Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Julekrydder. Kanel og nellik. Eple er også tydelig.
Smak: Frisk, tørr sider med et lett innslag av kanel. På ettersmaken blir kanelen sittende igjen etter at alt annet har forsvunnet.
Kommentar: Overraskende frisk smak, jeg hadde forventet noe tyngre ut fra lukta. Dette er slett ikke vondt, men jeg må nok si at jeg ville foretrukket den rene sideren uten krydder. Grunnlaget er meget godt.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Rødlige hageepler. Voks. Et hint av lakris og skifer.
Smak: Hypertørr. Skall av røde epler, uten sødme. En litt støvete, steinaktig smak.
Kommentar: Den totale mangelen på sødme på smaken er uventet, siden jeg forbinder røde epler og sødme i høy grad. Sideren er også helt klart tørr snarere enn syrlig, det er ingen hint av granny smith her. Virkelig topp kvalitet.
Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Eple med en bilukt av nederlandske myke pepperkaker.
Smak: Følger opp lukta. Det smaker syrlig eplesider av det elegante slaget, men altså med en bismak jeg forbinder med nederlandske pepperkaker. Litt mindre utpreget på smak enn på lukt, skal sies.
Kommentar: Vel, det var da i det minste annerledes. Vondt er det ikke, men tross pepperkakene er sideren litt for enkel til å falle i «jeg skulle gjerne hatt en kasse»-kategorien.
Kjøpt i Tallin.
Nese: Tørre, grønne epler. Epleskall.
Smak: Grønne epler, tørt siderpreg. Epleskall og eplekart.
Kommentar: God, tørr sider av den rene, elegante sorten.
Kjøpt i Tallinn.
Jeg har smakt 2015-årgangen av denne tidligere, så jeg har visse forventinger.
Nese: Tørt eplepreg, tydelig alkohol og tydelig siderpreg. Skall av røde epler. Lett eikepreg.
Smak: Syrlige, tørre hageepler. Fint siderpreg.
Kommentar: Det er selvsagt vanskelig å si uten direkte sammenligning, men jeg tror denne er bedre enn 2015-årgangen, jeg er er i alle fall tilbøyelig til å kalle den «særdeles drikkelig». Godt er det, i alle fall, og det later til at fatlagringa er en fordel for den baltiske siderstilen.
Kjøpt i Tallinn.
Samarbeidsøl kan ofte være morsomt, selv om det i en del tilfeller nok er morsommere for bryggerne. Bryggingen har skjedd hos Borg Brugghús i Reykjavík, Island med hjelp fra de svært flinke bryggerne fra Tanker i Vaida, Estland like sør for Tallinn.
Her er det snakk om en surøl det melkesyre er tilsatt i meskekjelen, brygging er gjort på skallet fra kakaobønner fra Madagascar (fått fra islandske Omnom Chocolate) og det hele har fått 6 uker på eikefat.
Men Borg Brugghús sier det vel best selv:
Chocosourus, samstarfsverkefni Borgar Brugghúss og hæfileikabruggaranna hjá Tanker Brewery í Tallinn, Eistlandi, er ferskt og spriklandi súröl með súkkulaðikeim. Við bruggunina var meðal annars notað kakóhismi frá Omnom Chocolate. Súr undirtónn kallast á við milt ávaxtabragð og í bakgrunni lúrir svo súkkulaðikeimurinn.
Myndskreyting flöskunnar var í höndum Lóu Hjálmtýsdóttur, Lóaboratoríum.
Farge: Lys, gylden brunfarge og adskillig lysere enn det jeg tenker når jeg leser sjokolade på etiketten.
Nese: Syrlig og lett krydret duft av sjokoladen. Lett og delikat.
Smak: Melkesyren dominerer og sjokoladen spiller lett (3dje fiolin) i bakgrunnen og kunne godt ha gjort mer av seg.Også skjult langt der bak er hint av eik som virkelig spiller 4dje fiolin.
Konklusjon: For en fatlagret surøl med sjokolade er det lite annen enn surøl som spiller opp. Blir derfor for enkel og unnselig til å nå opp i jungelen av surøl som er å få i dag.
Innkjøpt: Estland.
Svart Slips Bryggeri (Must Lips Pruulikoda) holder til i Tallinn, Estland og flaska ble som mange andre med hjem fra sommerens tur til Baltikum. Når jeg sitter her nå og sjekker etter hjemmesider o.l. for bryggeriet oppdager jeg at bryggeriet har en adresse 650 meter å gå unna der vi bodde i Tallinn.
Ikke mye å finne om bryggeriet eller ølet på forståelig språk, men det er vel laget for utestedet Koht i Tallinn – et sted som er vel verdt å besøke om man er i traktene.
Farge: Gyllen fin men med en noget overdreven skumtopp.
Nese: Fruktig og med dyp maltsødme.
Smak: Frisk og rik bittersmak med en liten underliggende sødme, noe som er forunderlig med tanke på den søte duften.
Konklusjon: En herlig bitter med en god sødme i bunn som gir en komplett øl. Anbefales.
Innkjøpt: Tallinn, Estland (mest sannsynlig på Õllepood Pothouse, som ligger i tilknytning til baren Koht i Tallinn)
Bare produsert 500 liter, for kortfilmfestivalen Sleepwalkers. Denne er tilsatt frisk mynte og lagret i 333 netter (takk til Google translate).
Nese: Først fikk jeg cola-vibber, når jeg stikker nesa i glasset dras jeg mellom polkagriser og gløgg.
Smak: Oi. Det smaker virkelig bare merkelig. Det er eplesmak der noe sted. Og polkagriser. Og… rosmarin og/eller basilikum. Samtidig opplever jeg den som litt tynn, «krydderet» kamuflerer ikke en litt utvannet sider.
Kommentar: Denne er det vanskelig å bedømme, for eplesider i tradisjonell forstand er det ikke. Servert som en longdrink med garnish hadde jeg kanskje tatt den for god fisk, nå vet jeg ikke helt. Etter noen slurker landet jeg på ikke drikkelig, men kan meddele at Arve synes den var god nok (for ham ble det sære positivt) til å drikke opp resten (mens jeg altså ville helt det i vasken).
Kjøpt i Pärnu.
Nese: Lett melne, tørre vinterepler.
Smak: Tørt. Vinterepler. Bismak av honning.
Kommentar: God tørr sider, men jeg blir ikke helt venner med den på grunn av honningen.
Kjøpt i Pärnu.
Nese: Grønne epler. Siderpreg.
Smak: Syrlige grønne epler. Saft fra granny smith. Lett tørt siderpreg.
Kommentar: Ren og pen og god. Trenger litt mer funk, ellers nær perfekt.
Kjøpt i Tallin.