E. C. Dahls: Nyåpning

IMG_20160802_214636

I dag er den offisielle åpningen av «nye» E. C. Dahls for publikum. Det er solgt billetter til første del av kvelden, men om du er utålmodig og ikke har fått tak i billett skal det visstnok være åpent for alle fra 21.00 og utover.

Selv har jeg vært på en sniktitt, så jeg utsetter nytt besøk til… Vel, ikke veldig lenge, det blir nok en bordbestilling hos Bryggeriet Pub & Kjøkken i løpet av de nærmeste ukene.

Jo, altså, sniktitt: Det første som skjedde var at vi fikk en flaske Dahlspils i hånda. Det var jo spennende nok, for det er altså den nye Dahlspilsen, på 0,33-flaske (uten pantemerke). Så vidt jeg klarte å bedømme smakte den som den skulle, men jeg overhørte etterlysning etter banansmaken. Her bør det nok en paralellsmaking til. Vi fikk en ny omvisning inne i bryggeriet, der var det ikke så mye nytt siden forrige besøk (annet enn langt mer øl på tank, men det så vi jo ikke så mye til) så jeg skal ikke dvele så lenge ved det.

Wolfgang forteller om bryggeriet
Wolfgang forteller om bryggeriet

Både flaskelagrings- og fatlagringsrommene var fortsatt tomme. De venter en leveranse på 22 barrels i morgen (fredag 5. august), og det skal brygges øl som skal lagres på disse senest neste uke, så kanskje vi får se noen fat ved neste besøk.

Etter rundtturen ble vi loset opp i andre etasje, selskapsavdelingen av serveringslokalene for litt mat og drikke. Først og fremst fikk vi en smak av tre nye øl:

IMG_20160802_191626

Lamo Wit 5,2 % fikk vi fra flaske, det luktet av malt, hvete, litt ubestemmelig sitrus og noe tørt, støvete krydderaktig som jeg nesten ville beskrevet som pepper uten noe særlig futt (men jeg kan ha vært påvirket av navnet på neste øl) eller steinstøv. På smaken hadde det tørr bitterhet, appelsinskall og malt i tillegg til noe litt ukjent jeg ikke klarte å sette fingeren på, men som sannsynligvis kommer av nypene de har brukt i brygget. Ølet var godt og friskt og vil sannsynligvis fungere bra som sessionøl, særlig til mat.

Pepper Saison fikk vi på mugge, men det viste seg at kranene var feilkoblet, så det vi fikk først var Lamo Wit igjen. Notatene ble derfor litt rotete, men Pepper Saison (når vi endelig fikk rett øl) hadde definitivt pepper i seg, det merkes ikke med en gang, men kommer som en ganske plutselig ettersmak. Jeg likte det ganske godt, jeg er større fan av pepper enn chili.

Bolt IPA fikk vi også på mugge, og rett øl på første forsøk i dette tilfellet. Den luktet ganske lett av humle og gjærdeig og smakte malt og tørr humle med en underliggende karamellsødme. Ølet er da også ganske mørkt  i fargen og ser mer ut som en bayer enn den jevne IPA. Jeg synes det var mindre humlekick på denne varianten enn den forrige batchen jeg smakte (som var testbrygget hos Nya Carnegie), til tross for at den forrige var mindre fersk, men det var også langt mer fylde i denne, så det kan være balansen som fungerte bedre for min gane.

Alle tre ølene vil jeg mene fungerer bra. Om man skal komme med noe kritikk må det vel være at alle tre også oppleves som noe tynne og litt kjedelige, men samtidig godt plassert i den enden av «kjedeligskalaen» der jeg gjerne drikker noen flasker på tidspunkter der ikke tiden, orken eller situasjonen tilsier at hovedfokus skal være på ølet. Sessionøl, altså.

Og det er vel gjerne det de er tenkt å være også. Dette er en utvidelse av standardutvalget fra E. C. Dahls og er nok mer giret for å treffe dem som drikker «en halvliter» enn ølnerder. Er du ute etter noe mer spesielt er det nok bedre å smøre seg med tålmodighet, for det skal det også bli etterhvert. Det eksperimenteres allerede, og enkelte av eksperimentene kan dukke opp – på puben eller på festivaler (så hold utkikk på Bryggerifestivalen som starter i dag!) – under samlebetegnelsen E. C. Dahls BETA. Brooklyn avslører noen av variantene det jobbes med i sitt siste blogginnlegg om E. C. Dahls, hva sier du til en gjenoppliving av Dahls Export?

Vi fikk en smak av en slik variant også, et øl som ble brygget 23. april for å teste anlegget og som var noe av et «man tager hvad man haver»-opplegg. Malten var restlager av Munchenermalt som egentlig skulle vært kastet, gjæra var hentet fra den siste batchen brygget på det gamle (store) bryggverket. Maltsammensetningen skulle helst ligne Dahlspilsen sin (av hensyn til testing), men til gjengjeld ble det slengt på langt mer humle. Det var merkbart på smaken, det ble i overkant, særlig på ettersmaken, for min gane, men er du mer humlefan enn meg bør du holde utkikk. Ølet holdt 6,8 % sånn cirka, og var en Norwegian India Pale Lager, eller NIPL om du vil, som bartenderen stavet Nipple.

