Brooklyn 1/2 Ale 3,4 %

brooklyn_halfale

Farge: Gyldengul.

Nese: Sitrus, grapefrukt, litt grønne epler og sitron. Humle også, opplagt at ikke den enorme mengden fruktlukt kommer fra faktisk tilsatt frukt. Lett metallisk, kopperpreg og noe bærbusk.

Smak: Veldig grapefrukt og sitrus generelt. Bitterheten fra humla, som gir grapefruktassosiasjonen, er balansert av maltsødme slik at ølet ikke blir for bittert (eller surt). Bærbusk også på smaken.

Kommentar: I overkant lettdrikkelig, like greit at det har såpass lav alkoholstyrke. Brooklyn har oppnådd det de satte fore, dette er i aller høyeste grad en session ale. Løp og kjøp (det skal vi gjøre). Funnet på Ica Maxi i Sverige.

Strawman Angry Orchard Farmhouse Hard Cider 10 %

«Tilfälligt» på Systembolaget, og tilfeldigvis på hylla i en av butikkene vi har passert.

strawmanNese: Bakt eple. Jordgulv og ubehandlede trebenker. Kanel.

Smak: Ikke snurpetørr, men ganske nære. Epleskall. Bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Jeg hadde vel håpet på en anelse mer dybde og kompleksitet, men det er godt nok til at jeg vurderer å dra tilbake til aktuelt Systembolag og kjøpe noen flasker til.

Widmer Brothers Omission Lager

Utvalget av glutenfri øl i Norge har økt sterkt de siste årene. En av de siste er Omission Lager fra Widmer Brothers i Oregon, USA. Denne lageren er en av en serie av tre Omission-øl, der de øvrige er en Pale Ale og en IPA. Begge de sistnevnte er polstyrke, mens lageren er 4,6% og selges i velassorterte dagligvarebutikker. Som med de fleste glutenfrie øl er det tilsatt et enzym som bryter ned glutenet, dette gjør at noen cøliakere (og gluten-intolerante) fortsatt vil reagere på disse bryggene.

Widmer Brothers Omission LagerFarge: Lys strågul

Nese: Lett fruktig med en litwe kornpreg.

Smak: Tynn, enkel lager. Kullsyredominert, lett frukt og kornsmak. Ett lite bitterpreg i bakgrunnen.

Konklusjon: Ingen smaksmessig höjdare. Hadde vært synd å måttet klare seg med slike brygg.

Lost Spirits Leviathan II 53 %

Leviathan II har i følge Lost Spirits en ppm på 110 (i malten, går jeg ut fra) fra amerikansk torv og er modnet på eks-Semillion fat, altså fat som har vært brukt til å modne hvitvin.

Nese: Nysprit (svovel og maltsprit). Søte, gule rosiner. Eplekake og tykk vaniljekrem.

Smak: Røyk, men finurlig pakket inn. Rosiner, torvrøyk og mokkabønner, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Rett og slett merkelig. Litt splittet personlighet, enten trenger den fler år på fat (vel, nyspritpreget tilsier vel det) eller så har de vattet fat og ikke latt vattingen sette seg («marry») før de tappet på flaske. Eller noe. Og jeg vil stille seriøse spørsmål ved om de ikke burde bruke andre fat, i alle fall noen andre fat i blandingen. Men det er ikke vondt på noen som helst måte. Snarere tvert i mot. Mokkabønner med rosin- og røykpreg? Hvem ville ikke kjøpe det, liksom? Nyspriten på nesa ødelegger litt, og trekker ned. Og de 110 ppmene har forsvunnet underveis, dette er langt fra noe peatmonster.

Takk til Daniel for sample.

Eagle Rare 10 år Single Barrel 45 %

Nese: Mørk sjokolade, kardemomme og eikeparfyme. Vann åpner for sitrus, særlig appelsin, litt syrinblomster og lemon curd. Mye eik ligger i bakgrunnen, og jeg får litt assosiasjon til gammeldags damesåpe.

Smak: Vått, varmt treverk (som i våt badstue), litt vagt råtne toner på ettersmaken. Med vann får jeg såpe på smaken også, sitrustoner og parfyme.

Kommentar: Nesa er god, men kanskje litt for parfymert, på smaken kan jeg velge mellom råttent tre uten vann og såpe med vann og da blir svaret «Nei, takk, jeg står over». Ikke helt udrikkelig, men balanserer på grensen.

Takk til Daniel for sample.

Brooklyn Blast! Ale

Under et besøk på Vinmonopolet Valentinlyst i Trondheim forleden kom jeg over en flaske fra Brooklyn Brewery som jeg ikke hadde sett før – Brooklyn Blast! Ale, en dobbel IPA på 8,4%. Som med mange av ølene til Brooklyn så spares ikke det på innholdet.

