drikkelig.no

Cidrerie du Vulcain Premiers Emois 2012 4 %

Nyhet på Systembolaget som bestillingsvare nå i vår, fra Riktig Cider. De skriver om produsenten:

Cidrerie du Vulcain arbetar med gamla lokala sorter av äpplen, päron och kvitten. Området kring Fribourg, Schweiz, har en speciell terroir med sitt svala klimat och mångfald av jordarter. Cidrerie du Vulcain drivs av Jacques Perritaz som är biolog och önskar genom sin produktion att kunna möjliggöra fortlevnaden av gamla fruktsorter och att bevara ett varierande kulturlandskap med rik biologisk mångfald och att tillverka en dryck med karaktär av området. Äpplena mustas och får jäsa spontant och sedan filtreras cidern försiktigt.

Nese: Gule epler med litt bitoner av pære.

Smak: Røde, solvarme epler, men også litt grønn syrlighet.

Kommentar: Førsteinntrykket er veldig bra. En god, lettdrikkelig sider som har den store fordelen å ha relativt lav alkoholprosent.

Haandbryggeriet Blåbær

Haandbryggeriet Blåbær ble opprinnelig lansert i mai 2013, men dukket aldri opp ved det slippet og jeg satt lenge og ventet på at den skulle dukke opp. Til slutt ga jeg opp og glemte den mer eller mindre før den var å finne i hyllene til Vinmonopolet i Bankkvartalet i Trondheim.

Det er her snakk om et sør-belgisk type ale med tilsatt blåbær og som er gjæret ved hjelp av villgjær. Blåbær er en del av HBs «Haand Special Berry Collection» som også inneholder Rips, Krekling og Tindved.

Farge: Rød-rustbrun

Nese: Syrlig frisk, lett preg av frukt og bær (kirsebær), knust druestein og noen sjokoladenoter.

Smak: Tørr, lett syrlig og bitter med hint av bærsødme. Ikke utpreget blåbærsmak, Litt som et utvannet surøl.

Konklusjon: Må si jeg ble litt skuffet av denne. Den havner langt nede på listen over mine favorittøl fra Haandbryggeriet. Men de skal ha for forsøket og håper at neste utgave blir bedre.

Austmann Onkel i Amerika

Etter 15 listeføringer på Vinmonopolet (ok, 4 av dem er sesongvarer i form av juleøl og påskeøl) er tiden kommet for å forsøke seg på dagligvarehandelen. Naturlig nok er Meny Lade stedet man først finner butikkøl fra Austmann i Trondheim.

Først ute er en IPA (kategorisert på Ratebeer som Session IPA) med det klingende navnet Onkel i Amerika. Etiketten lover store mengder humle av typene Centennial og Cascade.

Farge: Uklar oransje – herlig ufiltrert.

Nese: Appelsin (både kjøtt og skall), sitron, sukat og hitn av krydderier.

Smak: Lett med et markant humlebitt som vedvarer. Lette toner av friske (sitrus)frukter og urtevekster. Svakt hint av gjærbakts i bakgrunnen.

Konklusjon: Definitivt en session IPA som kan drikkes i mengder. Vil nok bli en klassiker i sommervarmen for de som er glad i et lite humlebitt.

Octomore Futures 2002-2008 46 %

Destillert 16.10.2002, tappet april 2008, lagret på eks-Buffalo Tracefat, byggtype Optic, PPM 80,5.

Nese: Litt sur bålrøyk, smørbukk, mørk sjokolade og noe vegetalsk. Litt vann gir mer kydder og urter, men også malt og kornkjeks.

Smak: Sur bålrøyk, brent sitrus. Med vann får den tydelig maltpreg og et hint av lakris. På ettersmaken tenker jeg på bark.

Kommentar: Ikke direkte lei meg for at vi har en del flasker av denne (Futures ble forhåndssolgt i kasser à 12), men etter å ha smakt Octomore 5.1/5_169 må jeg innrømme at jeg skulle ønske den var blitt tappet på fatstyrke. Samtidig er denne også ganske heftig både på lukt og smak og trenger vann.

