Jura Superstition 43 %

broom_owf14-1
They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery

Nese: Litt sur røyk, fusel, malt. Røyken er sur høyt i glasset og søtlig, kakeaktig om du lukter nede ved kanten. Med vann får jeg klare assosiasjoner til brownies.

Smak: Sitronformkake, lett røyk og banankaramell. Vann gir den pepperpreg og pepperkakepreg.

Kommentar: Definitivt drikkelig. Jeg blir ikke helt venner med nesen, men det er utrolig forskjell på hvor i glasset det lukter hva.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Arran 1996-2011 sherry cask 54,1 %

Fat nummer 1973, destillert 11.12.1996, tappet 31.03.2011.

arran_sherryask1973

Nese: Eplekompott med kanel, mørk sjokolade, duftende roser. Med litt vann lett myntepreg, appelsinskall, jasmin og sitron.

Smak: Eik og epleskall, honning, svart pepper og mørk sjokolade. Mer sjokolade med vann, appelsinmarmelade og laubærblad.

Kommentar: Nok et strålende sherryfat fra Arran. Føyer seg inn i rekken som forkynner løp og kjøp (selv om akkurat dette ikke har vært tilgjenglig i Norge, flaska er kjøpt på destilleriet, men de fatene som har nådd polet har vært like gode).

Takk til Bjørn for smaken.

Arran Bourbon Cask 1996 Cask # 1038 56,1 %

Destillert 21. august 1996, tappet 26. april 2005, flaske 158 av 240.

arran_bc_1038Nese: Malt, hint av mentol og einerbær. Etter en stund i glasset dukker syrlige bringebær opp. Vann henter fram svart pepper og syrlige pærer og et hint av frukttyggegummi.

Smak: Malt, Vademecum, eikebitterhet. Vann demper Vademcumen og henter inn noe vegetalsk.

Kommentar: Jeg kan ikke huske at den hadde så mye urte- og krydderpreg før, også denne flaska har stått under halvfull en stund, men her føler jeg at det kanskje er en forbedring heller enn det motsatte. Veldig god – og spennende – lukt, litt kjedeligere på smak.

Highland Park 1989 22 år van Wees 46 %

Destillert 4. desember 1989, tappet 1. august 2012, lagret i en sherry butt med fatnummer 11854, som ga 660 flasker.

Nese: Kirsebær og eik. Med vann: Honning, sitron og lyng. Et streif av røyk.

Smak: Hint av røyk, søt eik, lakris.

Kommentar: Now we’re talking. Et godt fat som demonstrerer hvor bra Highland Parks destillat kler sherryfat.

Takk til Daniel for sample.

Highland Park 18 år Duthies Cadenhead 46 %

Nese: Smørkaramell og gummi. Med vann får jeg ganske gummiaktig lakrishubbabubba.

Smak: Gummi. Sånne ballonger som smaker så mye gummi at du nesten ikke klarer å blåse dem opp. Vann gjør fint lite for å hjelpe.

Kommentar: Udrikkelig. Med nok vann dempes riktignok gummipreget såpass på både nese og smak at jeg kunne drukket den opp, men det dukker ikke opp noe annet i stedet, så jeg sitter i grunnen igjen med utvannet gummismak, og det er ikke verdt det.

Takk (tror jeg) til Daniel for sample.

Highland Park 18 år 43 % (gammel utgave)

Dette er 18-åringen i gammel utgave, fra før Highland Park pusset opp standardrangen sin for noen år siden. Om jeg får tak i en sample av den nye skal jeg kjøre en tilsvarende sammenligning som for 12-åringen.

hp_18Nese: Overraskende mye sprit. Eik og lyng. Etterhvert tørket frukt. Med vann kjenner jeg røyken, men får også kokesjokolade og litt skog.

Smak: Eik, tørt treverk, tørkede tranebær. Med vann dukker røykpreget opp på smaken også, og noe vegetalsk  – mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Dette er en klassiker. En gang et godt kjøp, prisen var slett ikke avskrekkende for en 18-åring og du fikk en knalldram. De som husker lenger tilbake mener den enda eldre utgaven var enda bedre, det er godt mulig, men jeg nøyer meg med å være litt nostalgisk angående denne.

Highland Park Dark Origins 46,8 %

Highland Park lanserer en ny whisky ved navn Dark Origins. I følge pressemeldingen er den «inspirert av den listige ånden og modige personligheten til grunnleggeren, Magnus Eunson.»

Magnus var ganske riktig en listig sjel. Han jobbet i kirken på dagtid, men som smugler om natten, og har blitt assosiert med starten til Highland Park som destilleri, selv om historien på destilleriets hjemmeside er mer forsiktig i sine utalelser enn pressemeldingen om Dark Origins.

Uansett er en ny, bredt tilgjengelig tapning av Highland Park interessante nyheter. Det eneste som har dukket opp på nett om tapningen før pressemeldingens publikasjonssperre utløp 00.01 første juli – altså i dag – er etikettdesignet som var kommet The Whisky Ledger i hende.

hp-dark-originsDark Origins holder ganske riktig 46,8 %, er ikke kuldefiltrert og ikke fargejustert og det er benyttet en god andel førstegangsbruk eks-sherry tønner i lagringen, dobbelt så mange som for 12-åringen. Det kan kanskje være nødvendig, siden vi snakker om en tapning uten aldersangivelse, en NAS, og sherryfat kan brukes for å kamuflere mye rart, blant annet ung whisky.

