Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Bruspulver med bringebærsmak. Syrin og eik. Med vann malt, nybakt brød og lemon curd og «sugared violets».
Smak: Honeysuckle ja, og syrin og sitrondrops. Honing. Honningmelon. Med vann malt og fortsatt honning. Toast med smør og honning.
Kommentar: Namme. Sjelden jeg liker noe med så utpreget smak av honning (annet enn faktisk honning), men dette funket for meg.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018) og på Wemyss-møte i NMWL Trondheim, september 2018.
Nese: Frisk tropisk frukt (ananas, mango, pasjonsfrukt), fruktsalat, spekeskinke, grønne druer, sitrus. Med vann malt og lys ost (mild brie?), men fortsatt overflod av frukt, Haribo fersken.
Smak: Malt, voks, grønne druer, kandisert ananas, søt mango. Med litt vann blir den hakket heftigere. Fruktlær.
Kommentar: Joda, mer løp og kjøp over denne. Gimme more. Fruktsukkertøy. En utmerket Clynelish (og selv middelmådig Clynelish er godt).
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018) og på Wemyss-møte i NMWL Trondheim, september 2018.
Nese: Stekt mat (men det kan være lufta i lokalet…), «breaded» (dvs panert på britisk vis) mat.
Smak: Smør, joda. Men mer… salvie enn sitron. Med vann dukker det opp brødsmuler.
Kommentar: Litt anonym. Helt ok, altså, men langt fra løp og kjøp.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Tappet 2016.
Nese: Litt einerbusk, litt bringebærdrops, og kanskje noe kongen av danmark. Med vann dukker et friskere fruktpreg opp, blandet med appesinsaftpulver.
Smak: Kongen av danmark, furunål og bakte plommer. Malt gjør seg gjeldende med vann. Og eik. Plommene vrir mot plomme i madeira, men kongen er fortsatt tilstede.
Kommentar: Også denne er i grunn utmerket, en innbydende Glenrothes.
Takk til Ragnar for smaksprøven.
Tappet 2016.
Nese: Bruspulver med eplesmak, fruktsoda. Mer mot friske epler og druer med vann, men fortsatt noe godteripreg.
Smak: Mye malt og maltsødme, noe gelegodteri og en viss bittertone av eik. Mer eik på ettersmaken, ispedd vanilje. Malten henger i med vann, og gjør at jeg begynner å tenke i retning eplekake.
Kommentar: Egentlig burde man smake all Wemyss blindt, for navnet har en tendens til å dytte smaksnotatene i en retning som det er fryktelig vanskelig å vite om de ville tatt ellers. Vel, dette er en utmerket whisky fra Wemyss, utpreget bourbonlagret, men med mye frukt.
Takk til Ragnar for smaksprøven.
Farge: Lys strågul
Nese: Vanilje, gule epler, formkake, tørr eik, lett metallisk. Med vann kommer det pæreis og urter, og jasmin.
Smak: Varme treplanker (badstue), vanilje. Mer krydder med vann, men av det ubestemmelige slaget, noe pepper kanskje? Også et litt beskt/bittert preg på ettersmaken, som trekker ned litt for meg.
Kommentar: Fatstyrke, minst 50 %. Bourbonfat. Ingen anelse om hvor eller hva. Highlands? Ikke helt fornøyd med smaken, så ikke noe jeg ville kjøpt.
Fasit: I didn’t see that coming. Clynelish fra 1997 tappet av Wemyss som Cayenne Cocoa Bean. Min første tanke var faktisk at her må Håvard ha rotet med flaskene, men etterhvert ser jeg jo at det er visse Clynelish-clues, selv om det ikke akkurat var hverken cayenne eller kakaobønne som utpekte seg i mine øyne (eller nese og munn). Jeg bommet totalt på styrken, jeg kunne sverget på at den var nærmere 60 enn 40, og glemte å gjette på alder. Jaja. Dommen står, jeg ville ikke kjøpt en flaske.
Tappet i 2013, modnet på et hogshead.
Jeg både liker og ikke liker Wemyss’ måte å navngi tapningene sine på. På den ene siden er det litt kult, særlig at de fokuserer på smak, ikke på destilleri og alder, på den annen side er det alltid vanskelig å vite hvor mye navnet påvirker smaksnotatet. Et godt argument for å smake disse blindt, men det er ikke alltid praktisk mulig.
Nese: Malt, lakris, tyrkisk pepper, skifer. Med vann får jeg litt sitruspreg, bruspulver og fortsatt lakris.
Smak: En skarp, vegetalsk tone. Sisselrot, mer lakris etterhvert. Malten blir tydeligere med vann, ellers mye det samme.
Kommentar: Joda. Ganske godt er det. Men jeg er slett ikke sikker på at jeg hadde tenkt så mye på lakris uten det navnet, og det irriterer meg litt.
Takk til Stian for smaksprøven.
En Glen Garioch fra 1989, lagret på hogshead, tappet i 2015. Smakt blindt.
Nese: Litt innesluttet, tørr, noe syrlig tropisk frukt, litt pepper og chili, gress. Med vann sitronskall og sitron og stikkelsbærsyltetøy.
Smak: Eik og pepper. Med vann utvikler den kandisert sitronskall, skifer og mørk sjokolade.
Kommentar: Fryktelig vanskelig å plassere, men steingod.
Fife: Kingsbarn Distillery åpnet offisielt denne uka, nye lavlandsdestillerier er ikke daglig kost, og Wemyss har ikke den dummeste bakgrunnen for å lykkes. Vi gleder oss til fortsettelsen. Les mer hos The Whisky Business og hos Whiskysaga som publiserte pressemeldingen på tirsdag.
Norge: Ølportalen har intervjuet Trine Skei Grande etter at det kom dem for øre at hun er litt av en ølhund.
England: The Cotswolds Distillery er såvidt i gang, og allerede har de utvidelsesplaner. Planene ble mer konkrete denne uka da det ble kjent at de får støtte fra Warwickshire Rural Growth Network. Pengene skal brukes til å øke antallet gjæringskar. The Cotswolds Distillery har forresten en ganske aktiv Instagramkonto, for de som driver med sånt.
Tappet 2012.
Nese: Joda, det lukter jordbærganache. Eller om det ikke gjør det så er det i alle fall det hjernen min gir meg. Men også einer (altså treet) og krydder. Vann forsterker trepreget og krydderet, og legger til litt salt sjø.
Smak: Melkesjokolade, eik og litt sitrus, jordbær på ettersmaken. Vann åpner for eikebitterhet og tørt tre.
Kommentar: Tja. Ganske grei. Bedre på lukt enn smak.
Takk til Håvard for smaksprøven.