Glen Keith 1993 20 år fat #97135 Berrys’ 55,2 %

IMG_4306Nese: Grønt eple, malt, svart pepper og paprika. Med vann finner jeg mango chutney.

Smak: Mye malt, litt mentol. Mer sødme med vann, maltsukker og litt brent sukker. Fortsatt mentol.

Kommentar: God, om ikke så fryktelig spennende.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Arran 1997 17 år fat #1 Berrys’ 46 %

IMG_4307Nese: Brent sukker og sukkerspinn, ristet malt, hint av gummi.

Smak: Brent fat, malt, sødme.

Kommentar: Ingen nevneverdig endring på hverken lukt eller smak med vann. Greit drikkelig, men kjedelig, det finnes langt bedre Arran å ta av.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

En litt spesiell Longmornsmaking

Torsdag var det møte i NMWL Trondheim og Longmorn sto på programmet. Jeg kom riktignok sent, på grunn av familielogistikk, men dette er likevel en av de mest interessante smakingene jeg har vært på, og all kudos til arrangørene for det.

longmorn-1Vi smakte nemlig hele fem forskjellige Longmorntapninger destillert i 1992 og tappet 20-21 år senere. Ikke nok med det, de to første var «søsterfat» og det var de tre siste også, det vil si at fatnummerene er etter hverandre i sekvens. Et sjette hjul på vogna var en bonusdram fra 1985, og takket være innsats fra et heltemodig medlem fikk vi også en 16 år gammel destilleritapning fra Longmorn å sammenligne med.

Smaksrekkefølgen skimter dere på bildet over, og notatene er også publisert i den rekkefølgen, så her er lista rangert etter hva jeg likte best:

1. Longmorn 1992 20 år Whiskymax Spirit & Cask Range 59 % (fat 71778)

2. Longmorn 1992 20 år Berry’s 58,6 % (fat 71775) og Longmorn 1992 20 år Adelphi 57,2 % (fat 48433)

4. Longmorn 1992 21 år Adelphi for NMWL 52,8 % (fat 48434)

5. Longmorn 1985 27 år Adelphi 53,2 %

6. Longmorn 1992 20 år Adelphi 55,1 % (fat 48432)

Det skal sies at selv bunnplassen her holdt et nivå som gjorde at jeg ikke ville nølt med å kjøpe en dram, eller til og med en hel flaske i rett sammenheng.

Longmorn 16 år falt desverre litt gjennom i dette selskapet, selv om den tappes på hele 48 %. Det er en whisky jeg skal komme tilbake til med bedre smaksnotater på senere, men her er det jeg noterte på tampen på torsdag:

Nese: Karamell og treverk.

Smak: Karamell, treverk, hint av svart pepper.

Kommentar: Blir for anonym i selskap med enkeltfatstapningene.

Longmorn 1992 20 år Berry’s 58,6 %

Tappet 2012, fat nummer 71775.

longmorn-2Nese: Aprikos, kanel og bourbon. Mer vegetalsk med vann, nyper. Mye mer vaniljesukker etter en stund i glasset og litt blomster, syrin.

Smak: Treverk og vanilje. Med vann kommer hint av lakris og sitronskall.

Kommentar: Ren og «enkel», men også ganske god.

Luke 8: Blue Hanger 9th Release 45,6 %

luke8Nese: Peisbål og honning. Vann henter fram epler og syrlig maltpreg.

Smak: Dempet røyk, noe vegetalsk i bakgrunnen. Med vann får jeg kornpreg og honning også på smaken.

Kommentar: En ganske grei blended, dette. Røyken er markant, men ikke overdøvende. I bakgrunnen på smaken lurer grain-preget, og ødelegger helhetsinntrykket for meg, men udrikkelig er det ikke.

Edit: Håvard påpeker i kommentarene at dette er en blended malt, altså må grainpreget være forårsaket av noe annet enn grain. Da måtte jeg jo google, og i følge Berry Brothers & Rudd er styrken 45,6, ikke 49,6 som min etikett skal ha det til. Jeg antar produsentene har fasiten, så jeg har rettet tittelen på innlegget.