Lesestoff til helga #99

Fra og med denne uka vil sakene være kategorisert i whisk(e)y, sider, øl, øvrig drikke og spiselig i et forsøk på å gjøre det hele mer oversiktlig.

Whisky

USA: Det går med mye kjølevann i whiskyproduksjon, og det er ikke alle steder i verden vann er like lett tilgjengelig. Flere skotske destillerier har funnet måter å utnytte spillvarme på, blant annet varmes svømmehallen i Bowmore opp ved hjelp av spillvarmen fra destilleriet vegg i vegg. Mikrodestillerier må være oppfinnsomme og Jason Riley ved J. Riley Distillery i Redlands, California har funnet en løsning han kaller «the swamp thing», noe som er strengt nødvendig for å sikre videre drift i en stat som har store problemer med grunnvannet.

Verden: Great Drams har vært på whiskykonferanse (!) og viderebringer interessante notater fra et seminar om det vi her hjemme kaller «taxfree-markedet», global travel retail.

Irland: Mark Reyniers (primus motor sammen med Jim Murray bak Bruichladdichs renessanse) nyeste prosjekt er Waterford Distillery ved elva Suir sørøst i Irland. De er aktive på Twitter og torsdag postet de bilde av den første spriten på vei ut av destilleriet for å fylles på fat og lagres.

Sider

England: I Herefordshire har en mann ved navn Henry May gjort en kjempeinnsats for å bevare britiske siderepletrær, noen hundre forskjellige varianter med navn som  slack-ma-girdle, the netherton late blower og billy down pippin i frukthagene sine i Tidnor Wood. May trekker på årene og kan ikke lenger vedlikeholde frukthagene, og eiendommen de er på planlegges solgt. Han har forsøkt å få andre til å ta over driften, men har mislykkes, og siste utvei så ut til å være å «flytte» samlingen til en eiendom han har i Frankrike. Nå har The National Trust trådd til og i samarbeid med May tatt grep for å dyrke nye trær av alle variantene som skal plantes på eksisterende National Trust eiendommer i siderdistriktene, blant annet er 95 varianter planlagt plantet ved Montacute House i Somerset. Les mer i The Guardian og hos BBC.

Øl

Trondheim: E. C. Dahls’ nye lederteam er på plass, melder Adressa. Wolfgang Lindell er ansatt som bryggmester og Kristian Berger som bryggeri-ambassadør, sammen med Erik Norgård (som har vært på plass siden i høst) skal de forme bryggeriets nye identitet. Det blir gøy å følge med på, og jeg gleder meg til åpningen i august. Er du nysgjerrig på den nye bryggmesteren kan du jo se denne videoen der han snakker om øl og dessert:

Norge: Jeg har lenket til Atles hobbyprosjekter før (for eksempel Øl i Trondheim som henter data fra Untappd). Nå har han laget en ny side, som riktignok er på beta-stadiet, men likevel allerede nyttig og artig å leke seg med: Ølmonopolet. Siden henter data fra Vinmonopolet og fra RateBeer og kombinerer disse. Test den ut!

Trondheim: For noen uker siden skrev vi om Vinmonpolets planer for ølpol. Nå har Adressa publisert en mer utdypende sak om satsingen i Søndre gate.

Telemark: Det er mulig alle andre har fått med seg at Fjellbryggeriet har funnet en kjøper, men det hadde gått meg hus forbi. Meldingen om at Marit og Aasmund ønsket å gi seg kom i september, og bryggeriet og merkevaren ble lagt ut for salg, og onsdag la de ut melding på Facebook om at roret blir overlatt til de nye eierene. Fredag ble den fulgt opp med følgende status:

Som kjent høsten 2015 tok Margit og Aasmund beslutningen om å legge inn meskeårene. Einar Zakkæus på Tuddal Høyfjellshotel satte da igang en prosess med å få flyttet bryggeriet til Tuddal og beholde det i Øvre Telemark. Som sagt så gjort, så har en gjeng med venner og familie gått sammen og nå er bryggeriutstyret flyttet til den gamle stallen i kjelleren på Gildehallen. Ved foten og på solsiden av Gaustatoppen blir dette knallbra!! Geir Arnesen er ansatt som brygger og driver, og han har erfaring fra hjemmebrygging, hotell- og restaurantbransjen, samt en stor lidenskap for øl. Er du forbi, så ta gjerne turen innom for en omvisning. Vi er ikke helt oppe og går ennå, da de nødvendige tillatelsene mangler.