Jeg har vært heldig nok til å få en smak av Dark Origins, og her er mine smaksnotater:

Nese: Melkesjokolade, fudge, nytent fyrstikk og ganske subtil røyk. Varmt tre og krydder, jeg tror det er spisskumin som kommer nærmest. Nesa blir mindre søt etter en stund i glasset og gir mer syrlige og fruktige toner, som forsterkes med vann. Syrlig mango? Med vann trer også sherryfatet tydeligere frem og jeg kan lukte brent fyrstikk og lær, men også grillet kjøtt, spareribs?

Smak: Overraskende lite søt. Aske, lyng og sitron. Litt svovel. Vann åpner for fatpreg her også, tørr sherry, brent eik og gammelt lær. Røykpreget er tydelig, men ikke overdøvende.

Kommentar: Denne kommer mange til å like. Noen vil bli skuffet over mangelen på sødme, men jeg er positivt overrasket i så henseende. Jeg smakte den opp mot Arran sherrycask (sherry øywhisky mot sherry øywhisky) og likte den faktisk enda bedre da enn når jeg først prøvde den. Dark Origins slår ikke den ganske suverene enkeltfatstapningen, men den er god også i kontrast mot den, og noe mye mer kan man ikke forlange av en NAS. God kandidat til fast inventar i skapet for kosedram og «noe å ta med i festlig lag».

Dark Origins vil bli rullet ut internasjonalt fra og med nå, og for å skape litt blest skal Highland Park ha The Dark Expedition i andre halvdel av august. Jeg har blitt invitert til å være med, og siden jeg liker seilbåter nesten enda mer enn jeg liker whisky satte jeg saker og ting i sving for å rydde kalenderen. Båten er ikke full ennå, er du lysten på en seiltur på Nordsjøen kan du følge instruksjonene i dette innlegget hos whiskynyt.dk.

Addendum: Da har Highland Park skrevet om tapningen på egne sider, og man kan se endelig etikettdesign.

Arran 1997-2013 Sherry Cask #937 55,8 %

arran_sherrycaskNese: Tørket aprikos, melkesjokolade og timian. Med vann får jeg honning, lett sitronpreg og korn. Det er også noe blomstrete på nesa, nesten syrinaktig uten å føles som parfyme.

Smak: Appelsinmarmelade og så bitter eik, mykner kraftig i munnen og blir til fløte og melkesjokolade på ettersmaken. Fascinerende. Vann endrer ikke på det, men tilfører et lett blomsterpreg her også, og kornet dukker opp på ettersmaken.

Kommentar: Dette er «the shit». Jeg smakte nylig en av årets tapninger fra denne serien (ikke listeført på polet, mulig den bare er tilgjengelig for Horeca), og den var også knallgod. Rett og slett et av de bedre kjøpene på polet for tiden til rett under tusenlappen, og siden importøren er hyggelig nok til å linjeføre hvert fat separat (og tro meg, det koster penger) vet du akkurat hva du får når du bestiller.

Highland Park Cask Strength Edition 56 %

Dette er en Highland Park tapning som ble lansert eksklusivt for Sverige i 2013, på halvflasker. Det er en NAS og den har vært lagret utelukkende på europeiske sherryfat. Den er fortsatt bredt tilgjengelig og koster 299,- SEK.

hp_csNese: Melkesjokolade, brent eik og fløteis. Styrken er veldig tydelig merkbar uten vann. Med litt vann tilsatt kan jeg stikke nesa lenger ned i glasset og finner tørkede appelsinskiver, honning og gammelt, tørt lær. Litt lakris og et mildt blaff av menthol. En skvett til med vann og den utvikler plutselig et behagelig blomstrete preg. Litt søt syrin krysset med røsslyng.

Smak: Hint av røyk, brent eik og også et hint av brent gummi. Med vann kommer grillet appelsinskall og urter, og gummien forsvinner. Det ligger et streif av røyk i bakgrunnen og lurer.

Kommentar: Kanskje en kandidat til reisedram i sommer? Det er en meget habil brukswhisky, den når ikke de store høydene, men til gjengjeld kan man drikke dram etter dram uten å bli lei, og 35 cl er et hendig format.

Highland Park Hjärta 12 år 58,1 %

Hjärta var en spesialtapning kun tilgjengelig på destilleriet og i de nordiske landene.

hp-2

Nese: Treverk og appelsinmarmelade. Gule epler. Vann gir meg noe blomstrete, men også mørk sjokolade og sitron.

Smak: Lett parfymert, eik, appelsinsyltetøy. Mørk sjokolade på ettersmaken. Vann forsterker eika og henter fram korn, eller helst kli.

Kommentar: Treffer meg ikke midt i hjertet, men det er ingen dårlig whisky. Utenom at den er fatstyrke, som er et pluss, vet jeg ikke om den er noe spesielt mye bedre enn standard 12-åring fra Highland Park. Men den har finere innpakning, da.