Bruichladdich Octomore 5.1/5_169 59,5 %

Nese: Heftig røyk, men kanskje ikke så heftig som man skulle ventet. Sommerhonning og voks. Urter og granskudd. Det vegetalske ved røyken blir mer markant med vann, jeg får bråtebrann og nyhesjet høy.

Smak: Bålrøyk og lyngbrann. Melkesjokolade og bjørkeved. Flater seg ut med vann, men får et blaff av syrin midt i røyken.

Kommentar: Det er mye å ta tak i på nesa og jeg er farefullt nær å stikke nesa dypt i glasset ved fatstyrke for dermed å (sannsynligvis) ødelegge luktesansen for resten av kvelden. Mest spennende uten vann, men udrikkelig på den styrken. Likevel en knakende god dram, kommer seg inn i kategorien «særdeles drikkelig» med god margin.

Takk til Daniel for sample.

Kinn Manna

Manna er ifølge de kristnes hellige bok gudegitt eller åndelig næring, noe som passer for et næringsrikt øl. Manna er et Mildt Øl, en Mild Ale. Dette er et tradisjonelt engelsk alkoholsvakt øl (selv om Mild over 6% er registrert) som hadde sin storhetstid på 60-tallet. Walisiske gruvearbeidere var den siste store kjernegruppen for øltypen. Camra har i de seneste årene forsøkt å gjennopplive øltypen ved å fokusere på Mild i mai måned (May is Mild Month).

Kinn er solid forankret i den britiske bryggeritradisjon og Mild var en tidlig ølsort de produserte. Men med utvidet etterspørsel etter de sterke øltypene ble Mild lagt på is inntil vdere. Nå er den igjen tilgjengelig til stor glede for de av oss som kan foretrekke litt svakere øltyper enn Russian Imperial Stout.

I Trondheim er den tilgjengelig hos Meny og også hos Bunnpris Elgeseter. Meny ser ikke ut til å ha innsett av Manna har en lavere alkoholstyrke enn øvrige Kinn øl og priser den deretter (86,90), mens Bunnpris Elgester har den priset til 69,90 (eller deromkring, prisene er tatt ut av hukommelsen).

Farge: Mørk, klar brunfarge.

Nese: Lett brent, karamell, kaffe og malt.

Smak: Sjokolade, kaffe, karamell og demererasukker. Lett på kroppen men fortsatt rimelig intens.

Konklusjon: En ganske typisk mild, men med mer råvarepreg. En passende fyldig øl som passer godt til både drikking og mat.

König Ludwig Weissbier Hell

Hveteøl er noe av det mest populære importølet i Norge. De to mest populære er Erdinger og Paulaner. Bak disse to storselgerne er det mange andre å velge på, deriblandt Schneider Weisse og Weihenstephaner fra Tyskland. I tillegg til disse altså da König Ludwig Weissbier Hell. Hell på tysk betyr lys, men å tenke anglofilt er mye morsomere.

König Ludwig Schlossbrauerei ligger i Fürstenfeldbruck i Bayern i Sør-Tyskland og heter egentlig König Ludwig GmbH & Co. KG Schlossbrauerei Kaltenberg. Schloss Kaltenberg selv står for rundt en fjerdedel av den totale produksjonen, mens et mer moderne bryggeri like ved (samme eiere) står for resten. Slottet selv stammer fra 1292 og både slott og bryggeri er i eie av Prins Luitpold av huset Wittelsbach – tippoldebarnet til Bayerns siste konge, König Ludwig III.

I tillegg til egenproduksjonen er det også en viss lisensproduksjon av ølene som markedsføres under Kaltenberg.navnet, og da særlig pilsneren. I Sverige er det Krönleins som brygger Kaltenberg Pils og 3.5%-variantene, mens i Storbritannia brygger Thwaites Kaltenberg. I tillegg brygges det på lisens i Hviterussland, Bulgaria, Russland og Kroatia.

