Rekorderlig Päron 2,25 %

Den siste boksen i denne runden og den siste på en stund, tror jeg nok. Jeg føler vel at selv i vitenskapens navn er det grenser for hvor mange slike brustyper det er noe poeng i å smake på.

rekorderlig_pæreNese: Pigalle pæresaftis.

Smak: Litt utvannet og ekstra søtet pæresaftis.

Kommentar: Litt vel søt, men ellers ok brus.

Royal Lochnagar 1984 Old Malt Cask 23 years old 50 %

Fra en refill hogshead.

Nese: Sitrus, neglelakkfjerner.

Smak: Appelsin, appelsinskall, furu.

Kommentar: Helt grei.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Angry Orchard Hard Cider Traditional Dry 5,5 %

Nese: Eple, med en grad av ‘apple sours’ sukkertøypreg, en syrlig, men kunstig, eplelukt. Jeg liker det ganske godt likevel.

Smak: Følger opp nesen, frisk sider med et tydelig preg av sure epledrops.

Kommentar: Ganske god på sin egen måte. Jeg kan se for meg at jeg ville likt denne spesifikt i enkelte sammenhenger, jeg kunne for eksempel tenkt meg å prøve den til grillmat på en varm sommerdag.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Isle of Jura 1989-2006 Private Cellar 43 %

Nese: Sitron, gress, shortbread, malt. Vann henter frem furutrær og gjøkesyre.

Smak: Sitron, eiketørrhet, malt og smørkaker. For mye vann åpner for en vag smak av spy.

Kommentar: Jeg er sjelden begeistret for Jura, men dette er et hyggelig unntak. Smaken er best uten vann, nesa best med, så man får besluttningsproblemer om man skal drikke mye av denne, men jeg har bare en sample.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

A-magasinets vinskole 27. desember: Gåsehud

I går kveld fikk jeg gåsehudsfølelsen. Jeg var på nyttårsbord på To rom og kjøkken med jobben og vi spiste tre retter og drakk vinpakke til. Men i går var det nok først og fremst blomkålsuppa og reinsdyrentrecoten jeg fikk gåsehud av. Ikke at det var noe galt med vinen, men den suppa var nå en gang noe for seg selv. Mer om det senere, jeg fikk til og med kludret ned noen smaksnotater.

Nå er det fredag kveld og som mange andre er jeg klar for å slappe av på sofaen med en rødvin. Etterhvert skal man kanskje se Nytt på nytt, ellers blir det nok mest lesing, siden jeg holder på med den særdeles engasjerende serien til Ben Aaronovitch om PC Peter Grant.

Og da passer det vel bra å teste en av de vinene Ingvild fremhever for å ha gitt henne gåsehudfølelse i 2013?

Mac Forbes Yarra Valley Pinot Noir 2011

Farge: Lysere enn jeg ventet, den er delvis gjennomsiktig og det er nærmest en blanding av rødvin og rosé. Dette kan selvsagt være typisk for Pinot Noir for alt jeg vet, i så fall kan man jo mene at jeg burde ha lagt merke til det ved tidligere anledninger. Rødtonen går mot brunt snarere enn lilla.

Nese: Ripssaft og kirsebær. Etterhvert synes jeg den får litt kjøttpreg, som en god biff.

Smak: Uventet syrlig i forhold til lukta. Røde bær og kraftig syrlighet som fra bærkart, ikke f.eks. sitron.

Kommentar: Umiddelbart tenkte jeg at dette blir for syrlig for meg, men etter noen slurker hadde tunga vent seg til det. En spennende vin med en uventet twist, men gåsehud? Nei.

Balcones NAS Batch SM12-6 52,2 %

Datert: 21. august 2012, sluttlagret på ex-bourbon, AM/FR yard aged oak

Nese: Marsipan, honning, frisk koriander.

Smak: Lakris og krydder. Med vann får jeg metallisk smak, fusel og olje (som i bensin eller noe, ikke en god ting).

Kommentar: Vann åpner nesen, men henter frem en del ganske ubehagelige smaker. Uten vann er det en hyggelig dram, men jeg vil nok klassifisere den som «lovende» heller enn «oppnådd perfeksjon».

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Astrakan Flaskjäst Äppelcider 2004 8 %

Tørr, 2004-årgang, degorgement dato 30. mars 2012. Limited edition, flaske nummer 361 av 500.

