Timorous Beastie 40 år 54,7 %

Når Douglas Laing skulle lansere sin Timorous Beastie 40 år avholdt de en konklurranse på Facebook der x antall mennesker ble trukket ut til å få en sample i posten. Det var deretter meningen at disse skulle smake på samplen, skrive smaksnotater et eller annet sted, sende DL lenke og en av disse igjen skulle vinne en hel flaske med god(?)sakene. Vel, det har seg slik at jeg var en av vinnerene i første runde. Men smaksprøven ankom med MyPack eller hva de nå heter og utleveringsstedet deres ligger ikke så fryktelig praktisk til for min del, så det tok halvannen uke eller noe slikt før jeg fikk hentet pakken. Og når jeg sjekket eposten jeg hadde fått med instruksjoner viste det seg at fristen for å levere smaksnotater allerede var gått ut. Så da havnet smaksprøven sammen med de andre smaksprøvene som venter på oppmerksomhet, og der har den stått siden.

Nese: Aprikos og honning. Ganske tydelig eik, men på en god måte. Stein fra steinfrukt. Med vann noe tørket frukt, og hermetiske fersken.

Smak: Litt lukket. Eik og noe fruktig, men mye mindre enn på nesa. Veldig tydelig alkohol. Tørket frukt med vann, men også en ganske skarp, litt bitter eiketone. Den blir mindre skarp med enda mer vann, men forsvinner ikke helt. På ettersmaken er det mest eik og ørlite frukt.

Kommentar: Nydelig på lukta til å begynne med, men den følger ikke helt opp, smaken skuffer i alle fall. Jeg hadde nok klart å drikke opp flaska om jeg vant den, men som det er er det egentlig vel så greit at den sannsynligvis gikk til en mer entusiastisk vinner.

Rock Oyster Cask Strength 57,4 %

Nese: Smørkaramell, et eller annet krydder, muligens laubærblad. Med vann synes jeg det lukter litt våt ull, og pepper. Med enda mer vann dukker røyken opp.

Smak: Overmodne pærer, litt karamell, hint av røyk og … tang? Karamell med vann, med pepper. Med mer vann får den et preg av kalk.

Kommentar: Slett ingen dum dram. Mye som skjer, kanskje nesten i overkant mye, det blir til tider litt sprikende. Men kjedelig er den i alle fall ikke, og godt synes jeg det er.

Julekalender 2016 luke 17

Nese: Eik, vanilje, gule epler, kanel. Med vann dukker det opp karamell og et vagt mintpreg.

Smak: Eik, vanilje, eplekake, kli. Med vann mer eik, litt karamell og et kick av svart pepper på ettersmaken.

Kommentar: Ganske dempet, denne, og ikke veldig kompleks, men underlig sjarmerende, likevel. Sikkert grei drikke i sosialt lag. Jeg vil tippe begrenset styrke, maks 46 % og ikke voldsomt gammel, men ikk pur ung. Midt i tenåra? En eller annen anonym Speysider eller kanskje en vatted tapning?

Fasit: Vatted, ja, eller «blended malt» som det offisielt heter nå til dags. Johnny Walker Green Label. 15 år og 43 %. Helt grei, men ikke verdt prisen konkluderte jeg sist jeg smakte den for maaaange år siden, og jeg er fortsatt enig med meg selv der.

Compass Box Flaming Heart 4th Edition 48,9 %

Nese: Kandisert sitron, litt aske og gule epler. Mer skarp røyk med litt vann, det demper seg igjen med litt mer vann, selv om det henger en eim av røyk over den lett krydrede fruktsalaten som åpenbarer seg.

Smak: Peisbål, bakte epler, nellik og stjerneanis. Litt skarpt røykpreg med vann. Mer vann og røyken har fortsatt et skarpt preg, men frukt og plutselig malt demper litt.

Kommentar: Greit drikkelig som kosedram, men 3. utgave var bedre.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Compass Box Flaming Heart 10th Anniversary Edition 48,9 %

Flaming Heart er en tapning Compass Box slipper i begrenset opplag med ujevne mellomrom, og er en vatted malt (altså ren maltwhisky, men fra mer enn ett destilleri). Dette er den tredje utgaven, tappet i 2010.

Nese: Kanel og kandisert sitron. Peisbål. Med vann ledes tankene til sotete kobber og appelsinmarmelade.

Smak: Sotete murstein og peisbål. Bakte epler. Ettersmak av bitre mandler. Trenger vann. Med vann blir røyken om  noe tydeligere, men det dukker også opp en del krydder, laubærblad og lett svidd timian. Fortsatt epler, og etterhvert mer frukt; pærer og melon.