Et googlesøk avslører kanskje hvorfor jeg ikke har fått med meg noe, for salget er bare omtalt i Dagligvarehandelen, og der er det meste bak betalingsmur. Vel, det er gode nyheter at Fjellbryggeriet skal drives videre lokalt, tillatelsene antar jeg blir innvilget, og vi kan håpe på mer godt øl fra Telemark framover.

Spiselig

Ukas oppskrift: Nå drikker jeg ikke akkurat shots så ofte (eh, aldri? I hvert fall er det et tiår eller to siden sist), men bacon & sjokolade shotglass? Ok, jeg er med. Ideen dukket opp i feeden min på Facebook og et klikk ledet til at flere kilder dukket opp i «People also shared». Det er kanskje ikke så rart at ideen viderepubliseres flere steder, men to forskjellige blogger utpeker seg som orginalkilder. Den ene er uten dato, men er lenket til i en HuffPo-artikkel fra i fjor sommer, så var nok først ute: Oh Bite It. Den andre bloggposten er datert nå i januar, men den har til gjengjeld sjokoladen som et av hovedpoengene, i motsetning til den første som bare foreslår sjokolade som hulltetter dersom baconet ikke er tilstrekkelig: Through the Eyes of My Belly. Og sjokolade må opplagt til, dessuten ville jeg nok også satse på ovn for å steke baconet snarere enn micro (begge bør likevel testes).

 

 

Lesestoff til helga #95

Trondheim: Desembersalget hos Gulating Trondheim har gått bra, melder Adressa (det hadde vi vel konstantert for lengst, de av oss som har vært innom, det har vært folksomt nesten samme hvilket tidspunkt man har besøkt dem på).

Skottland: The Guardian har sett på den nye trenden med mikrodestillerier og snakket med noen av de som er i gang i Skottland.

Internett: Vi skriver 2016 og nettet flommer over med oppsummeringer av 2015 og spådommer for 2016. Her er noen (og fler kan legges til listen etterhvert som de publiseres eller jeg finner dem):

På kjøkkenet: Hva med litt voksengodteri på nyåret. Smitten Kitchen har en oppskrift på Fudgy Bourbon Balls som jeg i alle fall skal teste.

Norge: Jeg kom over en ny (for meg) siderprodusent på Facebook her om dagen, Alde sider. Sideren produseres på Bleie gard i Hardanger, og later til hovedsakelig å ha distribusjon i Bergen. Alde har også en Facebookside man kan følge.

Moe gårdsbryggeri

Vi fikk med oss Dagens brygger på Julemarkedet i Trondheim på søndag. Den offisielle delen av programmet besto av et par veldig generelle spørsmål fra en representant fra Midbyen Management, men etterpå fikk vi mulighet til å hilse på bryggeren og stille egne spørsmål, så det ble en ganske informativ seanse i alle fall.

Moe gårdsbryggeri ligger på gården Moe Nedre på Leinstrand i Trondheim kommune. Gården drives av Inger Moe og Jacob Hansen, og produserer blant annet bygg. Siden 2008 har de hatt malting og ølbrygging fra eget bygg som hobbyvirksomhet og nå i 2015 har de begynt å produsere for salg.

Moe kommer ikke til å ta opp kampen med de store med det første. Bryggeverket er på 200 liter og målsetningen er ett brygg i uka. De har fem øltyper så langt, alle på butikkstyrke slik at de kan selges fra egen gårdsbutikk. I tillegg er ølene tilgjengelige på Gulating. De bruker eget bygg til basismalt, men kjøper spesialmalten (å malte den selv er vel i overkant ambisiøst).

