Glenmorangie Nectar d’Or 46 %

Nese: Frukt, vanilje.

Smak: Bitter eik, tørket frukt, vanilje.

Kommentar: En skuffelse. SIst jeg smakte denne ble jeg positivt overrasket, i dag var det omvent. En helt grei dram, men ikke noe utover det vanlige.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Henry Westons 2010 årgang Oak Aged Herefordshire Cider 8,2 %

Nese: Ikke mye. Vagt eplepreg, men mest noe jeg bare kan kalle lim. Det er ikke ubehagelig, men ganske merkelig.

Smak: Frisk, eplete, men med et visst limpreg. Greit med sødme, men nok syre til å redde den fra total anonymitet.

Kommentar: Ikke total mangel på karakter, men desverre heller ikke voldsomt spennende. Med det sørgelige utvalget i Norge hadde jeg nok kjøpt denne her, og selv på det gjengse britiske supermarked kan den være et av de bedre valgene. Hovedfordelen er syrligheten som gjør at den unslipper det uheldige rusbruspreget som mange kommersielle sidere lider under.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

John Thatchers 2010 årgang 7,4 %

Nese: Frisk, med preg av grønne epler, men veldig «kommersiell sider»-aktig.

Smak: Ren og klar, men som med nesen: Ikke akkurat spennende.

Kommentar: Hva er poenget med en «vintage» når den er så anonym? Det er ikke noe fundamental galt med denne, den smaker helt ok og er ikke for søt, men den er kjedelig, kjedelig, kjedelig.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Aspall Dry Premier Cru Suffolk Cider 7 %

Nese: Grønne epler og (kunstig) sitron. Grønt tre.

Smak: Grønne epler, definitivt, men ellers tenker jeg mer hvitvin enn sider.

Kommentar: En smule merkelig, men ikke vond. Med litt mer sødme hadde det mest av alt lignet enn enkel hvitvin med sitronbrus.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

100% Peated – Almost Undrinkable – Nøgne Ø 8,5 %

«This beer is brewed with 100% Scottish peat smoked whisky malt. This malt generates an intense smokey flavour and aroma. In fact its intensity makes this beer almost undrinkable, unless you blend it with other ingredients.»

Dette er altså et øl som egentlig er ment til å brukes f.eks. i matlaging eller muligens for å piffe opp et annet, kjedelig øl. Jeg tester det i alle fall på egen hånd.

Nese: Flaska lukter brun pub, av den gamle typen, før røykeloven. Men nå er det tidlig ettermiddag, de har nettopp åpnet og ingen har røyket siden i går kveld. På den annen side har ingen gjort rent, heller, så det er gammelt øl sølt på baren, både på treverket og på metallet. Det er også et hint av urin i lufta.

Heldigvis, når ølen er i glasset lukter den mer som vørter. Røyka vørter, for all del, men det er litt mer fristende å smake nå.

Smak: Det smaker helt klart mer av vørter enn av ferdig øl. Øg røyk, selvsagt. Jeg klarer ikke å fri meg helt fra bildet (om bilde er rett begrep når vi snakker om lukt og smak) av sigarettrøyk. Jeg har smakt både vørter og «øl» på destillerier som har høyt peatnivå, og dette smaker helt annerledes. Det har en form for sødme, som henleder tankene på tobakk, men røyka vørter ville jo ha høyere sukkerinnhold, så jeg vet ikke helt om det forklarer saken.

Kommentar: Flaska er ikke nyåpna, den ble åpnet til en smaking for et par timer siden. Jeg mistenker at noe av røykpreget har fordampet, jeg synes ikke dette er overdrevet røykpreget, og langt fra udrikkelig. Når jeg klarer å ignorere det mentale bildet av gårsdagens ølrester med sigarettsneiper i og konsentrere meg om hvordan det faktisk smaker synes jeg at det er ganske godt. Ikke et øl man drikker halvliter etter halvliter av, men så kommer det da også i pyttesmå flasker.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Thatchers Single Variety Katie Medium Dry Cider

Flaske kjøpt på Tesco’s, Hammersmith Broadway, februar 2013.

Nese: Ganske standard siderlukt, friskt eplepreg med litt metallisk bilukt.

Smak: Mindre søt enn ‘medium dry’ hadde fått meg til å vente. Litt kick. Epler, definitivt, men også noen sitrustoner og litt jordarktig preg.

Kommentar: Smaken er langt mer interessant enn forventet og dette var i grunnen en behagelig overraskelse. Litt synd at jeg bare kjøpte en flaske, jeg skal definitivt holde utkikk etter denne ved framtidige besøk til herlighetenes land (altså Storbritannia).

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Lesestoff til helga #17

Japan: Du visste kanskje ikke at Masataka Taketsuru, grunnleggeren av Nikka Whisky Distilling Co var gift med en skotte? Han traff Jessie Roberta Cowan (Rita) mens han studerte i Glasgow, de giftet seg i 1920, og hun er regnet for å ha vært en viktig faktor i Masataka Taketsurus suksess. Historien er godt kjent i Japan, der Rita har egen fanclub, og nå skal tv-kanalen NHK lage film om paret. Det hadde jo unektelig vært interessant å se filmen (fortrinnsvis tekstet…), men i mellomtide kan du lese mer om Masataka og Rita hos The Scotsman.

Islay: Byggeplanene for Gartbreck har blitt godkjent. Nyheten om at Islay skal få sitt niende destilleri dukket opp i september i fjor. Bygging vil sannsynligvis starte i mai, og produksjon til høsten neste år. Planen er å ha direktefyrte stills, det blir i så fall de eneste på Islay, og noen av kun få i Skottland (nesten alle har konvertert til damp eller annen mer kontrollerbar varme). Les mer hos The Spirits Business.