Omnipollo/Stillwater Schiuma Party 6,8%

Svenskenes mest fremtredende spøkelsesbryggeri har slått seg sammen med det amerikanske spøkelsesbryggeriet Stillwater Artisanal Ales for å skape denne saisonen. Ølet er tappet på Omnipollo-flasker med deres etterhvert lett gjenkjennelige etikettdesign.

Selve bryggingen har skjedd hos De Molen i Nederland. Det er brukt spelt i miksen og i tillegg er ølet lagret fire måneder på (hvit)vinsfat med Brettanomyces.

OmnipolliSchiumaPartyAMLFarge: Lys gylden

Nese: Hvitvin, fruktig syrlighet,

Smak: Frisk, fruktig og syrlig hvitvin med et visst ølpreg.

Konklusjon: Et Vinøl. Ganske så godt. Muligens et stjerneøl for hvitvinsdrikkere.

Lesestoff til helga #34

The interwebz: The Spirits Business har en interessant artikkel om no age statement (NAS) tapninger og hvordan forskjellige produsenter forholder seg til dem, med blant annet et ofte glemt poeng, nemlig at alder på whiskyflasker faktisk er et ganske nytt konsept, fram til midten av 80-tallet ble det meste av whisky solgt uten (og gjerne med beskrivelser som «Old and Rare» på flaska i stedet, beskrivelser som garantert ofte skjulte en relativt ung whisky).

Islay: Stephen fra The Malt Impostor har besøkt Kilchoman.

USA: Småskaladestillerier er på moten, også i USA. Men er det du kjøper faktisk produsert på det destilleriet flasken gir inntrykk av? Hvordan kan et selskap som ble startet i 2009 ha 15 år gammel fatlagret sprit? Les The Daily Beast om «jukset», de henviser også til en blogg – Sku’s Recent Eats – som vedlikeholder en ganske komplett liste over amerikanske whiskeytapninger og hvem som faktisk har laget spriten. Sku har publisert en oppdatering om listen i etterkant av artikkelen, den er det også verdt å lese, men mer som en analyse av reaksjoner på hobbyvirksomhet på internett enn nødvendigvis om whiskeyindustrien (noen av kommentatorene er med på leken og er ganske fornøyelige).

New York: Det finnes selvsagt dem som gjør det skikkelig, også. Coppersea Distilling har nettopp lagt sin første sprit på fat for det som ligger an til å bli den første whiskeyen fra New York siden forbudstiden. Selv fatene er kortreist. Les mer hos The Spirits Business.

I glasset: Øl-cocktails? Ja, hvorfor ikke? Godt drikke gir deg fire oppskrifter å prøve mens vi fortsatt har sommer.

Omnipollo Fatamorgana

Omnipollo var det første svenske spøkelsesbryggeriet (evt. sigøynerbryggeri, gjestebryggeri osv) etter mal av danske forbilder som bl.a. Mikkeller. Oppstarten var i 2010, og året etter var det første brygget, Leon, klar for markedet.

Fatamorgana er en Imperial IPA brygget hos Pub Dog Brewing i Maryland, USA. I tillegg til malt er det også hvete og havre i miksen på dette 8%-lige ølet.

OmnipolloFatamorganaAMLFarge: Uklart gyldengul, herlig ufiltrert.

Nese: Veldig fruktig, nærmest smoothie-aktig (mango, banan, bringebær og eple). Delikate bittertoner i bakgrunnen hinter om at det ikke er smoothie i glasset.

Smak: Godt bitter og fruktig anslag. Samme frukt som på nesa, men bitterheten er mye mer fremtredende. God fylde og lang ettersmak.

Konklusjon: Et eminent øl. Et meget god eksemplar av IIPA, uten at det lar seg lokke til ekstreme høyder som USA-baserte øl av og til gjør. Fylde, finesse, kraft og balanse – en meget god kombinasjon.

Evil Twin Femme Fatale Yuzu Pale

Evil Twin er en danskættet omreisende bryggeri som også har en base i Brooklyn, New York. Dette brygget, en Brett-IPA med yuzu-frukt, er produsert hos Westbrook Brewing i South Carolina, USA.

EvilTwinFemmeFataleYuzuPaleAML

Farge: Dyp gylden

Nese: Fruktig (antar yuzu), dypt maltpreg, noe syrlig som ligger gjemt i bakgrunnen.

Smak: En litt sur, flat syrlighet er første møte. Denne vokser og får selskap av et lett maltpreg og gode bittertoner. Syrligheten blir sittende lenge sammen med en viss fruktighet jeg antar er yuzuen.

Konklusjon: Et spennende og pirrende øl som aldri vil bli en storselger. Et virkelig nerdeøl.

Brooklyn 1/2 Ale 3,4 %

brooklyn_halfale

Farge: Gyldengul.

Nese: Sitrus, grapefrukt, litt grønne epler og sitron. Humle også, opplagt at ikke den enorme mengden fruktlukt kommer fra faktisk tilsatt frukt. Lett metallisk, kopperpreg og noe bærbusk.

Smak: Veldig grapefrukt og sitrus generelt. Bitterheten fra humla, som gir grapefruktassosiasjonen, er balansert av maltsødme slik at ølet ikke blir for bittert (eller surt). Bærbusk også på smaken.

