Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nok et øl fra Strandas stolthet, og da snakker jeg ikke om Grandiosa.
Brown Ale skal være en klassisk variant av den engelske typen.
Farge: Brun, ganske lys.
Nese: Sjokolade, lysbrent kaffe og en svært lett preg av frisk humle.
Smak: Lett og ikke alt for komplisert. Lette og liflige smaker i anslaget med malt, sjokolade og litt lær. Maltpreget kommer krypende sammen med litt bitterhet.
Konklusjon: Et lettdrikkelig og godt øl for sosiale lag.
Austmann har tatt Norge med storm, og selges over det ganske land. Northumberland var et av de første ølene de lanserte og hadde vel sin debut under Bryggerifestivalen i Trondheim 2013.
Dette er en klassisk engelsk Brown Ale. Første gangen jeg stakk nesa i et glass Northumberland var hjernen min allerede på vei til nord-England. Det er Fuggle og Magnum som er humlesortene og sju forskjellige maltsorter, der Maris Otter Pale Malt står for over 75% av totalen. Den komplette oppskriften er faktisk å finne på Norbrygg-forumet: Norbrygg-Austmann Northumberland.
Farge: Dyp brun. Lett ufiltrert.
Nese: Rik, tørr duft av kaffe, nøtter, mørk sjokolade og bittelitt frukt.
Smak: Klassisk engelsk brown ale. Mye malt, sjokolademalten er særdeles til stede. Nøtter, lakris og en lett overmoden fruktkompott.
Konklusjon: Fortsatt en favoritt. Visse variasjoner fra batch til batch er å forvente i småskalaproduksjon. Mener å huske at sjokomalt-smaken var med diskret i tidligere batcher.
Ikke det enkleste eller mest informative navn på et øl jeg har kommet over. Noen har også kommet med kommentarer av en koffert-aktig karakter.
Brygget er et samarbeidsbrygg med Against the Grain Brewery, fra Louisville i Kentucky, USA. I løpet av bryggeprosessen utfordret en kentuckyaner, Sam, en dane, Jacob, til en pølsespisekonkurranse – og da ikke med Gilde grillpølser, her var det gourmet pølser med tilbehør. Vinneren ble visstnik hjemmefavoritten.
Brygget de endte opp med var en Imperial brown Ale med Pale-, Chocolate-, Biscuit-, Melanoidin- og Brownmalt i tillegg til Herkules, Tomahawk, East Kent Golding, Simcoe og Cascade på humlefronten.
Farge: Dyp brun med solid mengde sedimenter (flasken er ikke oppbevart særlig rolig de siste dagene).
Nese: Sjokoladepudding, lysbrent kaffe, lettbrentt malt, vanilje og littrosiner og annen tørket frukt.
Smak: Tørr, syrlig, overraskende tynn. Syrligheten holder fram og dekker litt over de dype smakstonene av kaffe, lakris, lær, sjokolade og chili som vil ut og leke. Etter en stund dempes syrligheten og de mørke smakene danner et lett, dyptmog harmonisk smaksbilde.
Konklusjon: Syrligheten forstyrret litt for meg. Ikke i toppklasse, men bevares et godt brygg.