Med fokuset på hyperkortreist er det vel ingen overraskelse at de også har plantet humle fra stiklinger på gården og håper å bruke den i framtiden, men Jacob innrømmer at han ikke aner om den vil egne seg. Han har eksperimentert med en annen type funnet lokalt, men den funket i alle fall ikke som bitterhumle.

Når jeg spurte om planer for sterkere øl kunne Jacob fortelle at han faktisk hadde etiketter til et bokkøl, det var bare ikke brygget ennå. Uansett vil eventuelle sterkere øl først og fremst få distribusjon lokalt til utesteder. Prosessen for å få inn øl i polhyllene hadde han ikke engang satt seg inn i ennå, så det ligger nok fram i tid. Når det gjelder Bryggerifestivalen i Trondheim var Moe påmeldt i 2015, men måtte trekke seg på grunn av mangel på øl. Med 200 liter i uka som makskapasitet kan man ha forståelse for det. Når festivalen i tillegg faller på en ganske travel tid på året for et gårdsbruk kan vi kanskje se langt etter deltagelse også neste år? Kan vi få foreslå brygging av noe sterkt og mørkt nå i vintermånedene som kan «glemmes» på flaske (eller fat) i kjelleren fram til slutten av juli?

For mer info om Moe gård har de (ikke veldig oppdaterte) nettsider, og en litt mer aktiv Facebookside. For eksempel omtaler nettsiden gårdsbutikken som «under etablering», mens facebooksidene oppgir åpningstidene som tirsdag 12-15, fredag 14-17 og lørdag 11-15.

Den eneste ølen Gulating har inne fra Moe i øyeblikket, og dermed også den som finnes på GranBAR, siden Gulating er leverandør, er Vargnatt, «et mørkt øl inspirert av porter», så her kommer noen notater for den.

IMG_0924

Moe gårdsbryggeri Vargnatt 4,4 %

Farge: Ugjennomtrengelig svart, selv under lys. Jeg vil helst slippe å møte ulven under slike forhold.

Nese: Kaffe og tørt korn.

Smak: Kaffe, litt saltlakris, en del bitterhet som kan komme både fra humla og fra den mørkbrente malten.

Kommentar: En høvelig porteraktig greie. Personlig foretrekker jeg litt mer sødme, og kanskje litt mer lakris, men det er imponerende fyldig til å ligge på lusne 4,4 %. Jeg ser fram til å smake mer fra Moe.

Julemarkedet i Trondheim

Fredag 11. desember (altså i morgen) åpnet årets julemarked i Trondheim. Julemarkedet er alltid verdt et besøk, med mange boder med skikkelig håndtverk til salgs, en julevariant av Bondens marked, mulighet for risgrøt i lavvoen og eventyrstund ved bålet (jeg kan anbefale Vektermysteriet for barn fra 3-103 omtrent). Nytt av året er samarbeidet med Gulating og Mathallen, og uteserveringen GranBAR der man i varmen fra bål og varmelamper kan se på folkelivet, spise lokal mat og, mer relevant for denne bloggen: Drikke lokalt øl. Hver dag klokken 16.30 blir det dessuten en «samtale» med Dagens brygger, et ti minutters foredrag fra bryggeren og en mulighet for å prate med hen etterpå. Arrangementene lenket fra markedets sider er meget generelle, men på GranBARs facebookevent fant jeg oversikten over hvilke bryggerier vi kan forvente å treffe når:

11. des.: Austmann bryggeri
12. des.: Klostergården håndbryggeri
13. des.: Moe gårdsbryggeri
14. des.: Røros bryggeri og mineralvannfabrikk
15. des.: To tårn bryggeri
16. des.: Stjørdalsbryggeriet
17. des.: Storm brygghus
18. des.: Trondhjem mikrobryggeri
19. des.: Ølve på Egge bryggeri
20. des.: Stokkøy bryggeri