Publokalene i første etasje, på hjørnet ut mot krysset Strandveien/Stiklestadveien.
Publokalene i første etasje, på hjørnet ut mot krysset Strandveien/Stiklestadveien.

Ellers rundt bryggeridriften er det ikke så mye nytt. Vi fikk se inn på laben som nå har det meste av utstyr på plass og som det loves dyrt og hellig skal gjøres tilgjengelig for andre trønderske bryggerier og til og med også for hjemmebryggere. Åpenheten virker genuin, så vil bare tiden vise hvor mye av den gamle «ikke gi en millimeter til konkurrentene»-metaliteten fra Ringnes som kommer til å henge igjen.

IMG_20160802_195802

Så var det maten, da. Vi ble lovet «litt snacks» i invitasjonen, som viste seg å være mer enn nok mat for de fleste. En buffet med smaksprøver var satt fram og der var det blant annet små hamburgere, pølse og surkål (hjemmelaget, selvsagt), vårruller med Hitrakrabbe og peppersalami. Alt smakte ganske utmerket og var god reklame for kjøkkenet. Vårt bord argumenterte hardt over for Roar Hildonen at det de MÅ se å få på pubmenyen er hjemmebakte pretzels (gjerne servert med den hjemmelagde sennepen fra buffeten), det blir spennende å se om han hører på oss.

 

E. C. Dahls: Fra industri til «craft»

I mai var ølklubben så heldige å få besøke E. C. Dahls midt i ombyggingen for en lurkikk. Jeg troppet selvsagt opp med kamera og notisbok. Og siden den offisielle åpningsdatoen for «nye» E.C. Dahls er 4. august, torsdag neste uke, begynner det vel å bli på tide å dele både bilder og notater med dere?

Guidene våre var Wolfgang Lindell, Kristian Berger og Alexander Skjefte. Det vil si, det var Wolfgang som viste rundt og forklarte om bryggeriet. Det var rimelig tydelig fra start at vi befant oss på en byggeplass, det lå verktøy både her og der, og mange av løsningene var ganske midlertidige. Ikke selve bryggverket, riktignok. Der var alt på stell. For ikke å snakke om milevis med rør og til sammen 22 lagringstanker.

ecdahls_mai2016-3

Men vi begynte ved mølla, som er «ny». Ok, så har den kvernet malt i Bayern i 50-60 år, men for Dahls er den ny. Det er en seks-rullers Saeger, produsert i Tyskland på femtitallet, nyoppusset og overhalt før installasjon i Trondheim.

Så fikk vi se rommene som ligger inn mot gangen som leder fra det som kommer til å bli den nye porten til bryggeriet. Her skal det være humlelager, fatlagringsrom og rom for modning av 75 cl-flasker. De forventet første leveranse av eikefat i uke 21, så vi får anta at fatlagringsrommet er noe annet enn et tomt hull i veggen nå.

ecdahls_mai2016-9
Ett av bryggekarene

Bryggverket er nytt, og er et 5000-liters-anlegg fra BrauKon, med separat meskekar, silkar og kokekar. Siden man kan ha fler brygg på gang paralelt kan det brygges 4-8 batcher om dagen, avhengig av om man brygger «vanlig pils» eller spesialøl. Og alt er fjernstyrt og kan i prinsippet kjøres uten oppsyn (med unntak av enkelte prosesser for spesialøl).

Bryggingen er i gang, denne maikvelden kunne de rapportere at de hadde 60.000 liter på tank allerede. Den første store jobben er å kjøre inn bryggeriet og sørge for at de kan brygge en Dahlspils som smaker som Dahlspils. I tillegg har de begynt å eksperimentere med andre øltyper og har tenkt å ha flere varianter klare før åpningsdatoen.

ecdahls_mai2016-6

Av lagringstanker har de 14 på 10.000 liter og 8 på 40.000 liter, og da sier det seg selv at førstnevnte er ment for mer eksperimentelle øl og spesialøl i små batcher, mens de store tankene vil være fyllt hovedsakelig med pils.

ecdahls_mai2016-15

Tappeanlegget er også nytt, Trondheimsbryggeriet skal tappe på 0,33- og 0,75-liters flasker og på fat. Rundt 1000 flasker i timen kan tappelinja spytte ut.

Er du interessert i enda fler detaljer rundt bryggeriet anbefaler jeg at du leser Anders’ innlegg fra før sommeren, han var selvsagt med på ølklubbens besøk han også, men hadde i tillegg fått en titt noen måneder tidligere.

Sjelden ser man så mange ølklubbmedlemmer i kø for å få seg en Dahlspils...
Sjelden ser man så mange ølklubbmedlemmer i kø for å få seg en Dahlspils…

Ikke overraskende involverte del to av besøket konsumpsjon av øl. Vi benket oss på Dahlsloftet og fikk både øl og mer om pub- og arrangementskonseptet presentert. Bryggeriet Pub & Kjøkken skal ha 20 kraner på tappelinja og har en målsetning om å ha alle trønderske bryggerier representert. Maten skal passe til øl, og det vil blant annet innebære noe heftigere krydderbruk enn på To Rom & Kjøkken. I konferanse-/arrangementsavdeligen vil det være mulig å booke inn selskaper fra 15 til 125 gjester, og selv uten aktiv reklame hadde de allerede hatt enorm pågang der. I pubteamet skal de ha både hjemmebryggere og ølkelnere, så kompetansen burde det ikke skorte på.

