Sommerøl i Norge er i all hovedsak en lys lager som er tynnere, mer smakløs og muligens litt friskere enn bryggeriets ordinære pils/lager. I år har Nøgne Ø dratt strikken en smule lenger da de kom med fire separate sommerøl.
Tre av ølene er kommet til verden som en del av bryggeriets frihetsrunde der bryggerne selv får bestemme hva de vil brygge, mens det siste er et samarbeidsøl med spanske Naparbier.
Session IPA 4,7%
Dette er samarbeidsølet som kom til verden etter at Nøgne Ø fikk besøk av Naparbiers Juan A. Rodrigues Pineda. Dette var en gjenvisitt etter at Kjetil Jikun i fjor var i Spania og brygget Black Rain. Han fikk gå igjennom humlelageret og endte opp med en Session IPA utelukkende brygget med humle fra New Zealand (Wakatu, Kohatu og Dr. Rudi). Hvete, havre og byggmalt er gått i mesken.
Farge: Gylden og uklar med en solid skumtopp.
Nese: Lett og fruktig med tropisk preg. Et godt kornpreg som gir en god kontrast til frukten.
Smak: Litt vannaktig fruktighet med et solid, men ikke overdrevet humlepreg.
Konklusjon: Et klassisk lett og fruktig øl med en typisk aroma av New Zealand men likevel rimelig erketypiskt Nøgne Ø.
Rabarbrablonde 4,5%
Denne er det Paul Arvid Håstø som står bak. Han ville ha noe syrlig til en varm sommerdag og derfra var ikke tanken på rabarbra langt unna.
Farge: Uklar halmgul med en hyggelig, hvit skumtopp.
Nese: En viss syrlig fruktighet er det men den er til dels skjult av en innestengt (og muligens lett muggen) kornkarakter. Ikke den mest fristende duften jeg har vært borti.
Smak: God syre til og begynne med, men så kommer det en smak av slanga Cheez Doodles-partikler som forstyrrer en hel del.
Konklusjon: Et godt øl hadde det ikke vært for at noen hadde tømt bunnslammet fra Cheeze Doodles-posene som hadde blitt liggende etter 17. mai-helga.
Sourweisse 3,5%
Rolf Tore Vik har lenge hatt lyst til å brygge en berlinerweisse og nå bød sjansen seg. Det er visstnok ikke en typeriktig varianten, med hr. Viks tolkning av arten.
Farge: Lys strågul, med tynn og elegant skumtopp.
Nese: Lett og nær nøytral med små hint av den syrligheten brygget lover.
Smak: Et lite syrlig annslag lover godt men dabber bort og etterlater seg en smak av brødskive med syrlige drops.
Konklusjon: For daff for meg. Mer syrlighet, ja takk.
Strandhogg 4,0%
Rune Karlsen er mannen bak dette ølet og han beskriver det følgende: «Tenk deg en varm dag. Det er stille. Du kjenner en svak bris av sjø. Solen steiker. Du lukker øynene og tar en slurk…» Nå sitter jeg i Trondheim så varme dager er det ikke mange av. Stillheten er det også så som så med. Sjøen er litt langt unna og sola er ikke den mest hyppige gjesten i regionen. Men vi lar det stå til likevel.
Farge: Den er mørk rød, med et tynt rosa skumlokk.
Nese: Bjørnebærsyltetøy med saltkaramell.
Smak: Syrlig og frisk bjørnebærpreg med et lite sitronmarmeladepreg. Hint av salt i form av saltkaramell er også der bak.
Konklusjon: Selv om jeg hverken har varme, sol, sjø eller stillhet å by på når jeg sitter å smaker på denne er det aftenens vinner. Frisk og med et morsomt hint av salt.
Innkjøpt: Samtlige er kjøpt hos Gulating inne på Mathall Trondheim.
