Pub-til-pub: Lillehammer

Vi tilbragte to netter på Lillehammer i begynnelsen av sommerferien for å kunne ta med ungene på Hunderfossen. Det førte til en kveld per voksen til å utforske Lillehammers uteliv og ølutvalg. Arve hadde gjort research på forhånd, og identifisert to aktuelle steder (vel, tre, men Lillehammer bryggeri var ikke åpen mandag og tirsdag, som var de kveldene vi var der): Nikkers og Heim gastrobar. Førstnevnte har to avdelinger, en sportsbar med rimelig bra ølutvalg og en restaurantavdeling som lot til å være barnevennlig.

Mandag testet vi derfor Nikkers restaurant til middag. Der fikk vi voksne øl fra Austmann mens ungene fikk fargeblyanter og barnemeny med aktivitetshefte. Alle fikk mat de var fornøyde med og ungene fikk gassballong på vei ut døra. Helt ok sted å spise, ølutvalget var greit, men ikke fryktelig stort.

Heim gastropub
Heim gastrobar

Senere på kvelden tok jeg turen til Heim. Der drakk jeg en Ægir Skjeggjøld fra flaske, siden det ikke var noe av det som fantes på de 8 kranene som fristet akkurat da. Vel, 12 kraner, for å være nøyaktig, men 4 av dem var Heineken-kraner så de talte jeg ikke med. På de andre 8 fant man Nøgne Ø Blonde, La Trappe Trappist Quadrupel, BrewDog 5am Saints, Brewdog Punk IPA, Nøgne Ø Saison, Ægir IPA, Samuel Adams Boston Lager og Weihenstephaner. Flaskeutvalget var langt mer omfattende, de hadde blant annet hele tre ordentlige sidere. Maten var ok priset og luktet godt (jeg hadde jo allerede spist middag, så jeg testet den ikke).

Respektabelt utvalg på Heim
Respektabelt utvalg på Heim

Av sterkere saker talte jeg 50 skotske singlemalter og rundt 20 ymse (irsk, japansk, svensk, bourbon og blended).

Heim har en mat-og-drikkeklubb som heter Heimkunnskap, der de avholder smakinger med jevne mellomrom. Bor du i nærheten og ikke har fått med deg det bør du sjekke ståa, nå i august kommer for eksempel Martin Markvardsen på besøk.

Dessverre var jeg rimelig forkjølet, ellers hadde jeg nok blitt sittende på Heim og skrevet smaksnotater for whisky. Som det var ruslet jeg videre for å gå på sportsbar. Jadda.

Nikkers sport
Nikkers sport

På Nikkers Sport drakk jeg en Samuel Adams Boston Lager fra fat. Det de ellers hadde å velge i var Founders All Day IPA (riktignok for øyeblikket tom), Newcastle Brown Ale, Paulaner, Strongbow og Heineken (why, Lillehammer, why?) fra fat i tillegg til 20-30 flaskeøl. 5-6 singlemalter, inkludert Blair Athol Flora & Fauna 12 år av alle merkelige ting, tør jeg gjette på at den har stått der en stund? Hadde slikt vært lov i Norge hadde jeg kjøpt hele flaska med innhold for å ta med hjem, men den står altså der fortsatt (enn så lenge). Enkelt matutvalg hadde de også om man skulle ha behov for slikt; burgere, club sandwich og kyllingsalat.

Baren på Nikkers sport
Baren på Nikkers sport

Som sportsbar levde Nikkers (jeg hadde nær sagt dessverre) opp til navnet, det var skjermer på alle vegger, ikke mulig å sette seg slik at man ikke så en skjerm, og fotball (BRA vs KRI) på alle sammen. Men puben var tom, så ellers var det rolig, jeg begravde nesen i en bok (Funny Girl av Nick Hornby, anbefales på det varmeste) og ignorerte ukulturen.