Jeg er fortsatt optimist når det gjelder nye E. C. Dahls. Brooklyn virker gjennomgående entusiastiske, de oppdaterer jevnlig bloggen sin med nyheter fra Trondheim. Vi fikk vite at noe av det som påvirket beslutningsprosessene var den høye markedsandelen Dahls hadde i lokalt uteliv, langt høyere enn Carlsberg normalt forholdt seg til. I tillegg er Trondheim «største by verden» i konsumpsjon av Brooklyn-øl per capita.

Jeg gleder meg til åpningen!

PS: Fler bilder i Flickr-galleri nederst, først følger smaksnotater for ølene vi fikk.

ecdahls_mai2016-22

Brooklyn Ghost Bottle Galahad

Ølet er en Local 1 batch som har ligger på eikefat med rester av ciderlees. Luktet av appelsinskall, nellikspiker, kanel, sider, kokos og syrlig mango. Smakte appelsinskall, melkesyre, kokos og ganske surølaktig. Veldig spennende og veldig gøy å ha smakt, men jeg er samtidig ikke så sikker på at jeg trengte mer enn de trekvart desiliterene jeg fikk. Lukta var ganske fantastisk, smaken litt skuffende. For mye appelsinskall for meg, men også en følelse av at den manglet fylde, rett og slett.

ecdahls_mai2016-23Nya Carnegie Små Experiment Nr 1: Primus Lux, Strong Dark Ale 7 %

Fra 2015, en batch på 3500 liter. Luktet av kaffe, kaffedrops, hasselnøtter og malt. Smakte overraskende syrlig, med solbærblad og kaffe. Røsta malt, særlig på ettersmaken. Jeg kunne ønsket meg litt mer av sødmen fra lukta også på smaken, men ellers var dette veldig godt.

Improved Old Fashioned 12,8 %

Øl med rug i mesken som også er lagret på eikefat som tidligere har huset rugwhiskey. Luktet kyllingcurry… Kardemomme, kanel, koriander, kokos og noe appelsin. Smakte curry også, med en del syrlighet og lett lakris på ettersmaken. Jeg ble sulten.

Anonym, men spennede, flaske
Anonym, men spennede, flaske

E. C. Dahls Bolt IPA (prototyp) 7 %

Brygget hos Nya Carnegie for tre måneder siden på drikketidspunkt, så godt og vel forbi høydepunktet for et humleøl. 65 IBU, tørrhumlet med Bravo og Amarillo. Luktet ganske fruktig humle, mot mango og appelsin. Smakte tørr humle og appelsinskall. Nøtter, og særlig nøtteskall, på ettersmaken. IPA, altså, og selv om den ikke var blodfersk var det for IPA for meg, men opplagt bra, egentlig. Fin tørrhet, ikke ekstremt appelsinskall/muggen appelsin og ingen kattepiss. Dette kan bli en vinner i markedet, tror jeg.

E. C. Dahls Mai 2016

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar

Lesestoff til helga #112

Whisky

England: Thomas og Ansgard Speller har besøkt The Lakes Distillery. Det tror jeg er det første reisebrevet jeg har lest derfra.

Verden: Er det, eller er det i ferd med å bli, whiskymangel? I følge Scotchwhisky.com er det ingen overhengende fare.

Verden: Hvordan bør whisky oppbevares? Noen tar nørderiet til nye høyder, svenske Mattias Claesson har satt i gang et eksperiment for å teste alle de forskjellige faktorene som sies å påvirke whisky under lagring; flaskene skal utsettes for varme, UV-lys, oksygen, temperaturforandringer eller kulde (det siste av ren nysgjerrighet). Eksperimentet kan følges på Facebooksiden Elementens påverkan på Bowmore Laimrig. (Via Tjeders whisky.)

Internett: Jeg lenket til en artikkel om Linh Do og hennes fantastiske whiskykjoler for noen uker siden. Bloggen Whisky for girls har tatt en prat med kjoledesigneren. Jeg kjenner det kribler i fingrene, i det minste må jeg vel få til en Myken-kjole til den offisielle lanseringen av Myken whisky, da har jeg noen år på meg…

Sverige: Box utvider for seks millioner svenske kroner. Både produksjonskapasitet og besøkssenter skal nyte godt av investeringen.

Øl

Trondheim: Sverresborg folkemuseum forbereder en utstilling om øl og brygging: «SKÅL! En utstilling om ølets og hjemmebryggingens kultur og historie.»

Tematisk strekker utstillingen seg fra middelalderen og frem til i dag og tar for seg tema som hjemmebryggerevolusjonen, ølets magi, øl og propaganda, ølets mørkeste tider og en stor gjenstandssamling med vakre ølboller og drikkekar.

18. juni blir det offisiell åpning, og museet inviterer til foredrag og ølsmaking fra klokken 17.00 og utover. Inngang er gratis, øl må du selvsagt betale for. Mer informasjon på museets Facebook-event.

Oslo: Også Norsk folkemuseum har fått med seg ølinteressen, ser det ut til. 29. mai kan man lære mer både om øl- og brusbrygging.