Farge: Lys gylden til å begynne med, går mot herlig uklar gullaktig når man får med bunnfallet (det er en Hefeweissen tross alt).

Nese: Ren hvetekarakter, merkbar sødme.

Smak: Lys og hveteaktig. Et lite hint av banan og tropisk frukt. Eller ren og ukomplisert.

Konklusjon: En ren og pen hvetøl som ikke er overpreget av aromagjær som f.eks. Paulaner og ikke er fullt så kraftig på smaken som Erdinger. Et hyggelig bekjentskap som jeg gjerne slår følge med på varme sommerkvelder.

Balder Sognapils

I bygda Leikanger i Sogn og Fjordane finner vi Balder Brygg som består av Knut Njøs, Øystein Meland og bryggmester Joar Njøs. Undergjæra øl er deres spesialitet og de har flere øl tilgjengelige på Vinmonopolet.

Balder Sognapils holder 4.7% og er tilgjengelig i de mer spesialiserte dagligvarebutikkene i Norge samt i lokalområdet til bryggeriet. Undertegnede fant flasken hos Meny Lade i Trondheim.

Farge: Lett uklar kobberbrun.

Nese: Lett krydret, malt, kaffe og hint av sjokolade.

Smak: Fruktig med en tørr ettersmak. Kaffe og sjokolade er tilstede og dominerer ettersmaken. Anslaget er fruktig med hint av eple. Behagelig kullsyrenivå og fylde.

Konklusjon: En god lager, men langt fra den mest spennende på markedet. Godt håndtverk i et øl som er behagelig å drikke både en av og i større kvanta. Vil nok også fungere godt til/i mat. Vel verdt en smak.

Stjørdalsbryggeriet Casino

I et av Norges mest tradisjonsrike øldistriker, Stjørdalen, har inntil nylig ikke hatt noen brygg som ble solgt på det åpne markedet. Men nå er det flere bryggerier på gang i Stjørdalen og omegn. Et av disse er Stjørdalsbryggeriet som nylig har sluttet kontrakt om bryggverk fra Tyskland. I mellomtiden brygges deres øl hos et av Trondheims nyeste bryggerier – To Tårn.

Casino er deres første butikkøl (Blonde Ale) som er tilgjengelig hos Coop Mega og Coop Extra i Stjørdal såvidt undertegnede er klar over. Navnet stammer fra et danselokale som okkuperende tyskere oppførte i som velferdsbygg på Værnes Flystasjon i 1944. Lokalene fungerte som kulturhus i Stjørdal i nær 30 år etter krigen før det ble revet på midten av 70-tallet.

Farge: Lett uklar gullfarge.

Nese: Korn med hint av bitterhumle.

Smak: Bitter, frisk med et visst fjøspreg. Råvarepreg så det holder, korn og humle. Stilmessig har det et To Tårn-preg (må smake dette opp mot To Tårns Cream Ale).

Konklusjon: Dette er det første butikkøl fra Stjørdalsbryggeriet og det lover godt. Framtiden ser lys ut for denne gjengen når de en gang i oktober får sitt eget bryggverk.

Mack Nordlys

Mack har nylig inngått grossist-avtale med ASKO slik at det er enklere for butikker i resten av landet å få tak i de litt smalere Mack-produktene enn Pils, Bayer og Haakon.

Mack har i de siste utvidet porteføljen sin ganske hardt, hovedsaklig til med leveranser til lokalmarkedet, men nå begynner de å dukke opp i resten av landet også.

En av disse nyhetene er Mack Nordlys, en «Premium Mørk Pilsner» – krydret med flere typer aromahumle som gir en unik og fruktig smak.

Farge: Gyldenbrun.

Nese: Lett søtlig med god maltkarakter og hint av krydder.

Smak: Søtlig, krydret med medium til lett fylde. Rimelig ukomplisert.

Konklusjon: Grei dunkel, men skulle gjerne hatt et mer markant humlepreg. Blir vel neppe noe gjenkjøp.