Lesestoff til helga #87

Trondheim: Tirsdag denne uken ble Bryggen Gastronomi, seleskapet som drifter Bryggen Asian Cooking, Sabor tapas & grill og ikke minst Den gode nabo slått konkurs etter begjæring fra Skatt Midt-Norge. Først var det snakk om å anke, men onsdag ble alle tre stedene stengt og bostyret gikk i gang med å si opp personalet. Det er en trist dag for Trondheim. Naboen har vært en bauta i byens ølmiljø siden 90-tallet, og var lenge det eneste stedet du kunne være sikker på å få noe annet enn Dahlspils (men selvsagt fikk du Dahlspils også, om du ville). Trond Kolstad, som er mannen bak Bryggen Gastronomi, eier bygget de tre stedene lå i, så vi kan jo håpe på at det ikke tar alt for lang tid før lokalene er i bruk igjen. Det blir spennende å se om det i så fall blir helt nye konsepter, eller om Naboen får gjenoppstå som en slags fugl føniks. Du kan vel si jeg håper på det siste, selv om vi er noe mer bortskjemt med gode ølsteder i Trondheim enn vi en gang var.

Norge: Anders stakk hånda inn i et vepsebol forrige uke når han lurte på hvor Norøl var blitt av. Det viste seg å være forbløffende timing, for hos Norøl satt man og kladdet på en leder til neste medlemsblad der styret vil melde at de kaster inn håndkleet og at det er fritt fram for nytt blod å melde seg, ellers vil Norøl opphøre som organisasjon. En versjon av den lederen ble publisert på Ølportalen som svar til Anders. Anders har nå fulgt opp med et innlegg der han «avlanserer» seg selv som kandidat, men også gir en rekke kloke tips til et eventuelt nytt styre. Selv driver jeg iherdig arbeid for å kvitte meg med verv for tiden, og ellers gjelder mange av de samme innvendingene mot egnethet for meg som Anders lister opp om seg selv. Ikke minst: Det er et (sørgelig) faktum at ledelsen for en slik organisasjon bør sitte i (nærheten av) Oslo. Men jeg oppfordrer gjerne lesere til å vurdere om de kunne være passende kandidater til å bidra.

Europa: Det er ikke bare i Norge lovgivingen rundt alkohol i blant er en smule… snål. Compass Box har fått på pukkelen av SWA som påpeker at de bryter EU-reglene når de for sine siste to tapninger gir detaljere opplysninger om komponentene, inkludert hvilke aldre de forskjellige fatene har hatt. Det er nemlig ikke lov (i hht Regulation 12.3 av Spirit Drinks Regulation No 110/2008) å nevne alder på noe annet enn den yngste komponenten i en sprittapning. Regelen er selvsagt tenkt å hindre at produsenter kynisk reklamerer med at en blend inneholder 20 år gamle fat når hovedandelen bare er fem, den er neppe ment å ramme den ekstreme nerdingen og transparensen Compass Box har lagt opp til, men det hjelper lite, og Compass Box har nå fjernet informasjonen om alder fra nettsidene sine. Les mer hos Scotchwhisky.com.

Dette har naturlig nok skapt reaksjoner rundt om kring på nett, mange er sure på SWA, men jeg vet ikke helt om det er det mest fruktbare, det er tross alt EU-reglene som er det egentlige problemet her, selv om SWA muligens er litt overivrige på å håndheve i dette tilfellet (og mange kommer med eksempler på andre lignende ulovligheter som er blitt oversett. Man kan jo også lure på hvem som «anga» Compass Box, siden alt som vites er at det er noen i bransjen. Om det hele egentlig er så negativt for Compass Box kan man jo lure på, de har i alle fall fått massiv oppmerksomhet, av den positive typen.