København: Det eksperimenteres ved Carlsberg. Interessant lesing for de av oss som er spente på å se hva som skjer ved E. C. Dahls etterhvert.

Oslo: Snart er det sommer i tid for utebrygg. Hva passer vel bedre enn en lokalølfestival? Grünerløkka Brygghus arrangerer Oslo Mikrobryggfest 3.-4. juni.

Annen drikke

Oslo: Når vi snakker om festivaler, 11. juni er det for første gang Gin-festival i Oslo.

Norge: Mykens første polslipp gikk som forventet, de 200 flaskene med gin var utsolgt rundt klokka 11 i dag. Jeg sier «som forventet», men det sitter nok noen lettede mennesker på Myken som slett ikke var like sikre på salget som det jeg var. Vi gratulerer! Da er det bare å vente på neste batch.

Lesestoff til helga #99

Fra og med denne uka vil sakene være kategorisert i whisk(e)y, sider, øl, øvrig drikke og spiselig i et forsøk på å gjøre det hele mer oversiktlig.

Whisky

USA: Det går med mye kjølevann i whiskyproduksjon, og det er ikke alle steder i verden vann er like lett tilgjengelig. Flere skotske destillerier har funnet måter å utnytte spillvarme på, blant annet varmes svømmehallen i Bowmore opp ved hjelp av spillvarmen fra destilleriet vegg i vegg. Mikrodestillerier må være oppfinnsomme og Jason Riley ved J. Riley Distillery i Redlands, California har funnet en løsning han kaller «the swamp thing», noe som er strengt nødvendig for å sikre videre drift i en stat som har store problemer med grunnvannet.

Verden: Great Drams har vært på whiskykonferanse (!) og viderebringer interessante notater fra et seminar om det vi her hjemme kaller «taxfree-markedet», global travel retail.

Irland: Mark Reyniers (primus motor sammen med Jim Murray bak Bruichladdichs renessanse) nyeste prosjekt er Waterford Distillery ved elva Suir sørøst i Irland. De er aktive på Twitter og torsdag postet de bilde av den første spriten på vei ut av destilleriet for å fylles på fat og lagres.

Sider

England: I Herefordshire har en mann ved navn Henry May gjort en kjempeinnsats for å bevare britiske siderepletrær, noen hundre forskjellige varianter med navn som  slack-ma-girdle, the netherton late blower og billy down pippin i frukthagene sine i Tidnor Wood. May trekker på årene og kan ikke lenger vedlikeholde frukthagene, og eiendommen de er på planlegges solgt. Han har forsøkt å få andre til å ta over driften, men har mislykkes, og siste utvei så ut til å være å «flytte» samlingen til en eiendom han har i Frankrike. Nå har The National Trust trådd til og i samarbeid med May tatt grep for å dyrke nye trær av alle variantene som skal plantes på eksisterende National Trust eiendommer i siderdistriktene, blant annet er 95 varianter planlagt plantet ved Montacute House i Somerset. Les mer i The Guardian og hos BBC.

Øl

Trondheim: E. C. Dahls’ nye lederteam er på plass, melder Adressa. Wolfgang Lindell er ansatt som bryggmester og Kristian Berger som bryggeri-ambassadør, sammen med Erik Norgård (som har vært på plass siden i høst) skal de forme bryggeriets nye identitet. Det blir gøy å følge med på, og jeg gleder meg til åpningen i august. Er du nysgjerrig på den nye bryggmesteren kan du jo se denne videoen der han snakker om øl og dessert:

Norge: Jeg har lenket til Atles hobbyprosjekter før (for eksempel Øl i Trondheim som henter data fra Untappd). Nå har han laget en ny side, som riktignok er på beta-stadiet, men likevel allerede nyttig og artig å leke seg med: Ølmonopolet. Siden henter data fra Vinmonopolet og fra RateBeer og kombinerer disse. Test den ut!

Trondheim: For noen uker siden skrev vi om Vinmonpolets planer for ølpol. Nå har Adressa publisert en mer utdypende sak om satsingen i Søndre gate.

Telemark: Det er mulig alle andre har fått med seg at Fjellbryggeriet har funnet en kjøper, men det hadde gått meg hus forbi. Meldingen om at Marit og Aasmund ønsket å gi seg kom i september, og bryggeriet og merkevaren ble lagt ut for salg, og onsdag la de ut melding på Facebook om at roret blir overlatt til de nye eierene. Fredag ble den fulgt opp med følgende status:

Som kjent høsten 2015 tok Margit og Aasmund beslutningen om å legge inn meskeårene. Einar Zakkæus på Tuddal Høyfjellshotel satte da igang en prosess med å få flyttet bryggeriet til Tuddal og beholde det i Øvre Telemark. Som sagt så gjort, så har en gjeng med venner og familie gått sammen og nå er bryggeriutstyret flyttet til den gamle stallen i kjelleren på Gildehallen. Ved foten og på solsiden av Gaustatoppen blir dette knallbra!! Geir Arnesen er ansatt som brygger og driver, og han har erfaring fra hjemmebrygging, hotell- og restaurantbransjen, samt en stor lidenskap for øl. Er du forbi, så ta gjerne turen innom for en omvisning. Vi er ikke helt oppe og går ennå, da de nødvendige tillatelsene mangler.