Terassen til Nikkers restaurant til høyre, Blåmann kan skimtes til venstre ved fossen.
Terassen til Nikkers restaurant til høyre, Blåmann kan skimtes til venstre ved fossen.

Når vi satt på Nikkers restaurant tidligere hadde jeg lagt merke til et sted på andre siden av elva som kalte seg Blåmann Gastrobar. Uten de store forhåpningene ruslet jeg derfor dit. Alt jeg kan si er at jeg håper de satser på mat og eventuelt vin, for øl og sprit var det labert med. 3 Highland Park (inkludert 30-åringen, mulig de satser på bemidlede kunder?), 2 Macallan og 1 Laphroaig. Etter hvert oppdaget jeg at de hadde gjemt noen fler whiskyer på en mørk hylle, Lagavulin 16, blant andre og 5-6 amerikanere fantes også. Av øl var det Ringnes på fat (ikke Heineken, hurra!) og en fem-seks på flaske.

Blåmann
Blåmann

Interiøret ute ved baren var forøvrig litt… merkelig. Jeg fikk litt «posh hotellobby»-følelse. Det var i alle fall ingenting som inviterte til å sitte ved baren, så jeg trakk meg tilbake til et hjørne med boka mi. Jeg drakk en Franziskaner Dunkel Weisse, den var god, den.

Restaurantdelen på Bryggerikjelleren, det var et tilsvarende hvelv på andre siden av baren.
Restaurantdelen på Bryggerikjelleren, det var et tilsvarende hvelv på andre siden av baren.

Siden Lillehammer bryggeri dessverre ikke var åpent på mandager avsluttet jeg pubrunden med en tur innom Bryggerikjelleren. De hadde i det minste kult lokale. Bryggerikjelleren er egentlig en restaurant, men de har et område nærmest inngangen som egner seg bedre for å ta en øl eller to. Man måtte dessuten vente på å bli vist til et bord, noe som var lite gunstig for meg, for siden jeg kom alene lagde jeg for lite lyd og ble ikke oppdaget før det kom et selskap på tre som stilte seg i kø bak meg og snakket sammen. Ellers kan man konstantere at de bør korrekturlese menyen sin før de får ilske kunder, for i menyen sto det «Brooklyn Dark Lager», mens det jeg fikk servert var en standard Brooklyn Lager. Jeg mistenkte det, så jeg ble ikke fryktelig fornærmet, men ørlite skuffende var det jo.

Ghostly Brooklyn lager.
Ghostly Brooklyn lager.

Etter Bryggerikjelleren avsluttet jeg pubrunden. Anbefalingen til dere andre må bli å holde dere til Nikkers og Heim – og Lillehammer bryggeri, selvsagt (onsdag til lørdag). Dit skal jeg en annen gang.

For å vise at jeg ikke var helt urimelig når jeg håpet at Brooklyn Dark Lager var et nytt øl for meg.
For å vise at jeg ikke var helt urimelig når jeg håpet at Brooklyn Dark Lager var et nytt øl for meg.

Lillehammer Bues Stout 4,7%

Siste øl i kottet fra Lillehammer Bryggeri er deres stout. Flasken har stått litt lenge (gikk ut på dato 03.02.15 / Batch #12/14), men av erfaring er best før datoen på en del stouter heller en best etter dato – lav alkoholstyrke derimot kan dog være et faretegn.

Ølet er oppkalt etter Erik Bue som var oppfinner av rang i Lillehammer på 1800-tallet, han var også ansvarlig for å bygge Lillehammer Brenneri og Bryggeri i 1847.

LillehammerBuesStoutAMLFarge: Mørk, mørk rødlig brun. Så nær svart man kan komme. Solid skumtopp med fin skittenbrun farge. Rimelig ivrig skum, men det kom ut av flaska i et bedagelig tempo.

Nese: Sjokolade er det som dominerer. Lett hint av innstengt kjeller langt der bak sammen med en kaffeaktig tørrhet.

