Highland Park Cask Strength Edition 56 %

Dette er en Highland Park tapning som ble lansert eksklusivt for Sverige i 2013, på halvflasker. Det er en NAS og den har vært lagret utelukkende på europeiske sherryfat. Den er fortsatt bredt tilgjengelig og koster 299,- SEK.

hp_csNese: Melkesjokolade, brent eik og fløteis. Styrken er veldig tydelig merkbar uten vann. Med litt vann tilsatt kan jeg stikke nesa lenger ned i glasset og finner tørkede appelsinskiver, honning og gammelt, tørt lær. Litt lakris og et mildt blaff av menthol. En skvett til med vann og den utvikler plutselig et behagelig blomstrete preg. Litt søt syrin krysset med røsslyng.

Smak: Hint av røyk, brent eik og også et hint av brent gummi. Med vann kommer grillet appelsinskall og urter, og gummien forsvinner. Det ligger et streif av røyk i bakgrunnen og lurer.

Kommentar: Kanskje en kandidat til reisedram i sommer? Det er en meget habil brukswhisky, den når ikke de store høydene, men til gjengjeld kan man drikke dram etter dram uten å bli lei, og 35 cl er et hendig format.

Highland Park Hjärta 12 år 58,1 %

Hjärta var en spesialtapning kun tilgjengelig på destilleriet og i de nordiske landene.

hp-2

Nese: Treverk og appelsinmarmelade. Gule epler. Vann gir meg noe blomstrete, men også mørk sjokolade og sitron.

Smak: Lett parfymert, eik, appelsinsyltetøy. Mørk sjokolade på ettersmaken. Vann forsterker eika og henter fram korn, eller helst kli.

Kommentar: Treffer meg ikke midt i hjertet, men det er ingen dårlig whisky. Utenom at den er fatstyrke, som er et pluss, vet jeg ikke om den er noe spesielt mye bedre enn standard 12-åring fra Highland Park. Men den har finere innpakning, da.

Highland Park 12 år ganger to

Parallellsmaking av gammel versjon av Highland Park 12 år, tappet på åttitallet, styrke 43 %, mot dagens versjon av Highland Park 12, som også holder 43 %.

Highland Park 12 år 80-talls til venstre, Highland Park 12 år 2013 til høyre
Highland Park 12 år 80-talls til venstre, Highland Park 12 år 2013 til høyre

Farge: Gammel versjon er definitivt mørkere enn ny. De er vel uansett farget med E150 begge to, så farge har egentlig lite å si.

Gammel versjon

Nese: Søtt trepreg, voks eller plastelina, melkesjokolade, plomme i madeira og aske blandet med kornstøv. Vann gir litt mer sitrus, sitron og sitrongress, men også en annen urt. Timian?

Smak: Plastelina, appelsinskall og appelsinmarmelade, honning.

Ny versjon

Nese: Trepreg, men ingen sødme. Litt karrig vegetasjon, einertrær og ikke-blomstrende lyng. Etter en stund i glasset litt fusel, rett og slett, men det forsvinner med vann og fram kommer sitrus og et bittelite hint av røyk. Etter enda mer tid i glasset finner jeg plutselig krumkaker.

Smak: Røffere i smaken, eik og tørket krydder av noe slag. Appelsinmarmelade på ettersmaken. Med vann dukker sjokoladen opp, men mørk og bitter er den. Noe sitron også på smaken.

Kommentar: Det er interessant at de er så forskjellige, men at det er likhetstrekk likevel, for eksempel at begge reagerer på vann med å slippe sitruslukt. Den nye virker yngre, og det kan nok være negativt for mange, dessuten mangler den helt det vokspreget jeg fant på den gamle. For noen som elsket den gamle tolvåringen kan nok den nye virke helt feil, men jeg tror faktisk jeg foretrekker den nye. Jevnt er det uansett. Begge er utmerkede standardwhiskyer, men ingen av dem høster ti av ti poeng. Jeg blir ikke lei meg om du serverer Highland Park 12 år (samme hvilket tiår du kjøpte flasken), men på steder med godt utvalg er det sannsynlig at jeg ser meg om etter noe mer spennende.

Takk til Morten og Håvard for smaksprøvene.

Talisker 30 år 57,3 %

Diageo Special Release 2010.

Nese: Frukt, pære, pepper.

Smak: Fat, brent gummi. Med vann dukker krydderet opp.

Kommentar: Balanserer på grensen mellom «for mye fat» og «ok», og er nok litt for langt på feil side til å bli noen vinner for meg. (Like greit, forsåvidt, prisen tatt i betraktning.)

Talisker Distillers Edition 45,8 %

Nese: Toffee. Med vann blir det karamell og pepper, med mye vann dukker malten opp.

Smak: Brent karamell, malt med mye vann.

Kommentar: Ganske søt til Talisker å være, muligens for søt. Litt for endimensjonal til å score spesielt høyt, men god og lettdrikkelig.

Arran Sherrycask 1998-2014 cask no 43 54,2 %

Destillert 19. jan 1998, tappet 10. feb. 2014.

Lukt: Vanilje, sitrus og florale toner. Kanel og muskatnøtt med vann. Etterhvert også grønne epler.

Smak: Vanilje og sevje. Litt bitrere med vann, men også mer dybde. Et hint av sigarrøyk og noe krydder.

Kommentar: Fantastisk nese, god smak, litt bitterhet på ettersmaken trekker ned, men alt i alt en knallgod whisky og ganske perfekt på en varm trøndersk forsommerkveld. God kandidat til årets sommerwhisky.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Jeg hadde aldri gjettet på at dette var en eks-sherry, men ser jo at krydderet på lukta og sigarrøyken på smaken kunne vært clues i den retningen.

Talisker 10 år 45,8 %

Nese: Lett røyk, honning, grønne epler, litt aceton. Med vann får jeg litt unoter og i tillegg menthol.

Smak: Røyk, kirsebær, tørket aprikos, eik, honning. Mye honning på ettersmaken. Vann gir unoter på smaken også. Mye menthol og en dæsj chili etter en god stund i glasset.

Kommentar: Best uten vann.

Smakt blindt. Det er andre gang jeg får Talisker 10 blindt og virkelig IKKE kjenner den igjen (og i tillegg synes det smaker litt uggent). Det vil si, første gang var det egentlig ikke blindt, for det var jeg som organiserte blindsmakingen, men både jeg og min medarrangør lurte på om vi kunne ha forvekslet flaskene fordi vi ikke kjente igjen whiskyen slik vi husket den. Kan det være noe med helt nyåpnet flaske og såkalte volatile alkoholer som gir unoter, men som forsvinner etter en stund? Dette må det helt klart forskes mer på.

Arran Machrie Moor 4. utgave 46 %

Nese: Svakt røykpreg, litt frukt (appelsin? melon?), generelt lite lukt.

Smak: Furu, karve, litt akevittpreg. Med vann får den mer parfymepreg, jeg tenker på mormors Fenjal-såpe og noe vegetalsk-luktende oppvaskmiddel.

Kommentar: Det smaker ikke vondt, tror jeg, men det smaker heller ikke whisky.

Smakt blindt. Jeg tippet Kilkerran på grunn av akevittpreget.