This-is-not-a-luxury-whisky-recipe

David Tjeder har delt den informasjonen Compass Box selv ikke har lov til å dele, og oppfordrer oss alle til opprør, og jeg er ikke vanskelig å be. Den første av de to whiskyene det er snakk om er This is Not a Luxury Whisky der alderssammensetningen er 79 % Glen Ord 19 år, 10,1 % Strathclyde 40 år, 6,9 % Girvan 40 år og 4 % Caol Ila 30 år. Den andre er Flaming Heart 5. utgave som har følgende sammensetning: 27,1 % Caol Ila 30 år, 24,1 % Clynelish 20 år, 10,3 % Highland malt 7 år (blended malt whisky av Clynelish, Teaninich and Dailuiane som har fått finish på ekstra aktive fat) og 38,5 % Caol Ila 14 år.

Stavanger og Haugesund: Enda flere bryggerier på gang. I Stavanger starter Bjarte Halvorsen og kona Tonje Salikatt bryggeri, melder BYAS, og i Haugesund melder Haugesunds avis at to svogere som har brygget sammen på hobbybasis i noen år skal starte Salamander bryggeri (og mer får jeg ikke lest, for resten er bak betalingsmur, later det til).

Oslo: Neste helg (6. og 7. november) går Oslo whiskyfestival av stabelen for 12 gang. Billetter og program er lagt ut for lengst. Jeg kommer meg ikke avgårde i år, men anbefaler et besøk om du har anledning. I skrivende stund later det bare til å være seminaret med David Francis som er utsolgt, så her er det gode muligheter fortsatt til å få seg en trivelig opplevelse (det skal også sies at festivalen i seg selv pleier å være trivelig, det er ikke nødvendig å gå på seminar). Jeg slår gjerne et slag for Arnt og Lars Helge, som sannsynligvis vil presentere det bredeste spennet av whisky (de fleste av seminarene dekker ett eller noen få destillerier), og for Nick; sjansen til å smake gamle blends (altså gamle som i tappet for lenge siden, ikke gamle som i ligget lenge på fat) er ikke noe jeg ville latt gå fra meg om jeg hadde vært i nabolaget.

Pub-til-pub: Trondheim, take 1

En av konklusjonene etter pub-til-pubrunden på Lillehammer var at jeg var ganske glad for at en tilsvarende runde i Trondheim ville bli betraktelig lenger. For få år siden var kanskje ikke tilstandene her hjemme så oppløftende, men de siste årene har det ikke bare eksplodert i antall bryggerier i Trondheimstraktene, men også i steder der du kan drikke ølet fra disse bryggeriene – og fra bryggerier verden over i tillegg. Jeg fant derfor ut at det var på tide å være turist i egen by og gå pub-til-pub. En ting innså jeg fort, og det var at om jeg skulle yte byens utesteder rettferdighet ville det måtte bli en serie på flere runder, men siden en kveld i sommerferien bød seg som en gylden mulighet til å starte kommer her del 1 i min personlige vurdering av Trondheims vannhull.

På Lillehammer gikk jeg runden ensom, men det er jo alltid trivelig med selskap, så jeg slengte ut en åpen invitasjon på Facebook, og Leif Olav bet på. Vi startet på Taps, siden jeg ennå ikke hadde fått besøkt dem på kveldstid (min rapport fra tidligere besøk finner du her). Der drakk jeg en Monkey Brew Curie Saison, som var god, men spesiell. Mye banansmak, men samtidig humletørrhet og bare hakket for mye bitterhet til å være perfekt. Deretter ble det en Overcask Espresso Stout fra Oakshire Brewing, den både luktet og smakte kaffe og ble notert som «en god stout».

ptp_trondheim-1

Taps har 18 tappekraner med både eget og andres brygg. Mindre av eget enn de kanskje gjerne skulle ønske, de har nemlig blitt litt for populære i forhold til bryggeristørrelsen, så selv med lånt kapasitet hos Austmann sliter de med å brygge så mye som gjestene gjerne skulle drukket. Siden lokalene ikke gir noe særlig mulighet for utvidelse vil det være interessant å se hvordan de løser dette «problemet» på lang sikt.