Smak: Lett og sødmefylt med preg av lys sjokolade, røde frukter, vanilje og litt sitrus.

Konklusjon: En lettdrukket stout. Grei og god uten å imponere.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (59,90 / 50cl)

Lillehammer Bryggeri Hammonds Pils 4,7%

I mai i fjor ble det kjent at Lillehammer Bryggeri skulle begynne med flasketapping. Bryggeriet startet selv om med brygging i 2006 på røttene av det orginale Lillehammer Bryggeri som Ringnes la ned i 1983 (etter en over 130 år lang bryggerihistorie).

Hammond Pils er oppkalt etter Frederik Hammond som i 1755 opprettet en kopperfabrikk på stedet der dagens bryggeri ligger. Min flaske er av batch #17/14.

LillehammerHammondPilsAMLFarge: Gylden med et massivt, hvitt skumhode som raskt legger seg og bortimot forsvinner.

Nese: Sitrus med en lett maltsødme liggende bak. En viss gjærkarakter henger også igjen – og ikke bare grunnet bollebaksten som foregår på kjøkkenet.

Smak: Lett og syrlig aroma som går litt i retningen besk lime. En viss sødme er å spore. Noen krydderier blandet med gjær og et lett humlebitt befinner seg også i glasset.

Konklusjon: Tror nok absolutt denne hadde vært bedre i blodfersk utgave enn på en flaske som har stått et halvt års tid (eller deromkring). Som smakt i dag er det en grei pilsner men blir litt for flat, sikkert på grunn av den voldsomme kullsyrefrigjøringen ved åpning og helling (det smalt godt, men skummet ikke over).

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Ukas Ølnytt #1

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk har en i en god tid drevet mikrobryggeri som har produsert Røros-ølene på fat for lokal distribusjon. Flaskeøl har blitt produsert hos Atna Bryggeri, som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk eier en liten del av. Nå skal det bygges et fullskala bryggeri i et nytt næringsbygg i Havsjøveien. Brygging er planlagt å begynne i oktober. Arbeidets Rett har hele saken.

Dale i Sunnfjord har lenge vært stedet i regionen for de som er glad i godt øl, Fossen Bryggjeripub åpnet for to år siden og har kunnet tilby tilnærmet egenprodusert øl i tillegg til 150 forskjellige øl på flaske. Men det er vanskelig å få nordmenn til å gå ut uten om fredag-lørdag og særlig for å nyte et glass alkohol eller to i rolige former. 20.august er det dessverre slutt for puben, melder Firda. Driverene skal nå flytte til Skedsmokorset der de nå leter etter passende lokaler for å drive videre i.

I Bergens Tidene har Øyulf Hjertnes skrevet en liten kronikk om Espen Lothe og Kinn Bryggeri med tittelen «Den usannsynlige suksessen«.

Lillehammer Bryggeri har lenge brygget øl for salg i sin egen bar i Lillehammer sentrum, men nå er bryggene også å finne på flaske slik at flere kan få sjansen til å nyte ølene. Dette melder Lillehammer Byavis.

Mange medier, deriblandt Ølportalen, melder om at økningen i antall mikrobryggerier har gitt en manko på humle. Det er særlig humle fra USA og New Zealand kan bli et problem da disse brukes til IPA og andre humledrevne øl. Kanskje en gjenoppliving av de mer maltdrevne ølene er på trappene?

Bryghuset Braunstein i Køge utenfor København skal åpne et opplevelsessenter på Søndre Havn der de i dag har bryggeri og destilleri. Det er den nåværende lagerbygningen som skal renoveres og bli til et senter for øl, whisky, kunst, kultur og opplevelser.

Svenskenes Systembolag holder i disse dager på å legge om ordningen for lokale varer. Dette har ført til en del forvirring og oppstyr i svenske ølkretser. Portersteken har skrevet en sak som oppklarer det meste.

NRK Buskerud har vært en tur innom Haadbryggeriets Ølfestival før åpningstid på fredag.