Kommentar: Til en ok pris hadde jeg gjerne kjøpt en flaske. Fin kosedram.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Big Peat Christmas 55,7 % – Take two

Dette blir nok julewhiskyen i år, siden den kom i hus i tide. Treet er pyntet, whiskyen er åpnet og roen og freden har senket seg. Og med noe utvidede smaksnotater sammenlignet med forrige innlegg om denne whiskyen ønsker jeg dere en god jul – vi tar sannsynligvis fri et par dager, men er plutselig tilbake.

IMG_3678

Nese: Varmrøkt fisk, hint av banan og karamell. Bål og sukkerspinn. Med vann tilsatt finner jeg brioche og røkt pølse.

Smak: Bålrøyk, aske og kanel. Epleskall på ettersmaken. Med vann blir den snillere, men får et tydelig preg av god, gammel, skolelimstift (sånn litt søtlig, marsipanaktig, noen som husker den?).

Kommentar: Slett ikke lei for at jeg kjøpte en flaske av denne. Kan komme til å måtte kjøpe fler, den er en opplagt kandidat til helårs kosewhisky til tross for innpakkingen. Den er forbløffende lettdrikkelig på full styrke, så det må man nok passe seg litt for, men ellers er det nok røyk og nok andre godsaker til at den både har kick og er interessant utover en enkelt dram.

Big Peat Christmas 55,7 %

big-peat-xmas-1Nese: Varmrøkt fisk.

Smak: Aske, røyk og varmrøkt fisk.

Kommentar: Nam!

Og det var ordrett det (lille) jeg har notert for kveldens siste dram på Oslo whiskyfestival 2014, dag 1. Dette var en sånn perfekt kosewhisky at jeg hadde tenkt jeg skulle kjøpe en flaske, men jeg har ikke kommet så langt, og nå er det tomt. Det vil si, i skrivende stund er det tre flasker i Tromsø. Dit skal jeg ikke med det første. Akk, ja.

Scallywag 46 %

Scallywag er en vatted malt fra Douglas Laing, altså en blanding av whiskyer fra fler destillerier, men bare rene maltwhiskyer (et annet begrep for ‘vatted malt’ er ‘blended malt’). Alle whiskyene er fra Speyside, og Scallywag inneholder blant andre Mortlach, Macallan og Glenrothes. Flere av whiskyene har vært lagret på eks-sherryfat, men det er også en del eks-bourbon i blandingen.

scallywag-1Nese: Litt fusel, mye malt. Lys sjokolade.

Smak: Mørk sjokolade, malt og litt sitron.

Kommentar: Oppleves litt ung, men er ellers type ‘helt grei drikke’.

Smakt på Oslo whiskfestival 2014.

Nikka Pure Malt White 43 %

Dette er en litt sær greie, det er nemlig en vatting av Japansk maltwhisky fra Yoichi og en ikke-navngitt Islaymalt. Den maltwhiskyen fra Islay som er lettest tilgjengelig på markedet er Caol Ila, så det er stor sannsynlighet for at det er den det er snakk om, men det vites altså ikke.

Smakt blindt.

Nese: Nytent grill (tennvæske og bål). Lett røykpreg og vanilje. Med vann finner jeg plutselig litt Hubba Bubba, rød sådan, og litt grillet kjøtt.

Smak: Tydeligere røyk, men jeg får tennvæske her også, samt bakte epler. Vann gir mer bål og aske, men det er underliggende sødme her.

Kommentar: Man skulle jo ikke tro at tennvæske var noe positivt, men siden det gir assosiasjoner til sommer og grilling er det faktisk ikke så dumt. Helt grei. Ikke helt spennende nok, og samtidig ikke helt torvmonsteraktig nok til å bli noen ny favoritt, men helt ok drikke.

Ardbog Day 2013 #4: Serendipity

Strengt tatt ikke en Ardbeg, men en vatting av ca 80 % Ardbeg og ca 20 % Glen Moray smaker naturlig nok mest Ardbeg. Når jeg først smakte denne var konklusjonen at de burde ha latt den ligge i et vattingfat en stund (for «marrying»), den virket nemlig særdeles splittet. Kanskje noen år på flaske har hjulpet?

ardbegday-5Sependipity 40 %
Nese: En del røyk. Med vann kommer det frem bærbuskpreg, sitrus og malt.
Smak: Torvrøyk med et tydelig maltpreg i bakgrunnen. Malten blir enda tydeligere på ettersmaken, og med vann blir det smak av Kornmo og maltose.
Kommentar: Virker langt mer harmonisk nå enn jeg husket den, kanskje på tide å drikke den opp?