Kommentar: I overkant lettdrikkelig, like greit at det har såpass lav alkoholstyrke. Brooklyn har oppnådd det de satte fore, dette er i aller høyeste grad en session ale. Løp og kjøp (det skal vi gjøre). Funnet på Ica Maxi i Sverige.

Strawman Angry Orchard Farmhouse Hard Cider 10 %

«Tilfälligt» på Systembolaget, og tilfeldigvis på hylla i en av butikkene vi har passert.

strawmanNese: Bakt eple. Jordgulv og ubehandlede trebenker. Kanel.

Smak: Ikke snurpetørr, men ganske nære. Epleskall. Bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Jeg hadde vel håpet på en anelse mer dybde og kompleksitet, men det er godt nok til at jeg vurderer å dra tilbake til aktuelt Systembolag og kjøpe noen flasker til.

Widmer Brothers Omission Lager

Utvalget av glutenfri øl i Norge har økt sterkt de siste årene. En av de siste er Omission Lager fra Widmer Brothers i Oregon, USA. Denne lageren er en av en serie av tre Omission-øl, der de øvrige er en Pale Ale og en IPA. Begge de sistnevnte er polstyrke, mens lageren er 4,6% og selges i velassorterte dagligvarebutikker. Som med de fleste glutenfrie øl er det tilsatt et enzym som bryter ned glutenet, dette gjør at noen cøliakere (og gluten-intolerante) fortsatt vil reagere på disse bryggene.

Widmer Brothers Omission LagerFarge: Lys strågul

Nese: Lett fruktig med en litwe kornpreg.

Smak: Tynn, enkel lager. Kullsyredominert, lett frukt og kornsmak. Ett lite bitterpreg i bakgrunnen.

Konklusjon: Ingen smaksmessig höjdare. Hadde vært synd å måttet klare seg med slike brygg.

Lost Spirits Leviathan II 53 %

Leviathan II har i følge Lost Spirits en ppm på 110 (i malten, går jeg ut fra) fra amerikansk torv og er modnet på eks-Semillion fat, altså fat som har vært brukt til å modne hvitvin.

Nese: Nysprit (svovel og maltsprit). Søte, gule rosiner. Eplekake og tykk vaniljekrem.

Smak: Røyk, men finurlig pakket inn. Rosiner, torvrøyk og mokkabønner, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Rett og slett merkelig. Litt splittet personlighet, enten trenger den fler år på fat (vel, nyspritpreget tilsier vel det) eller så har de vattet fat og ikke latt vattingen sette seg («marry») før de tappet på flaske. Eller noe. Og jeg vil stille seriøse spørsmål ved om de ikke burde bruke andre fat, i alle fall noen andre fat i blandingen. Men det er ikke vondt på noen som helst måte. Snarere tvert i mot. Mokkabønner med rosin- og røykpreg? Hvem ville ikke kjøpe det, liksom? Nyspriten på nesa ødelegger litt, og trekker ned. Og de 110 ppmene har forsvunnet underveis, dette er langt fra noe peatmonster.

Takk til Daniel for sample.

Eagle Rare 10 år Single Barrel 45 %

Nese: Mørk sjokolade, kardemomme og eikeparfyme. Vann åpner for sitrus, særlig appelsin, litt syrinblomster og lemon curd. Mye eik ligger i bakgrunnen, og jeg får litt assosiasjon til gammeldags damesåpe.

Smak: Vått, varmt treverk (som i våt badstue), litt vagt råtne toner på ettersmaken. Med vann får jeg såpe på smaken også, sitrustoner og parfyme.

Kommentar: Nesa er god, men kanskje litt for parfymert, på smaken kan jeg velge mellom råttent tre uten vann og såpe med vann og da blir svaret «Nei, takk, jeg står over». Ikke helt udrikkelig, men balanserer på grensen.

Takk til Daniel for sample.

Brooklyn Blast! Ale

Under et besøk på Vinmonopolet Valentinlyst i Trondheim forleden kom jeg over en flaske fra Brooklyn Brewery som jeg ikke hadde sett før – Brooklyn Blast! Ale, en dobbel IPA på 8,4%. Som med mange av ølene til Brooklyn så spares ikke det på innholdet.

Dette ølet består av skotsk, gulvmaltet Maris Otter-malt og tysk pilsner malt. Når det kommer til humle er det en miks av engelske og amerikanske varianter, jordaktige engelske som base og lyse, sterke sitrusaktige amerikanske «to bring the noise». Det er tilsatt Willamette, Magnum, Cascade, Fuggle, Aurora, Zythos, Bravo, Simcoe, Sorachi Ace, Amarillo og Experiment 6300 – en salig blanding med andre ord.

Brooklyn Blast! AleFarge: Klar gylden gul med et oransje preg.

Nese: Intens fersk sitrus med et lett søtlig-kvalmt preg av overmoden sitron.

Smak: Intens humlepreg, men en solid maltbase i bunn. Einer, furunåler, honning, jordtoner, sukat og grønne epler.

Konklusjon: Et hefitig og intenst øl, så Blast! er et passende navn. Det mangfoldige humlepreget gjør at det er svært mange elementer å få ganen sin rundt. Vel verdt å prøve.