Stikkord: julekalender

Julekalender 2018 luke 23

Nese: Noe frukt, litt aceton, eller muligens heller marsipan. Med vann forsvinner noe av løsemiddelpreget, men det som er igjen er ganske anonymt.

Smak: Eik, men en litt skarp, grønn en. Jeg får av en eller annen grunn assosiasjon til gammeldags trykkimpregnert tre. Det blir ikke noe særlig bedre med vann, mer bitterhet og et hint av lakris, men fortsatt dette underlige trepreget.

Kommentar: Antar det er eks-bourbon, dette også. Jeg er fristet til å tippe ikke-skotsk og kanskje et litt kreativt fat? Om det er ikke-skotsk formoder jeg at alderen er under ti. Og 50+ i styrke. Jeg synes ikke det er noe videre godt, uansett hva det nå er.

Fasit: Mannochmore 1977, tappet av Cadenhead. Akk, ja, jeg er glad jeg ikke tok sjansen på en flaske av denne. 37 år, så jeg var et stykke unna… Ikke traff jeg på styrken heller, 49,4 % er jo ikke 50+. Helbom på alt utenom at det VAR eks-bourbon.

Julekalender 2018 luke 22

Nese: Plommesysltetøy og vanilje. Med vann dukker eik opp, og noe som minner meg om granskudd.

Smak: Plommer, eik, noe mintaktig. Med vann forsterkes minten, men snur mer mot eukalyptus og får følge av vanilje.

Kommentar: Dette var godt. Jeg er nesten 100 % sikker på at det er eks-bourbon med litt alder, 20+? Igjen tror jeg den ligger på rundt 55 % i styrke. Jeg tenkte Campbeltown først av en eller annen grunn, men heller etterhvert mer mot Lowland, det er noe «clean-cut» over den.

Fasit: Single Malt Irish Whiskey 1991, tappet av Rolf Kaspar for Hotel Essener Hof. 54,6 %, 24 år gammel og eks-bourbon. Ikke så gæ’ernt. Irsk og Lowland har jo noe til felles.

Julekalender 2018 luke 21

Nese: Grapefrukt, støvete eik. Med vann vanilje og urter.

Smak: Varmt treverk (badstue), vanilje. Mer sødme med vann, men egentlig smaker det mest «generisk maltwhisky».

Kommentar: Helt greit, men litt kjedelig. Fatstyrke, dvs. top-end av femtitallet. Ikke veldig gammel, 10-ish? Og… Glen-whatever?

Fasit: Chichibu On the Way. NAS og 55,5 %. Den har jeg jo faktisk smakt blindt før.

Julekalender 2018 luke 20

Nese: Litt eik og tørket frukt, men mer… alger? Tang? Et eller annet som får meg til å tenke på fuktig vegetasjon, i alle fall. Etter en stund i glasset dominerer svisker og et hint av kaffe. Vann forsterker sviskene og kaffen, men henter også fram litt gummi.

Smak: Det fargen skulle tilsi gjorde seg gjeldende på smaken. Tørkede røde bær, rosiner og svisker. Eik. Bitter sjokolade. Litt gummi/svovel.

Kommentar: Rimelig sterk, tror jeg, 55+? 99,9 % sikker på at dette er et eks-sherryfat. Og ikke fryktelig gammel, tror jeg. Rundt 10 eller noe sånt? Ville tippet Speyside, men det er vanskelig å si noe mer spesifikt. Gummipreget er ikke sterkere enn at jeg kan leve med det, så dette er slett ingen dum kandidat til julewhisky.

Fasit: Glen Moray, det hadde jeg nok ikke kommet på å tippe på, nei. Og omtrent dobbelt så gammel som jeg trodde: destillert i 1981, tappet i 2001, 19 år gammel. Ellers var det ikke så gæ’ernt, sherry butt og 57,7 %.

Julekalender 2018 luke 19

Forkjølelse og blindsmaking er en dårlig kombinasjon. Men nå tror jeg kanskje nesa er på stell igjen. Luke 13 til 18 får jeg ta etterhvert, men i dag er det den 19.

Nese: Noe jeg etterhvert identifiserer som lett torvrøyk, litt løsemidler og noe tropisk frukt. Med vann tenker jeg branntomt. Det er sot, men det er en del annet rart også, ting som ikke nødvendigvis skulle ha luktet brent.

Smak: Tydeligere røykpreg, men også… messingpuss? Noe sånt. Skarpere røyk med vann.

Kommentar: Nei. Det er ikke alltid det at jeg er peatfreak gjør at en røyka whisky automatisk faller i smak. Dette synes jeg ikke var noe godt i det hele tatt. Og hva det er? Nja. Relativt ungt, under ti år, sannsynligvis rundt 55 % eller noe sånt og eks-bourbon, og fra… vel, et eller annet sted. I Skottland kanskje til og med, men jeg er ikke sikker.

Fasit: Glenglassagh 2009 tappet for NMWL Forum, visstnok. 7 år gammel, 54,7 %.