Dette ølet består av skotsk, gulvmaltet Maris Otter-malt og tysk pilsner malt. Når det kommer til humle er det en miks av engelske og amerikanske varianter, jordaktige engelske som base og lyse, sterke sitrusaktige amerikanske «to bring the noise». Det er tilsatt Willamette, Magnum, Cascade, Fuggle, Aurora, Zythos, Bravo, Simcoe, Sorachi Ace, Amarillo og Experiment 6300 – en salig blanding med andre ord.

Brooklyn Blast! AleFarge: Klar gylden gul med et oransje preg.

Nese: Intens fersk sitrus med et lett søtlig-kvalmt preg av overmoden sitron.

Smak: Intens humlepreg, men en solid maltbase i bunn. Einer, furunåler, honning, jordtoner, sukat og grønne epler.

Konklusjon: Et hefitig og intenst øl, så Blast! er et passende navn. Det mangfoldige humlepreget gjør at det er svært mange elementer å få ganen sin rundt. Vel verdt å prøve.

Founders All Day IPA

Dette er første gang jeg kom over øl fra Founders Brewing Company i Norge. Tidligere har man måttet dra til utlandet for å få fingrene på brygg fra dette håndtverksbryggeriet i Grand Rapids, Michigan, USA.

Har tidligere drukket Porter og Breakfast Stout fra dette bryggeriet, begge solide øl som viser solid håndverk men uten det lille ekstra som gjør den store forskjellen.

Flasken ble funnet hos Bunnpris Elgeseter i Trondheim til den nette pris av 41,90 om ikke minnet mitt svikter meg helt. Litt stivere enn i Sverige (24:40 SEK), men det må man i tillegg bestille en hel kasse om man vil kjøpe den.

Founders All Day IPA - Session AleFarge: Lett uklar lys kobber.

Nese: Humle. Mye aromahumle som balanserer bitterhumlen godt. Litt sitrus og modne bær er det også plass til.

Smak: Lett og humledominert, noe vannaktig karakter. Ganske tynt og lite maltpreg. Lett og frisk bittersmak henger igjen.

Konklusjon: Et godt brygget session ale som man lett kan drikke mange av, med mindre man ikke liker humlepreg.

Sierra Nevada Kellerweiss

Sierra Nevada har lenge vært et av mine favorittbryggerier og de skuffer sjelden når jeg smaker noe nytt derfra. De er ikke de mest spennende, nyskapende eller ekstreme der ute, men lager gode, solide håndtverksøl – litt som Kinn i Norge og Jämtlands i Sverige.

Men når jeg kom over en flaske hefeweizen fra dem dukker skeptikeren opp, kan de virkelig takle dette ekstremt tyske tradisjonsølet? Det korte svaret er ja.

Farge: GSierra Nevada Kellerweissylden uklart. Ufiltrert og med rimelig solid bunnfall som seg hør og bør.

Nese: Lett hvetekarakter med en god syrlighet og en diskret bananaroma.

Smak: Banan, hvete, sitrus og en ganske aktiv karbonering. Er det muligens litt humle som spiller i bakgrunnen? Noe bitterhet er det ihvertfall.

Konsklusjon: Et god hveteøl som ikke skiller seg merkbart fra de tyske, det er muligens noe friskere (humla?). Smaksmessig ligger det nok nærmere Paulaner enn Erdinger, noe som for meg trekker litt ned.

Balcones True Blue 50,2 %

18 måneder gammel whisky laget av blå mais.

Nese: Vanilje, smørbukk, honning, melkesjokolade. Med vann lukter den Crunchie Bar.

Smak: Sherry-aktig brent smak, eik, bikake, Crunchie Bar. Med vann får jeg brent sukker og et hint av lakris.

Kommentar: Dette må være noe av det beste maisbrennevinet jeg har smakt, men det er fortsatt ikke helt godt nok til å frelse meg, jeg klarer meg uten en dram til (men hadde ikke takket nei om noen bød i festlig lag, det er ikke udrikkelig).

Angry Orchard Hard Cider Traditional Dry 5,5 %

Nese: Eple, med en grad av ‘apple sours’ sukkertøypreg, en syrlig, men kunstig, eplelukt. Jeg liker det ganske godt likevel.

Smak: Følger opp nesen, frisk sider med et tydelig preg av sure epledrops.

Kommentar: Ganske god på sin egen måte. Jeg kan se for meg at jeg ville likt denne spesifikt i enkelte sammenhenger, jeg kunne for eksempel tenkt meg å prøve den til grillmat på en varm sommerdag.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)