Etter at jeg var der har de også lansert flaskemeny, så nå er ølutvalget utvidet med betraktelig antall sorter.

Vi kunne sikkert sittet på Taps resten av kvelden, men det hadde blitt en heller dårlig pub-til-pubrunde, så vi ruslet det korte stykket bort til Antikvariatet.

Antikvariatet består av to deler, den ytterste har begrenset utvalg, for det store ølutvalget må du inn i biblioteksbaren. Pass opp hvis du, som meg, også er bibliofil, for bøkene er til salgs og man kan fort ende med å bære tungt hjem, særlig om man har hang til litt eksentriske titler (det er ikke akkurat bestselgerlistene som finnes på hyllene). De har X tappekraner, men når vi var der var flere av dem ute av drift. Til gjengjeld har de greit utvalg i øl på flaske, så å finne noe å drikke var ikke noe større problem.

Jeg testet den nye Miss Saisonen fra Austmann, der mengden sitrongress er halvert, og det var merkbart, gitt. Den lukter nydelig ingefær og smaker saison med Thaisuppefinish. Ligger godt an til å bli ett av mine nye favorittøl.

Ingen pubrunde i Trondheim er ordentlig komplett uten en tur innom Naboen (eller Den gode nabo, som puben egentlig heter). Dette var alle ølentusiasters redningsplanke i mange år når resten av byen lå øde og tom. Nå framstår Naboen mer som en av mange kandidater, og akkurat hvor godt utvalget er varierer en del (men direkte dårlig er det aldri). De har utvidet antallet tappekraner de siste årene, og har nå fler revolverende enn de hadde før. I tillegg har de 40+ flaskeøl. Naboens store fortrinn viser seg om sommeren, når man kan nyte sitt utebrygg på lekteren i Nidelva (vel, på de to dagene i året man har lyst til å sitte ute i Trondheim, da).

ptp_trondheim-5

På Naboen klarte Gøran å friste oss med en Westvleteren 12. Prisen var (selvsagt) i stiveste laget, og ølet, vel, det er jo absolutt godt, men langt fra verdt prisen (annet enn som en «been there, done that»-opplevelse). OBS: Naboen har siden stengt dørene, se kommentar under innlegget. OBS2: Naboen er nå åpen igjen.

Etter utskjeielsen fant vi ut at en litt lenger tur i frisk luft og utsikt til noe mindre alkoholsterkt var en idé, så vi fant veien til Brygghus 9. Vi hadde en avansert logikk for hvorfor B9 var geografisk nærmere enn Diskoteket, men det er mulig den var alkoholpåvirket. Nok en grunn til å sikte etter session ale som neste øl. OBS: Brygghus 9 er nå stengt.

ptp_trondheim-2

Valget var lett når de hadde egenbrygget British Mild på bare 3,5 % på fat. Vi var bortimot sjokkert over hvor smaksrik den var, særlig med tanke på at det siste vi drakk før den altså var «verdens beste øl». Imponerende håndverk av B9, British Mild skal drikkes igjen.

ptp_trondheim-3

På Brygghus 9 kan du velge mellom «restauranten» i første og bryggkjelleren, begge har både eget øl og gjesteøl på kran, og greit utvalg på flaske i tillegg. I kjelleren anbefaler jeg å sitte inne i hvelvet snarere enn ute ved baren, da de har et problem med at det lukter jordkjeller ved baren. Ja, faktisk lukter det av og til regelrett kloakk. Ikke veldig appetittvekkende. I hvelvet har jeg ikke merket noe til problemet, der er vel heller hovedproblemet akustikken, det vil si ekkoet. Det var lite folk når vi var der og da er det levelig, men når det er fullt kan det være plagsomt mye lyd. Da er nok restaurantbiten mer attraktiv, og man får selvsagt øl der også.

