Øl – Side 55 – drikkelig.no

Haandbryggeriet Rips

Nok et øl i Haandbryggeriets «Haand Special Berry Collection«, denne gangen med rips. Jeg har store forhåpninger til dette brygget da syrligheten og smaken fra rips burde kunne matche et maltdrevet øl godt evt. i et surøl.

Farge: Uklar, gylden mot kobber.

Nese: Lett med hint av fruktig sødme. Gjærtoner kommer mer og mer.

Smak: Syrlig, nesten mot surøl. Smaken av rips er bortimot fraværende. Tørr og vinøs med markante gjærtoner her også.

Konklusjon: Ble litt skuffet her også. Smaken av rips er der ikke, syrligheten kommer ikke helt til sin rett og munnen blir bare sittende lure på om dette var alt.

Hitachino Nest Ancient Nipponia

Kiuchi Brewery (木内酒造) står bak bryggingene av ølene under navnet Hitachino, i tillegg produserer de også sake, shochu og ymse andre alkoholholdige drikker. De ble etablert i 1823 og ligger i Naka (那珂市), litt over 100km nord-nordøst for Tokyo (東京).

Ancient Nipponia er en overgjæret golden ale på 6.5%, mens visstnok de lager en undergjæret lager/pilsner for det amerikanske markedet med samme navn – etiketten er dog litt forskjellig. Brygget er basert på gamle japanske tradisjoner og ingredienser. Kaneko Golden er en gammel gjenopplivet japansk bygg-art og Sorachi Ace-humlen ble i sin tid utviket i Japan.

Farge: Gylden gul med innslag av oransje.

Nese: Stikkelsbær, solbær og litt sitrus. Hint av honning og gjær i bakgrunnen.

Smak: Honning og humle dominerer anslaget. Sitrus og gjærtoner kommer etterhvert, men honningen blir liggende som et teppe over alle smakene. Lyse kryddertoner kommer mot slutten og resulterer i en rimelig balansert og lang ettersmak.

Konklusjon: Honning er ikke min favoritt og smaken blir for sterk i anslaget, men den demper seg etterhvert og alle smakene integrerer seg godt mot slutten.
Noen wasabi-nøtter hadde gjort seg nå.

La Trappe Quadrupel

Fjerde og siste øl jeg hadde kjøpt inn i forbindelse med Untappds nederlandske øluke-merke.

La Trappe Quadrupel er noe kraftigere enn La Trappe Blonde. Med sine 10% er dette overgjærede ølet et heftig brygg som tåler lang lagring og fortsetter sin utvikling på flaska.

Farge: Brilliant rav.

Nese: Banan, gjær, vanilje, kandis.

Smak: Brent sukker, banan, gjær, naturlig kullsyre og lett ristet malt.

Konklusjon: Et tradisjonsrikt og solid brygg som kan nytes hele året, men særlig mot kvelden og gjerne etter maten.

La Trappe Blond

La Trappe produseres av Brouwerij de Koningshoeven som ble grunnlagt i 1884 innenfor murene til klosteret Onze Lieve Vrouw van Koningshoeven. La Trappe var i en periode ikke godkjent som ekte trappistbryggeri grunnet et for kommersielt foretagende. Etter en revisjon av avtalen mellom munkene og det nederlandske bryggeriet Bavaria der munkene skulle involvere seg mer i den daglige driften fikk de igjen fra september 2005 igjen lov til å benytte seg av Trappist-logoen.

La Trappe Blond er deres lyse og lette øl basert på pilsner malt, men med mye mer malt og ikke fokusert på pilsner-humler slik pils er. Blonde skal være fruktig, rik og frisk.

Farge: Lyd gylden, ufiltrert.

Nese: Lett aroma av tropisk frukt, gjæraromaer, lett og lyse kryddertoner.

Smak: Lett krydret (gjær?), dempet modne grønne og gule frukter, frisk og god syrlighet. Varer lenge.

Konklusjon: Godt håndtverk, lys og lett men fortsatt svært rik på smak og med en ettersmak som varer. Klasseøl.

Austmann Utpå

Siste butikkbrygg ute på markedet fra Austmann er Utpå, som er kategorisert som en Wit og holder 4.5%. Som vanlig er Meny Lade stedet jeg måtte til for å finne den for et par ukers tid siden.

Etiketten lover et friskt, tørt og høyt karbonert øl, med appelsinskall, sitronpuré og koriander som tilfører friske, fruktige og mildt syrlige toner.

Farge: Lett uklar gylden.

Nese: Malt, sitrus (appelsinskall og sitronsaft) og koriander.

Smak: Friskt og sitronpreget. Sitronen overdøver det meste på smaken.

Konklusjonen: Litt mye sitron for dagligbruk, men iskald på en varm sommerdag vil det nok fungere bedre enn delvis temperert på en halvsur fredagskveld.

Grans Utepils

Mens trøndersk sommervær slår mot ruta er det på tide med nok et sommerøl. Denne gangen fra Sandefjord og Remas eget bryggeri – Grans. Deres Utepils er ofte å finne i toppen av tabloidenes sommerøl-tester.

Farge: Klar og gylden kobber.

Nese: Litt sur kornaroma, hint av sødme i bakgrunnen.

Smak: Lett og kullsyrepreget pilsner. Noe fylde og en ettersmak preget av sitrus og flat Farris.

Konklusjon: Jeg visste allerede at min smak ikke stemmer overens med tabloidene. Denne vil jeg aldri finne på å kjøpe igjen, men kan vel alltids tvinge ned en boks eller to om noen spanderer og det ikke er noe annet å drikke.