Et googlesøk avslører kanskje hvorfor jeg ikke har fått med meg noe, for salget er bare omtalt i Dagligvarehandelen, og der er det meste bak betalingsmur. Vel, det er gode nyheter at Fjellbryggeriet skal drives videre lokalt, tillatelsene antar jeg blir innvilget, og vi kan håpe på mer godt øl fra Telemark framover.

Spiselig

Ukas oppskrift: Nå drikker jeg ikke akkurat shots så ofte (eh, aldri? I hvert fall er det et tiår eller to siden sist), men bacon & sjokolade shotglass? Ok, jeg er med. Ideen dukket opp i feeden min på Facebook og et klikk ledet til at flere kilder dukket opp i «People also shared». Det er kanskje ikke så rart at ideen viderepubliseres flere steder, men to forskjellige blogger utpeker seg som orginalkilder. Den ene er uten dato, men er lenket til i en HuffPo-artikkel fra i fjor sommer, så var nok først ute: Oh Bite It. Den andre bloggposten er datert nå i januar, men den har til gjengjeld sjokoladen som et av hovedpoengene, i motsetning til den første som bare foreslår sjokolade som hulltetter dersom baconet ikke er tilstrekkelig: Through the Eyes of My Belly. Og sjokolade må opplagt til, dessuten ville jeg nok også satse på ovn for å steke baconet snarere enn micro (begge bør likevel testes).

 

 

Lesestoff til helga #95

Trondheim: Desembersalget hos Gulating Trondheim har gått bra, melder Adressa (det hadde vi vel konstantert for lengst, de av oss som har vært innom, det har vært folksomt nesten samme hvilket tidspunkt man har besøkt dem på).

Skottland: The Guardian har sett på den nye trenden med mikrodestillerier og snakket med noen av de som er i gang i Skottland.

Internett: Vi skriver 2016 og nettet flommer over med oppsummeringer av 2015 og spådommer for 2016. Her er noen (og fler kan legges til listen etterhvert som de publiseres eller jeg finner dem):

På kjøkkenet: Hva med litt voksengodteri på nyåret. Smitten Kitchen har en oppskrift på Fudgy Bourbon Balls som jeg i alle fall skal teste.

Norge: Jeg kom over en ny (for meg) siderprodusent på Facebook her om dagen, Alde sider. Sideren produseres på Bleie gard i Hardanger, og later til hovedsakelig å ha distribusjon i Bergen. Alde har også en Facebookside man kan følge.

Moe gårdsbryggeri

Vi fikk med oss Dagens brygger på Julemarkedet i Trondheim på søndag. Den offisielle delen av programmet besto av et par veldig generelle spørsmål fra en representant fra Midbyen Management, men etterpå fikk vi mulighet til å hilse på bryggeren og stille egne spørsmål, så det ble en ganske informativ seanse i alle fall.

Moe gårdsbryggeri ligger på gården Moe Nedre på Leinstrand i Trondheim kommune. Gården drives av Inger Moe og Jacob Hansen, og produserer blant annet bygg. Siden 2008 har de hatt malting og ølbrygging fra eget bygg som hobbyvirksomhet og nå i 2015 har de begynt å produsere for salg.

Moe kommer ikke til å ta opp kampen med de store med det første. Bryggeverket er på 200 liter og målsetningen er ett brygg i uka. De har fem øltyper så langt, alle på butikkstyrke slik at de kan selges fra egen gårdsbutikk. I tillegg er ølene tilgjengelige på Gulating. De bruker eget bygg til basismalt, men kjøper spesialmalten (å malte den selv er vel i overkant ambisiøst).

Med fokuset på hyperkortreist er det vel ingen overraskelse at de også har plantet humle fra stiklinger på gården og håper å bruke den i framtiden, men Jacob innrømmer at han ikke aner om den vil egne seg. Han har eksperimentert med en annen type funnet lokalt, men den funket i alle fall ikke som bitterhumle.

Når jeg spurte om planer for sterkere øl kunne Jacob fortelle at han faktisk hadde etiketter til et bokkøl, det var bare ikke brygget ennå. Uansett vil eventuelle sterkere øl først og fremst få distribusjon lokalt til utesteder. Prosessen for å få inn øl i polhyllene hadde han ikke engang satt seg inn i ennå, så det ligger nok fram i tid. Når det gjelder Bryggerifestivalen i Trondheim var Moe påmeldt i 2015, men måtte trekke seg på grunn av mangel på øl. Med 200 liter i uka som makskapasitet kan man ha forståelse for det. Når festivalen i tillegg faller på en ganske travel tid på året for et gårdsbruk kan vi kanskje se langt etter deltagelse også neste år? Kan vi få foreslå brygging av noe sterkt og mørkt nå i vintermånedene som kan «glemmes» på flaske (eller fat) i kjelleren fram til slutten av juli?

For mer info om Moe gård har de (ikke veldig oppdaterte) nettsider, og en litt mer aktiv Facebookside. For eksempel omtaler nettsiden gårdsbutikken som «under etablering», mens facebooksidene oppgir åpningstidene som tirsdag 12-15, fredag 14-17 og lørdag 11-15.

Den eneste ølen Gulating har inne fra Moe i øyeblikket, og dermed også den som finnes på GranBAR, siden Gulating er leverandør, er Vargnatt, «et mørkt øl inspirert av porter», så her kommer noen notater for den.

