Julekalender 2015 luke 7

luke7

Farge: Lys strågul

Nese: Vanilje, gule epler, formkake, tørr eik, lett metallisk. Med vann kommer det pæreis og urter, og jasmin.

Smak: Varme treplanker (badstue), vanilje. Mer krydder med vann, men av det ubestemmelige slaget, noe pepper kanskje? Også et litt beskt/bittert preg på ettersmaken, som trekker ned litt for meg.

Kommentar: Fatstyrke, minst 50 %. Bourbonfat. Ingen anelse om hvor eller hva. Highlands? Ikke helt fornøyd med smaken, så ikke noe jeg ville kjøpt.

Fasit: I didn’t see that coming. Clynelish fra 1997 tappet av Wemyss som Cayenne Cocoa Bean. Min første tanke var faktisk at her må Håvard ha rotet med flaskene, men etterhvert ser jeg jo at det er visse Clynelish-clues, selv om det ikke akkurat var hverken cayenne eller kakaobønne som utpekte seg i mine øyne (eller nese og munn). Jeg bommet totalt på styrken, jeg kunne sverget på at den var nærmere 60 enn 40, og glemte å gjette på alder. Jaja. Dommen står, jeg ville ikke kjøpt en flaske.

Glentauchers 1992 Wemyss Liquorice Spiral 46 %

Tappet i 2013, modnet på et hogshead.

Jeg både liker og ikke liker Wemyss’ måte å navngi tapningene sine på. På den ene siden er det litt kult, særlig at de fokuserer på smak, ikke på destilleri og alder, på den annen side er det alltid vanskelig å vite hvor mye navnet påvirker smaksnotatet. Et godt argument for å smake disse blindt, men det er ikke alltid praktisk mulig.

Nese: Malt, lakris, tyrkisk pepper, skifer. Med vann får jeg litt sitruspreg, bruspulver og fortsatt lakris.

Smak: En skarp, vegetalsk tone. Sisselrot, mer lakris etterhvert. Malten blir tydeligere med vann, ellers mye det samme.

Kommentar: Joda. Ganske godt er det. Men jeg er slett ikke sikker på at jeg hadde tenkt så mye på lakris uten det navnet, og det irriterer meg litt.

Takk til Stian for smaksprøven.

Wemyss Gooseberry Mocha 46 %

En Glen Garioch fra 1989, lagret på hogshead, tappet i 2015. Smakt blindt.

IMG_0299Nese: Litt innesluttet, tørr, noe syrlig tropisk frukt, litt pepper og chili, gress. Med vann sitronskall og sitron og stikkelsbærsyltetøy.

Smak: Eik og pepper. Med vann utvikler den kandisert sitronskall, skifer og mørk sjokolade.

Kommentar: Fryktelig vanskelig å plassere, men steingod.

Lesestoff til helga #48

Fife: Kingsbarn Distillery åpnet offisielt denne uka, nye lavlandsdestillerier er ikke daglig kost, og Wemyss har ikke den dummeste bakgrunnen for å lykkes. Vi gleder oss til fortsettelsen. Les mer hos The Whisky Business og hos Whiskysaga som publiserte pressemeldingen på tirsdag.

Norge: Ølportalen har intervjuet Trine Skei Grande etter at det kom dem for øre at hun er litt av en ølhund.

England: The Cotswolds Distillery er såvidt i gang, og allerede har de utvidelsesplaner. Planene ble mer konkrete denne uka da det ble kjent at de får støtte fra Warwickshire Rural Growth Network. Pengene skal brukes til å øke antallet gjæringskar. The Cotswolds Distillery har forresten en ganske aktiv Instagramkonto, for de som driver med sånt.

Glen Scotia 1991 Wemyss Malts «Strawberry Ganache» 46 %

Tappet 2012.

Nese: Joda, det lukter jordbærganache. Eller om det ikke gjør det så er det i alle fall det hjernen min gir meg. Men også einer (altså treet) og krydder. Vann forsterker trepreget og krydderet, og legger til litt salt sjø.

Smak: Melkesjokolade, eik og litt sitrus, jordbær på ettersmaken. Vann åpner for eikebitterhet og tørt tre.

Kommentar: Tja. Ganske grei. Bedre på lukt enn smak.

Takk til Håvard for smaksprøven.