Ukas Ølnytt #1

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk har en i en god tid drevet mikrobryggeri som har produsert Røros-ølene på fat for lokal distribusjon. Flaskeøl har blitt produsert hos Atna Bryggeri, som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk eier en liten del av. Nå skal det bygges et fullskala bryggeri i et nytt næringsbygg i Havsjøveien. Brygging er planlagt å begynne i oktober. Arbeidets Rett har hele saken.

Dale i Sunnfjord har lenge vært stedet i regionen for de som er glad i godt øl, Fossen Bryggjeripub åpnet for to år siden og har kunnet tilby tilnærmet egenprodusert øl i tillegg til 150 forskjellige øl på flaske. Men det er vanskelig å få nordmenn til å gå ut uten om fredag-lørdag og særlig for å nyte et glass alkohol eller to i rolige former. 20.august er det dessverre slutt for puben, melder Firda. Driverene skal nå flytte til Skedsmokorset der de nå leter etter passende lokaler for å drive videre i.

I Bergens Tidene har Øyulf Hjertnes skrevet en liten kronikk om Espen Lothe og Kinn Bryggeri med tittelen «Den usannsynlige suksessen«.

Lillehammer Bryggeri har lenge brygget øl for salg i sin egen bar i Lillehammer sentrum, men nå er bryggene også å finne på flaske slik at flere kan få sjansen til å nyte ølene. Dette melder Lillehammer Byavis.

Mange medier, deriblandt Ølportalen, melder om at økningen i antall mikrobryggerier har gitt en manko på humle. Det er særlig humle fra USA og New Zealand kan bli et problem da disse brukes til IPA og andre humledrevne øl. Kanskje en gjenoppliving av de mer maltdrevne ølene er på trappene?

Bryghuset Braunstein i Køge utenfor København skal åpne et opplevelsessenter på Søndre Havn der de i dag har bryggeri og destilleri. Det er den nåværende lagerbygningen som skal renoveres og bli til et senter for øl, whisky, kunst, kultur og opplevelser.

Svenskenes Systembolag holder i disse dager på å legge om ordningen for lokale varer. Dette har ført til en del forvirring og oppstyr i svenske ølkretser. Portersteken har skrevet en sak som oppklarer det meste.

NRK Buskerud har vært en tur innom Haadbryggeriets Ølfestival før åpningstid på fredag.

Founders All Day IPA

Dette er første gang jeg kom over øl fra Founders Brewing Company i Norge. Tidligere har man måttet dra til utlandet for å få fingrene på brygg fra dette håndtverksbryggeriet i Grand Rapids, Michigan, USA.

Har tidligere drukket Porter og Breakfast Stout fra dette bryggeriet, begge solide øl som viser solid håndverk men uten det lille ekstra som gjør den store forskjellen.

Flasken ble funnet hos Bunnpris Elgeseter i Trondheim til den nette pris av 41,90 om ikke minnet mitt svikter meg helt. Litt stivere enn i Sverige (24:40 SEK), men det må man i tillegg bestille en hel kasse om man vil kjøpe den.

Farge: Lett uklar lys kobber.

Nese: Humle. Mye aromahumle som balanserer bitterhumlen godt. Litt sitrus og modne bær er det også plass til.

Smak: Lett og humledominert, noe vannaktig karakter. Ganske tynt og lite maltpreg. Lett og frisk bittersmak henger igjen.

Konklusjon: Et godt brygget session ale som man lett kan drikke mange av, med mindre man ikke liker humlepreg.

Iki Beer Yuzu

I jakten på Dutch Beer Week-merke hos Untappd har turen kommet til produktet Iki Beer. Dette ølet er tilsatt grønn te og yuzu – en sitrusfrukt fra det østlige Asia.

Det er et nederlandsk selskap som står bak ølet, men det brygges i Belgia (det er registrert som nederlandsk på Untappd) hos Liefmans om man skal tro den norske importøren – Ratebeer sier den er brygges hos De Proefbrouwerij (og siden Iki Beer selv har en lenke til De Proef på sin hjemmeside skal vi ikke se bort fra at Ratebeer har rett).

Åkke som det skal da være et asiatisk-inspirert øl, brygget i Belgia på oppdrag av et nederlandsk selskap. Det holder 4.5% og er tilgjengelig i velassorterte dagligvarebutikker, og er nesten økologisk.

Farge: Uklar gul

Nese: Lett, frisk og sitruspreget.

Smak: Emment og flatt anslag med hint av grønn te og sitrus. Smaken av yuzu er det som blir igjen i ganen. Fint lite annet å finne.

Konklusjon: Et lett og delvis fruktig øl uten de store smakene. Passer sikkert greit til sushi, men nå er ikke det noe jeg spiser i noen særlig stor grad. Blir neppe noe gjenkjøp av denne.

Tuborg Sommerøl

Neste brygg ut blandt sommerølene er Tuborg Sommerøl – et friskt og lettdrikkelig øl med lav maltsødme, svak syrlighet og lite bitterhet. Så med andre ord et øl med minimalt av det som gjør et øl til øl.

Farge: Klar, lys gul

Nese: Hint av sødme og kullsyre, ingenting annet.

Smak: Lett, emmen maltsødme og markant særs kunstig kullsyrepreg. Emmen ettersmak som nesten tvinger en til å ta en slurk til.

Konklusjon: Her har Ringnes nærmet seg med stormskritt hvordan få betalt for øl når man selger farris. Fargen er det som minner mest om øl. Smaksmessig er dette helt på høyde med (eller på bunn med) Bud, Coors, Corona, Sol og andre storselgere fra Nord- og Sentral-Amerika.