Nå begynte vel både jeg og Leif Olav å kjenne at det nærmet seg slutten på pub-til-pub-vandringen, men vi ruslet det lille stykket opp til Diskoteket, da baren egentlig peker seg ut som selvsagt på enhver liste over ølsteder i Trondheim. Der fikk vi dessuten selskap av Torunn, så da måtte vi jo for høflighets skyld bli en stund til (en unnskyldning god som noen).

ptp_trondheim-4

Diskoteket har 16 revolverende tappekraner, 6 branda (hvorav fire er Dahls) og fyldig flaskeutvalg i tillegg. De har skikkelig meny, løst på en slik måte at den kan holdes oppdatert (laminerte sider og whiteboardtusj), så man kan sitte i ro og mak og bestemme seg for hva man vil ha i glasset.

ptp_trondheim-7

Vi holdt oss til fat, og jeg begynte med en Magic Stone Dog, som smakte lite i forhold til forrige øl (nok et pluss i margen for British Mild der, altså). Deretter valgte jeg Egge Gård sider bare for å støtte sider på fat (altså, den er jo god, også).

Diskoteket fikk altså æren av å avslutte runden denne gangen. Observante lesere vil ha lagt merke til at jeg ikke har nevnt whisky med et ord. Det er fordi det rett og slett ikke er mye verdt å nevne. Trondheim er blitt en veldig bra by for ølentusiaster, for whiskyentusiaster, not so much. Det er ett eller to steder som utpeker seg, og på neste del av Ragnhilds pubguide til Trondheim skal jeg komme meg innom dem. Andre steder som fortjener å være med kommer vi også tilbake til, Trondheim mikrobryggeri, Cafe Dublin, Bar Moskus, Ramp og Ila Brannstasjon, blant andre.

ptp_trondheim-6

Rapport fra Bryggerifestivalen i Trondheim 2015

Vel. Det var gøy. Og sykt travelt.

7 Fjell
7 Fjell

Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.

Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).

Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet
Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet

Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.

Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen
Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen

Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.

I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.

bryggerifestivalen2015-26

Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.

Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.

Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.
Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.

Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.

Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem):

Bryggerifestivalen 2015

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar

Bryggerifestivalen i Trondheim 2015

Årets bryggerifestival i Trondheim går av stabelen torsdag 30. juli til lørdag 1. august, altså førstkommende helg. Som i fjor har jeg meldt meg som frivillig, du finner meg bak baren fredag og lørdag fra festivalen åpner klokka 12 til jeg går av vakt klokka 19. Lørdag finner du meg sannsynligvis foran baren etter 19 og et par timer framover (litt avhengig av familielogistikk).

Bilde fra fjorårets festival
Bilde fra fjorårets festival

I år skal det være hele 21 bryggerier representert på festivalen (i alfabetisk rekkefølge):
Austmann
Bådin
E. C. Dahls/Ringnes/Brooklyn Brewery (kan vel argumenteres for at dette er tre bryggerier)
Ego
Fjellbryggeriet
Gulating bryggeri
Haandbryggeriet
Klostergården handbryggeri
Lindheim ølkompani
Monkey Brew
Namdalsbryggeriet
Nøgne Ø
Reins kloster
Røros bryggeri og mineralvannfabrikk
7 Fjell
Stjørdalsbryggeriet
Telemark mikrobryggeri
To tårn
Trondheim mikrobryggeri
Ægir bryggeri
Ølve på Egge bryggeri

Nytt av året er scene på festivalområdet der det vil være foredrag og presentasjoner i løpet av festivalen, i tillegg skal «Folkets pris» og «Beste IPA» kåres, og du kan være med å smake deg fram til din favoritt mellom 12 og 15 hver dag.

En mengde kurs arrangeres også i forbindelse med festivalen. Selv skulle jeg gjerne gått Oppskriftskurs for hjemmebryggere med Austmann på lørdag, men det blir det rett og slett for travelt til når man også skal stille bak baren. Jeg får satse på en tilsvarende mulighet en annen gang. Kursoversikten (og program forøvrig) finner du på Oibrygg-nettsidene.

Du kan følge Bryggerifestivalen på Facebook for fortløpende informasjon.