IMG_0924

Moe gårdsbryggeri Vargnatt 4,4 %

Farge: Ugjennomtrengelig svart, selv under lys. Jeg vil helst slippe å møte ulven under slike forhold.

Nese: Kaffe og tørt korn.

Smak: Kaffe, litt saltlakris, en del bitterhet som kan komme både fra humla og fra den mørkbrente malten.

Kommentar: En høvelig porteraktig greie. Personlig foretrekker jeg litt mer sødme, og kanskje litt mer lakris, men det er imponerende fyldig til å ligge på lusne 4,4 %. Jeg ser fram til å smake mer fra Moe.

Julemarkedet i Trondheim

Fredag 11. desember (altså i morgen) åpnet årets julemarked i Trondheim. Julemarkedet er alltid verdt et besøk, med mange boder med skikkelig håndtverk til salgs, en julevariant av Bondens marked, mulighet for risgrøt i lavvoen og eventyrstund ved bålet (jeg kan anbefale Vektermysteriet for barn fra 3-103 omtrent). Nytt av året er samarbeidet med Gulating og Mathallen, og uteserveringen GranBAR der man i varmen fra bål og varmelamper kan se på folkelivet, spise lokal mat og, mer relevant for denne bloggen: Drikke lokalt øl. Hver dag klokken 16.30 blir det dessuten en «samtale» med Dagens brygger, et ti minutters foredrag fra bryggeren og en mulighet for å prate med hen etterpå. Arrangementene lenket fra markedets sider er meget generelle, men på GranBARs facebookevent fant jeg oversikten over hvilke bryggerier vi kan forvente å treffe når:

11. des.: Austmann bryggeri
12. des.: Klostergården håndbryggeri
13. des.: Moe gårdsbryggeri
14. des.: Røros bryggeri og mineralvannfabrikk
15. des.: To tårn bryggeri
16. des.: Stjørdalsbryggeriet
17. des.: Storm brygghus
18. des.: Trondhjem mikrobryggeri
19. des.: Ølve på Egge bryggeri
20. des.: Stokkøy bryggeri

Lesestoff til helga #87

Trondheim: Tirsdag denne uken ble Bryggen Gastronomi, seleskapet som drifter Bryggen Asian Cooking, Sabor tapas & grill og ikke minst Den gode nabo slått konkurs etter begjæring fra Skatt Midt-Norge. Først var det snakk om å anke, men onsdag ble alle tre stedene stengt og bostyret gikk i gang med å si opp personalet. Det er en trist dag for Trondheim. Naboen har vært en bauta i byens ølmiljø siden 90-tallet, og var lenge det eneste stedet du kunne være sikker på å få noe annet enn Dahlspils (men selvsagt fikk du Dahlspils også, om du ville). Trond Kolstad, som er mannen bak Bryggen Gastronomi, eier bygget de tre stedene lå i, så vi kan jo håpe på at det ikke tar alt for lang tid før lokalene er i bruk igjen. Det blir spennende å se om det i så fall blir helt nye konsepter, eller om Naboen får gjenoppstå som en slags fugl føniks. Du kan vel si jeg håper på det siste, selv om vi er noe mer bortskjemt med gode ølsteder i Trondheim enn vi en gang var.

Norge: Anders stakk hånda inn i et vepsebol forrige uke når han lurte på hvor Norøl var blitt av. Det viste seg å være forbløffende timing, for hos Norøl satt man og kladdet på en leder til neste medlemsblad der styret vil melde at de kaster inn håndkleet og at det er fritt fram for nytt blod å melde seg, ellers vil Norøl opphøre som organisasjon. En versjon av den lederen ble publisert på Ølportalen som svar til Anders. Anders har nå fulgt opp med et innlegg der han «avlanserer» seg selv som kandidat, men også gir en rekke kloke tips til et eventuelt nytt styre. Selv driver jeg iherdig arbeid for å kvitte meg med verv for tiden, og ellers gjelder mange av de samme innvendingene mot egnethet for meg som Anders lister opp om seg selv. Ikke minst: Det er et (sørgelig) faktum at ledelsen for en slik organisasjon bør sitte i (nærheten av) Oslo. Men jeg oppfordrer gjerne lesere til å vurdere om de kunne være passende kandidater til å bidra.

Europa: Det er ikke bare i Norge lovgivingen rundt alkohol i blant er en smule… snål. Compass Box har fått på pukkelen av SWA som påpeker at de bryter EU-reglene når de for sine siste to tapninger gir detaljere opplysninger om komponentene, inkludert hvilke aldre de forskjellige fatene har hatt. Det er nemlig ikke lov (i hht Regulation 12.3 av Spirit Drinks Regulation No 110/2008) å nevne alder på noe annet enn den yngste komponenten i en sprittapning. Regelen er selvsagt tenkt å hindre at produsenter kynisk reklamerer med at en blend inneholder 20 år gamle fat når hovedandelen bare er fem, den er neppe ment å ramme den ekstreme nerdingen og transparensen Compass Box har lagt opp til, men det hjelper lite, og Compass Box har nå fjernet informasjonen om alder fra nettsidene sine. Les mer hos Scotchwhisky.com.