Julekalender 2018 luke 12

Nese: Her er det både tørket frukt og vanilje. En del fatpreg, noe som minner om tobakk, og et hint av anis. Med vann formkake med rosiner i og så plutselig tropisk frukt.

Smak: Planker, vanilje og shortbread. Mer treverk med vann.

Kommentar: Min første tanke er first-fill bourbon, men det kan forsåvidt være en blanding av fattyper. Noe vil ha meg til å si Glenlivet, så da sier jeg det (og skylder på forkjølelsen om det er skivebom).  Fatstyrke, vil jeg tippe, og midt i tenåra? Mer spennende på nesa enn smaken, men mye bedre enn det høres ut med så mye tresmak.

Fasit: Glen Moray 1991 Mountain Oak. First-fill, ja, men uklart om «mountain oak» har hatt bourbon i seg først? Jeg lener mot ikke. I så fall er jeg svært overrasket (for ikke å si direkte sjokkert) over at den er såpass god. 60,5 % og 12 år gammel.

Julekalender 2018 luke 11

Nese: Førsteinntrykket er veldig vanilje. Etterhvert finner jeg også eik/treverk, grapefrukt og druekjerner. Med vann pæreis og shortbread.

Smak: Mye sprit, vanilje først som går over i treverk/badstue og hasselnøtter. Med vann får jeg inntrykk av eukalyptus eller noe sånt.

Kommentar: Styrke på 55 % pluss, tror jeg, og 99 % sikkert delvis eks-bourbonfat, men det er noen rare greier der som får meg til å lure på om det kan være noe kreativ finish inne i bildet. Men så dukker eukalyptusen opp og jeg konkluderer med kanskje et rent bourbonfat med litt alder i stedet? 20-og-vel-så-det? Men hvor det er fra? Se det. Kaaan det være Northern Highlands?

Fasit: Tomatin 1990, tappet på destilleriet. Tomatin er vel heller Southern Highlands, men det får være. Destillert 24. september 1990, tappet i 2017, og altså 27 år. 54,4 %, så jeg var en smule for ivrig. Faktisk så ivrig at jeg glemte å nevne at jeg synes den var riktig så god, uvanlig god til å være såpass gammel.

Julekalender 2018 luke 10

En begynnende forkjølelse er en smule forstyrrende, men jeg tror nesa er ok fortsatt. Og alle vet jo at whisky er det beste som ikke hjelper mot forkjølelse.

Nese: Uggent og litt mye fat (svovel). Svart te med bærsmak («Four red fruits»). Blir ikke noe særlig bedre med vann.

Smak: Ganske mye eik, tendenser til svidd gummi. Noe tørket frukt, sukater, kanskje? Svidd, bitter eik på ettersmaken. Heller ikke smaken blir bedre med vann.

Kommentar: Ikke en whisky etter min smak. Sannsynligvis en eldre tenåring (men kan også være ung sprit forsøkt kamuflert med overaktivt fat), 46 % eller deromkring. Opplagt mest eks-sherryfat. Det er fristende å si Speyside igjen, men dette kan jo være hvor som helst fra.

Fasit: Litt nord for Speyside: Dalmore 18 år. Bare 43 %, og en blanding av amerikansk eik og sherryfat. Ja, der sparte jeg de penga.

Julekalender 2018 luke 9

Nese: Torvrøyk, sitrondrops, sevje. Torven blir mer framtredende med vann, og det lukter solvarm skogsbunn. Det er også noen tendenser mot tropisk frukt.

Smak: Sot, torvrøyk, jernbanesviller. Mer av det samme med vann.

Kommentar: Nam! Jeg er uhelbredelig peatfreak, er jeg redd. Dette traff midt i blinken i kveld. Men hva det er? Vel, sammsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis relativt ungt, under 10? Eller til og med NAS?  55 % +, tror jeg også. Nesten helt sikkert Islay (selv om man aldri kan være sikker nå til dags), og jeg vil til sørkysten, og da enten Laphroaig eller Ardbeg.

Fasit: Ardbeg Perpetuum. Jeg overvurderte styrken litt, for den er bare 47,4 %, men ellers må jeg vel si meg ganske fornøyd. Jeg er til og med enig med meg selv om hvor god jeg synes den er, ser jeg.

Julekalender 2018 luke 8

Nese: Rosin, svisker og tørket aprikos. Tobakk og svidd tønne. Svidd gummi med vann, tendenser mot sykkelslange.

Smak: Tørket aprikos, sherry og eik. Hint av svidd gummi. Det er ikke lenger hint når jeg har hatt oppi vann, det er utrop med minst tre utropstegn. Det er vanskelig å smake noe annet.

Kommentar: Denne har ligget litt for lenge for min smak, men det var vel kanskje ikke noen bombe. Eks-sherry, 50 % +, sannsynligvis 15+ og… Speyside igjen? Glen-whatever igjen?

Fasit: Glen Moray 1995, tappet av destilleriet. Oloroso sherryfat og 59,6 %, men bare 13 år. Ikke helt fulltreffer, men mye nesten-riktig.