Siden det er flere ølpersonligheter i byen i forbindelse med festivalen er det fler arrangementer i tilknytning til den. Onsdag kan man snakke om brygging med John Palmer hos Austmann (vel, begrenset antall plasser og først til mølla, i skrivende stund er det kanskje allerede fullt?) og lørdag klokka elleve kan du besøke Gulating ølutsalg i Mathallen og være med på nyhetslansering med Haandbryggeriet.

Tidligere innlegg om festivalen her på Drikkelig finner du under emneordet Bryggerifestivalen i Trondheim (den lovede sluttrapporten fra i fjor ble aldri noe mer enn en kladd, jeg skal forsøke å være flinkere i år). Knut Albert og Anders skrev rapporter fra fjorårets festival om du vil vite litt mer om hva du kan forvente deg.

Er du ikke i Trondheim i helga? Fortvil ikke, det arrangeres ølfestivaler over det ganske land framover. Bare i august er det festival i Rypefjord, Tromsø, Fedje, Kristiansand, Tretten og Oslo. For arrangementer ellers kan Ølportalens festivaloversikt anbefales.

Og 11.-12. september er det Vill & Syrlig i Oslo, dit skal jeg, kommer du?

Austmann La Shaman Aztec Stout 7,8 %

IMG_6629

Nese: Kaffe og «porter» med litt bitt, mørk sjokolade.

Smak: «Porter», kaffe, lett lakris. Chili bak i ganen. Vegetalsk preg.

Kommentar: Ganske subtil chili, den er der, men ikke i større grad enn at dette er et chili-øl jeg gjerne kan drikke. Samtidig tenker jeg «God porter, synd med den chilien.» Skinner det gjennom at jeg ikke er noe særlig begeistret for chili i øl? Liker du det, derimot, synes jeg virkelig du skal teste denne!

Drukket på Austmann bryggeripub.

Lesestoff til helga #71

Oslo: Surøl og siderfestival? I’m in!

Japan: Det har gått rykter en stund, men denne uka ble det offisielt; Nikkas strategi for de nærmeste årene er en line-up uten maltwhisky. Nonjatta har en grundig oppsummering, inkludert noe bakgrunnsinformasjon for hvorfor dette skjer, Thomas har skrevet om saken på Whisky Saga, inkludert tips om hva som fortsatt er tilgjengelig i Norge og Sverige, om du skulle føle et plutselig behov for å hamstre.

Islay: Kilchoman kjøper Rockside Farm. Gården som ligger vegg i vegg med destilleriet har vært drevet av Mark og Rohaise French i 30 år, og har produsert bygg for Kilchoman siden destilleriet startet. At Kilchoman kjøper gården sikrer tilgangen også for fremtiden, og kanskje kan driftsbygningene brukes til noe destillerirelatert? Uansett taler det positivt for Kilchomans økonomi at de har mulighet til å kjøpe gården.

Irland: The Malthound melder at Brown-Forman skal bruke femti millioner dollar på et nytt destilleri på Slane Castle Estate i County Meath.

Trondheim: Byavisa har snakket med Carsten Tourrenc, eier og daglig leder av Antikvariatet (Trondheimsprisen for Årets utested).

Oslo: BD57 åpnet på onsdag, Øl-akademiet var innom.

Trondheim: Her på drikkelig har vi selvsagt testet Tommys Bartestout, Godt i glasset forteller historien bak ølet. God (om litt trist) historie, godt øl.

Trondheim: Aperitif skriver om Austmann.

Myken: Lyst på litt reisefeber nå som sommerferien nærmer seg? Ali Boston har besøkt Myken, det har jeg også lyst til.

Orkenøyene: Highland Park introduserer to nye «omvisningsvarianter», VIP og VIPVIPVIP.

whiskysagaUkas blogg/nettside: Det er på tide at Whisky Saga får sin plass i denne «spalten». Det er på mange måter synd at Thomas og Tone begynte å skrive mest på engelsk, men hva har man Google Translate til?