Dette har naturlig nok skapt reaksjoner rundt om kring på nett, mange er sure på SWA, men jeg vet ikke helt om det er det mest fruktbare, det er tross alt EU-reglene som er det egentlige problemet her, selv om SWA muligens er litt overivrige på å håndheve i dette tilfellet (og mange kommer med eksempler på andre lignende ulovligheter som er blitt oversett. Man kan jo også lure på hvem som «anga» Compass Box, siden alt som vites er at det er noen i bransjen. Om det hele egentlig er så negativt for Compass Box kan man jo lure på, de har i alle fall fått massiv oppmerksomhet, av den positive typen.

This-is-not-a-luxury-whisky-recipe

David Tjeder har delt den informasjonen Compass Box selv ikke har lov til å dele, og oppfordrer oss alle til opprør, og jeg er ikke vanskelig å be. Den første av de to whiskyene det er snakk om er This is Not a Luxury Whisky der alderssammensetningen er 79 % Glen Ord 19 år, 10,1 % Strathclyde 40 år, 6,9 % Girvan 40 år og 4 % Caol Ila 30 år. Den andre er Flaming Heart 5. utgave som har følgende sammensetning: 27,1 % Caol Ila 30 år, 24,1 % Clynelish 20 år, 10,3 % Highland malt 7 år (blended malt whisky av Clynelish, Teaninich and Dailuiane som har fått finish på ekstra aktive fat) og 38,5 % Caol Ila 14 år.

Stavanger og Haugesund: Enda flere bryggerier på gang. I Stavanger starter Bjarte Halvorsen og kona Tonje Salikatt bryggeri, melder BYAS, og i Haugesund melder Haugesunds avis at to svogere som har brygget sammen på hobbybasis i noen år skal starte Salamander bryggeri (og mer får jeg ikke lest, for resten er bak betalingsmur, later det til).

Oslo: Neste helg (6. og 7. november) går Oslo whiskyfestival av stabelen for 12 gang. Billetter og program er lagt ut for lengst. Jeg kommer meg ikke avgårde i år, men anbefaler et besøk om du har anledning. I skrivende stund later det bare til å være seminaret med David Francis som er utsolgt, så her er det gode muligheter fortsatt til å få seg en trivelig opplevelse (det skal også sies at festivalen i seg selv pleier å være trivelig, det er ikke nødvendig å gå på seminar). Jeg slår gjerne et slag for Arnt og Lars Helge, som sannsynligvis vil presentere det bredeste spennet av whisky (de fleste av seminarene dekker ett eller noen få destillerier), og for Nick; sjansen til å smake gamle blends (altså gamle som i tappet for lenge siden, ikke gamle som i ligget lenge på fat) er ikke noe jeg ville latt gå fra meg om jeg hadde vært i nabolaget.

Pub-til-pub: Trondheim, take 1

En av konklusjonene etter pub-til-pubrunden på Lillehammer var at jeg var ganske glad for at en tilsvarende runde i Trondheim ville bli betraktelig lenger. For få år siden var kanskje ikke tilstandene her hjemme så oppløftende, men de siste årene har det ikke bare eksplodert i antall bryggerier i Trondheimstraktene, men også i steder der du kan drikke ølet fra disse bryggeriene – og fra bryggerier verden over i tillegg. Jeg fant derfor ut at det var på tide å være turist i egen by og gå pub-til-pub. En ting innså jeg fort, og det var at om jeg skulle yte byens utesteder rettferdighet ville det måtte bli en serie på flere runder, men siden en kveld i sommerferien bød seg som en gylden mulighet til å starte kommer her del 1 i min personlige vurdering av Trondheims vannhull.

På Lillehammer gikk jeg runden ensom, men det er jo alltid trivelig med selskap, så jeg slengte ut en åpen invitasjon på Facebook, og Leif Olav bet på. Vi startet på Taps, siden jeg ennå ikke hadde fått besøkt dem på kveldstid (min rapport fra tidligere besøk finner du her). Der drakk jeg en Monkey Brew Curie Saison, som var god, men spesiell. Mye banansmak, men samtidig humletørrhet og bare hakket for mye bitterhet til å være perfekt. Deretter ble det en Overcask Espresso Stout fra Oakshire Brewing, den både luktet og smakte kaffe og ble notert som «en god stout».

ptp_trondheim-1

Taps har 18 tappekraner med både eget og andres brygg. Mindre av eget enn de kanskje gjerne skulle ønske, de har nemlig blitt litt for populære i forhold til bryggeristørrelsen, så selv med lånt kapasitet hos Austmann sliter de med å brygge så mye som gjestene gjerne skulle drukket. Siden lokalene ikke gir noe særlig mulighet for utvidelse vil det være interessant å se hvordan de løser dette «problemet» på lang sikt.

Etter at jeg var der har de også lansert flaskemeny, så nå er ølutvalget utvidet med betraktelig antall sorter.

Vi kunne sikkert sittet på Taps resten av kvelden, men det hadde blitt en heller dårlig pub-til-pubrunde, så vi ruslet det korte stykket bort til Antikvariatet.

Antikvariatet består av to deler, den ytterste har begrenset utvalg, for det store ølutvalget må du inn i biblioteksbaren. Pass opp hvis du, som meg, også er bibliofil, for bøkene er til salgs og man kan fort ende med å bære tungt hjem, særlig om man har hang til litt eksentriske titler (det er ikke akkurat bestselgerlistene som finnes på hyllene). De har X tappekraner, men når vi var der var flere av dem ute av drift. Til gjengjeld har de greit utvalg i øl på flaske, så å finne noe å drikke var ikke noe større problem.