Nese: Frisk, ren epleduft med en myk, krydderaktig sidesmak.

Smak: Følger opp bra. Ren og frisk med en nesten tyggbar epletørrhet.

Kommentar: Jeg er offisielt imponert. Alt jeg har smakt fra Astrakan tidligere har vært intetsigende og brusaktig, så en ordentlig sider er en positiv overraskelse. Litt mer dybde og den hadde vært bortimot.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Lesestoff til helga #16

Som du kanskje har observert har jeg begynt å hente over smaksnotater fra sandlund.no. Jeg tar dem i omvendt rekkefølge, så de siste kommer først, og jeg prøver å fordele dem litt utover for ikke å skape flom i folks rss-leser. I første omgang blir det ett whisky- og ett sidersmaksnotat per dag (om jeg har klikket rett). Alle er merket med at de er kopiert over. Rykende ferske smaksnotater vil selvsagt også dukke opp.

Dessuten har det dukket opp en ny skribent på drikkelig.no: Arve Lervik, ikke så rent tilfeldigvis min mann. Han publiserte sitt første innlegg i går: Battle of the Buds. Siden hverken smak eller ekspertiseområder er helt sammenfallende oss i mellom håper jeg vi til sammen kan favne bredere enn jeg klarer alene.

Northern Highland: The Malt Impostor har startet en intervjuserie det kan være verdt å følge med på, nummer to i rekken er et intervju med Dr. Bill Lumsden, «Head of Distilling & Whisky Creation» ved Glenmorangie. Fin tittel, det, og en interessant jobb, uten tvil.

Speyside: The Scotsman melder om ambisiøse planer for å utvikle Speysides whiskyindustri som turistmagnet. Initiativtakerene håper på å få samme slags status for Speyside og whisky som for Champagne og, ja, nettopp, Champagne.

Stavanger: Den store snakkisen denne uka har vært samarbeidsbrygget til Lervig og Nøgne Ø. Kjetil Jikiun besøkte Stavanger tirsdag og da ble «We Love Wheat» altså brygget. Du kan for eksempel lese mer hos Ølportalen og hos Rogalands avis.

Trondheim: Også hos Austmann er det samarbeidsbrygg på gang. Ian Greene, som har tilbragt det siste året hos Voss bryggeri er på vei hjem til USA, men var innom Trondheim først. Les mer hos Adressa.

Oslo: Er du glad i, eller nysgjerrig på, cognac bør du komme deg innom Bar & Cigar denne uka. I samarbeid med Jon Bertelsen arrangeres Forhistorisk cognacuke fram til 1. februar. Vi som er «geographically challenged» får nøye oss med å følge med på Facebook (og kanskje sikle litt sånn stille for oss selv).

Oslo: Når whiskypersonligheter først besøker Norge tar de gjerne mer enn en by i slengen. Dave Broom er gjest på Whisky-Meet neste helg, men før det holder han en gjesteforelesning i regi Whisky Consulting i Oslo på torsdag med temaet Scotch and Japanese approaches. Kun 40 plasser tilgjengelig, så ikke tenk for lenge på det…

HakastadSider Gravenstein 2011 7,5 %

Fra Ulvik frukt & cideri, tørr i følge etiketten.

Nese: Veldig sideraktig, tørr, skarp og frisk.

Smak: Jøss. De tuller ikke når de sier tørr. Om det er sukker her er det godt forkledd. Desverre er det ikke noe videre bak tørrheten.

Kommentar: Jeg tipper den kan funke til mat. Sånn for seg selv er det litt mye tørrhet og ikke nok kompleksitet til å ha videre appell.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Battle of the Buds

Budweisers var opprinnelig en (tyskspråklig) betegnelse på øl fra Budweis (České Budějovice) i Böhmen (Čechy) i Tsjekkia. Budweiser Bier Bürgerbräu ble grunnlagt i 1792 og produserte Budweiser Bier fra 1802. Anheuser-Busch lanserte sin Budweiser i 1876 etter at Adolphus Busch hadde vært på studietur i bl.a. Böhmen for å få ideer til nye øl. Ryktene skal ha det til at han også tok med seg gjær fra et av bryggeriene i Budweis som skulle brukes til dette nye ølet – Budweiser.

Anheuser-Busch (nå: AB InBev) har i lengre tid vært i konflikt med tsjekkiske bryggeriet Budějovický Budvar (Budweiser Budvar) om rettighetene til navnet. Per 2012 var det 40 pågående merkevarekonflikter og 70 rettslige prosedyrer på gang over hele verden mellom disse to om retten til navnet. Ved utgangen av 2012 hadde totalt 124 saker blitt avgjort, der 89 avgjørelser gikk i fordel av Budějovický Budvar, 27 i fordel av AB InBev og åtte saker endte med forlik eller uavgjort. Budweiser Bier Bürgerbräu har ikke deltatt i konflikten i noen særlig grad etter at staten nasjonaliserte bryggeriet i 1945 og fjernet alle tyskspråklige spor. Bryggeriet ble omdøpt til První budějovický pivovar Samson og alle øl ble omdøpt og navnerettigheter droppet.

EU bestemteBudvsBud1 i 2010 at Budějovický Budvar har enerett på Budweiser-navnet i hele EU, men i Sverige, Storbritannia og Irland kan begge ølene selges som Budweiser. Dette er også tilfellet i Norge. I øvrige Europa må AB InBev selge ølet som Bud.

Men nok om historie, hva er så forskjellen på disse bryggene. Hovedforskjellen på innholdsdeklarasjonen er at i brygget fra USA er ris en viktig del. Visstnok er opp til 30-40% av kornmiksen til Bud ris, tsjekker’n bruker bare malt. Begger holder opprinnelig 5% – mens i Norge er AB InBev-varianten tilgjengelig i 4,7%-utgave, noe den Budvar-varianten også var tidligere. Denne testen utføres på 5%-variantene

BudvsBud2Utseende: Begge ølene skummer raskt opp, AB InBevs bobler er definitivt størst og forsvinner raskest. Bildet er tatt et minutt etter sjenking og begge har minimalt med skum igjen. Flaskene kom direkte fra kjøleskapet og holdt 4-5°C.

Farge: Det er en markant forskjell på fargen. Budvars har en lys gyldenbrun farge som ligner på det meste av annen lager/pils, mens AB InBevs er mye lysere og bleikere. 1-0 til Budvar her.

Aroma: På duft er det bare kullsyre å spore på AB InBevs brygg, etter som temperaturen stiger i glasset blir duften daffere uten at noe mer kommer til. Budvars er frisk og med hint av en viss maltsødme. Ved stigende temperatur kommer et jordaktig preg fram sammen med en litt påtrengende kullsyrearoma og mer av maltsødmen. 2-0 til Budvar.

Smak: AB InBev-brygget er lett søtlig og perlende. Lite smak å finne og den er heller blass og emmen på ettersmaken. Med en litt høyere temperatur blir smaken bare vannaktig.  Bør drikkes så kaldt som mulig. Budvar byr på et dominerende maltpreg og med en ettersmak preget av maltsødme som får besøk av humle etterhvert. Kullsyren er godt integrert. Når det blir varmere begynner kullsyren å bli i overkant dominerende og maltpreget dempes. Humla kommer nok en gang mot slutten. 3-0 til Budvar.

Konklusjon: Ingen av ølene byr på noen særlig smaksopplevelser, men seierherren er soleklar. Budvars variant er et lett og friskt klassisk lagerøl mens AB InBevs er et tynt og pregløst bøtteøl.

Bonusrunde evt. Strafferunde?

Sverige har som de fleste andre land sine særegenheter når det gjelder alkohol. Særlig merkbar er 3,5%-grensen for alkohol solgt i ordinære butikker. AB InBev lager derfor en Budweiser spesielt for den svenske dagligvarehandelen.

BudvsBud3Utseende: Store bobler som forsvinner veldig raskt. Forsvinner totalt på under minuttet. Fargen er enda lysere enn 5%-varianten, fortsatt bleikt.

Aroma: Samme hvilken temperatur det har er aromabildet dominert av kullsyren, ingenting slipper gjennom.

Smak: Vann med kullsyre, med en liten søtlig, metallisk bismak. Bismaken forsvinner når det blir varmere.

Konklusjon: Et bortkastet produkt.

Tilgjengelighet: Budvars 5% er å få kjøpt på Vinmonopolet, AB InBevs 5% er på Systembolaget og AB InBevs 3,5% er tilgjengelig hos de fleste svenske supermarked.