uinteressant. Men med en god klunk vann oppi ble det en helt annen whisky. Ja, sherryfatspreget er der fortsatt, men det er mye annet å ta tak i også, og den klassiske brente gummien blir ett element i en interessant (og behagelig) sammensatt whisky i stedet for å ta helt overhånd. Absolutt godkjent, særlig med tanke på prisen, som er i «hverdagswhisky»-sjiktet.

Kjøpt på polet.

Glen Moray Peated 40 %

Nese: Søt bålrøyk med et hint av myr. Med vann blir det tydeligere at dette er ganske ung sprit, litt fusel blander seg med røyken, i tillegg dukker vaniljesaus opp.

Smak: Torvrøyk og kandissukker, furukvist i avslutningen. Fortsatt mest røyk med vann, men vanilje er det også plass til.

Kommentar: En ganske ukomplisert whisky. Helt grei hverdagswhisky for oss peatfreaks, men ikke verdt noe særlig mer enn de beskjedne noen-og-tjue pundene jeg betalte for den på Sainsbury’s i London.

Bergslagen Vätte 59,5 %

Nese: Søtt. Søt tørket frukt. Te med fruktsmak. Litt gummi. Med vann fudge, kandisert appelsin, kardemomme og nøtter.

Smak: Tørr eik, litt mot svidd gummi, men balanserer på rett side av grensen. Med vann får den innslag av røyk og noe krydder.

Kommentar: Sherry-fatet har gjort en bedre jobb med å kamuflere ung alder enn bourbon-fatet gjorde. Helt ok smak, og mye interessant på nesen.

Smakt på Dalwhinnie, Östersund.

Bergslagen Skogsrå 58 %

Nese: Eik, veldig vegetalsk eik, det lukter nesten torvrøyk. Vanilje. Med vann melis, tropisk frukt, gin-aktig og tobakk.

Smak: Ungt. Mye eik og vanilje, men også ganske rå sprit. Med vann blir den ganske gin-aktig.

Kommentar: Kan nok bli bra, men har «for mye fat for fort samtidig som spriten er umoden»-karakter nå.

Smakt på Dalwhinnie, Östersund.

Mackmyra Blomstertid 46,1 %

Nese: Kirsebæryogurt og litt eik. Med vann lukter det mer whisky. Eller i alle fall whiskyfat. Noe friskere treverk, muligens i retning einer, dukker opp. Vanilje gjør seg gjeldene. Men kirsebærene er fortsatt dominerende.

Smak: Ganske merkelig. Det smaker på sett og vis sherryfat – rosiner, sukater, tørket frukt generelt – men så dukker både kirsebæryogurt og bruspulver med bærsmak opp og roter til smaksbildet (uten at det nødvendigvis er negativt, altså, jeg har ikke konkludert ennå). Kryddertoner dukker opp med vann, pepper og noe i nærheten av karve. På ettersmaken finner jeg einer og mer bær.

Kommentar: En rar whisky. Det er ikke første gangen jeg sier det om en Mackmyra, og det blir neppe den siste. På sett og vis er den ganske god, men jeg tenker at den kanskje vil appelere mer til fans av whiskylikør enn singlemalt. Det er nesten så jeg føler for å helle av noen centiliter og løse opp litt sukker i dem og se hvordan det arter seg. Om jeg gjør det skal jeg rapportere tilbake. Ellers er vel konklusjonen at dette er en flaske det ikke blir noe problem å tømme, men som jeg neppe ville kjøpt en til av.

 

Arran Cream Sherry Finish 56,4 %

Tappet 2 februar 2006.

Nese: Kokte kirsebær, litt rosin og byggmalt. Med vann blir rosinen mer fremtredende, men det lukter også kake. Jeg blir sittende å tenke på en skuffkake jeg fikk en gang som hadde rosiner i seg, og sukker strødd på toppen før steking. Omtrent sånn lukter det.

Smak: Svisker, maltpreg, litt lær. Alkoholprosenten er merkbar. Mer behagelig å drikke med vann. Læret utvikler seg i retning lakris, men det smaker fortsatt mye malt og tørket frukt.

Kommentar: En veldig behagelig dram. God balanse mellom sherrypreg og malt.

Takk til Stian (tror jeg) for smaksprøven.

Laphroaig an Cuan 48 %

Nese: Lettrøkt fruktsalat, hermetisk aprikos (med et litt metallisk preg). Med vann blir det tydeligere røyk, men fortsatt fruktsalat.

Smak: Metallisk eller til og med plastpreget røyk. Mint eller noe sånt på ettersmaken. Med vann blir det røykeksplosjon. Ikke nødvendigvis negativt.

Kommentar: Denne er bare for Travel Retail, egentlig. Vel, jeg kunne nok godt finne på å plukke opp en flaske om den har fornuftig pris. Helt ok Laphroaig. Litt morsomt at denne og Brodiren oppførte seg helt motsatt med vann, denne livnet til, den andre døde litt.

Drukket på W1640 i Kaunas.

Laphroaig Brodir 48 %

Nese: Røyk (Laphroaigisk), mørke tørkede bær. Med vann mer grillet frukt, kanskje plommer, og formkake med frukt.

Smak: Røyk, betong- eller mursteinsstøv, jeg liker det. Med vann tapte den seg litt, fortsatt betongstøv, men mer nedsauset i røyken og ikke like wow.

Kommentar: Best uten vann. Veldig wow på smaken da. Tok seg litt opp igjen etter en stund med vann i glasset, men nådde aldri toppen igjen.

Drukket på W1640 i Kaunas, Litauen.

Kings County Chocolate Whiskey 40 %

Det er uklart for meg hva dette egentlig er. Produsenten kaller det jo «whiskey», men skriver på egne sider: «Kings County’s Chocolate Whiskey infuses our Moonshine with ground cacao bean husks from Mast Brothers Chocolate, whose factory is nearby.» Infused moonshine er da vitterlig ikke whiskey?

Nese: Sjokoladesaus med sprit. Vann gjør ikke noe annet enn å hente fram en litt uggen «ung sprit»-tone.

Smak: Cognackuler eller likørsjokolade av noe slag. Det vil si litt kjip, mørk sjokolade med sprit. Spriten dempes (naturlig nok) med vann, men ellers smaker det fortsatt kjip sjokolade, nå litt utvannet.

Kommentar: Jeg liker hverken cognackuler eller likørsjokolade. Å få den smaken i whiskyform hjalp ikke, om noe får jeg enda mindre lyst på sjokoladevarianten. Rett og slett helt udrikkelig.