Jeg testet den nye Miss Saisonen fra Austmann, der mengden sitrongress er halvert, og det var merkbart, gitt. Den lukter nydelig ingefær og smaker saison med Thaisuppefinish. Ligger godt an til å bli ett av mine nye favorittøl.

Ingen pubrunde i Trondheim er ordentlig komplett uten en tur innom Naboen (eller Den gode nabo, som puben egentlig heter). Dette var alle ølentusiasters redningsplanke i mange år når resten av byen lå øde og tom. Nå framstår Naboen mer som en av mange kandidater, og akkurat hvor godt utvalget er varierer en del (men direkte dårlig er det aldri). De har utvidet antallet tappekraner de siste årene, og har nå fler revolverende enn de hadde før. I tillegg har de 40+ flaskeøl. Naboens store fortrinn viser seg om sommeren, når man kan nyte sitt utebrygg på lekteren i Nidelva (vel, på de to dagene i året man har lyst til å sitte ute i Trondheim, da).

ptp_trondheim-5

På Naboen klarte Gøran å friste oss med en Westvleteren 12. Prisen var (selvsagt) i stiveste laget, og ølet, vel, det er jo absolutt godt, men langt fra verdt prisen (annet enn som en «been there, done that»-opplevelse). OBS: Naboen har siden stengt dørene, se kommentar under innlegget. OBS2: Naboen er nå åpen igjen.

Etter utskjeielsen fant vi ut at en litt lenger tur i frisk luft og utsikt til noe mindre alkoholsterkt var en idé, så vi fant veien til Brygghus 9. Vi hadde en avansert logikk for hvorfor B9 var geografisk nærmere enn Diskoteket, men det er mulig den var alkoholpåvirket. Nok en grunn til å sikte etter session ale som neste øl. OBS: Brygghus 9 er nå stengt.

ptp_trondheim-2

Valget var lett når de hadde egenbrygget British Mild på bare 3,5 % på fat. Vi var bortimot sjokkert over hvor smaksrik den var, særlig med tanke på at det siste vi drakk før den altså var «verdens beste øl». Imponerende håndverk av B9, British Mild skal drikkes igjen.

ptp_trondheim-3

På Brygghus 9 kan du velge mellom «restauranten» i første og bryggkjelleren, begge har både eget øl og gjesteøl på kran, og greit utvalg på flaske i tillegg. I kjelleren anbefaler jeg å sitte inne i hvelvet snarere enn ute ved baren, da de har et problem med at det lukter jordkjeller ved baren. Ja, faktisk lukter det av og til regelrett kloakk. Ikke veldig appetittvekkende. I hvelvet har jeg ikke merket noe til problemet, der er vel heller hovedproblemet akustikken, det vil si ekkoet. Det var lite folk når vi var der og da er det levelig, men når det er fullt kan det være plagsomt mye lyd. Da er nok restaurantbiten mer attraktiv, og man får selvsagt øl der også.

Nå begynte vel både jeg og Leif Olav å kjenne at det nærmet seg slutten på pub-til-pub-vandringen, men vi ruslet det lille stykket opp til Diskoteket, da baren egentlig peker seg ut som selvsagt på enhver liste over ølsteder i Trondheim. Der fikk vi dessuten selskap av Torunn, så da måtte vi jo for høflighets skyld bli en stund til (en unnskyldning god som noen).

ptp_trondheim-4

Diskoteket har 16 revolverende tappekraner, 6 branda (hvorav fire er Dahls) og fyldig flaskeutvalg i tillegg. De har skikkelig meny, løst på en slik måte at den kan holdes oppdatert (laminerte sider og whiteboardtusj), så man kan sitte i ro og mak og bestemme seg for hva man vil ha i glasset.

ptp_trondheim-7

Vi holdt oss til fat, og jeg begynte med en Magic Stone Dog, som smakte lite i forhold til forrige øl (nok et pluss i margen for British Mild der, altså). Deretter valgte jeg Egge Gård sider bare for å støtte sider på fat (altså, den er jo god, også).

Diskoteket fikk altså æren av å avslutte runden denne gangen. Observante lesere vil ha lagt merke til at jeg ikke har nevnt whisky med et ord. Det er fordi det rett og slett ikke er mye verdt å nevne. Trondheim er blitt en veldig bra by for ølentusiaster, for whiskyentusiaster, not so much. Det er ett eller to steder som utpeker seg, og på neste del av Ragnhilds pubguide til Trondheim skal jeg komme meg innom dem. Andre steder som fortjener å være med kommer vi også tilbake til, Trondheim mikrobryggeri, Cafe Dublin, Bar Moskus, Ramp og Ila Brannstasjon, blant andre.

ptp_trondheim-6

Rapport fra Bryggerifestivalen i Trondheim 2015

Vel. Det var gøy. Og sykt travelt.

7 Fjell
7 Fjell

Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.

Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).

Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet
Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet

Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.

Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen
Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen

Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.

I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.

bryggerifestivalen2015-26

Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.

Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.

Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.
Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.

Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.

Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem):

Bryggerifestivalen 2015

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar