Pub-til-pub: Östersund

Arve pleier å ta en tur til Sverige, som regel Östersund, etter juleøl i november hvert år og i år passet det seg sånn at jeg kunne bli med. Å reise på en dagstur med toget fungerer forsåvidt fint, det, men begrenser jo hvor mye av Östersunds uteliv man får anledning til å teste, så vi fant ut at vi skulle bli en natt. Så viste det seg at det var billig rom å få på Ledkrysset vandrarhem, og plutselig skulle vi på weekendtur fra fredag til søndag. Følgende pubbesøk ble derfor foretatt over to dager, men det er fullt mulig å besøke alle i løpet av en kveld (noe mange gjør i forbindelse med Maltfestivalen).

Jazzköket er vel i utgangspunktet mer en restaurant enn en pub, men siden de har fokus på kortreist mat har de også øl fra en del lokale bryggerier.

Dessverre var de tomme for den jeg hadde mest lyst på, men vi fant da annet å drikke, blant annet en ikke-så-kortreist sider, Cidre Sassy.

Vi spiste både lunsj og middag på Jazzköket, til lunsj ble det grønnsaksterrine, og den var helt fantastisk. I tillegg kunne man forsyne seg med både brød og flatbrød så mye man orket.

Siden lunsjen var så vellykket kom vi tilbake for å teste middagen. Den var forsåvidt også helt ok, jeg spiste falalfel, Arve burger, men smaken var mer ordinær og maten ble servert i gammeldagse brødformer, som ikke gjorde det særlig enkelt å spise. Jeg vurderte å ta bilde til We want plates, men følte kanskje ikke at det var ekstremt nok.

Fra Jazzköket er veien kort bort til Jane Doe. Vi fant oss plass i lenestoler rett ved baren (vi hadde gått langt den dagen, dette var lørdag kveld, så vi var ikke helt sikre på om vi noensinne kom til å klare å reise oss igjen).

Heldigvis (?) fikk vi hjelp til å motivere oss etterhvert. Det kom tre nordmenn som satte seg ved baren og bestilte fra den noe teatralske coctailmenyen. Til drinken sin fikk de på seg hver sin militærhjelm i metall og når de hadde hevet i seg drinken slo bartenderen dem i hodet med et balltre. Jeg kan se attraksjonen fra bartenderens synspunkt, jeg sliter litt mer med å forstå hvorfor det var morsomt for mottageren. Men gutta boys synes at det var morsomt. Veldig morsomt. Og det viste seg at de tre bare var fortroppen – vi konkluderte med at de var på en eller annen form for studenttur – det ramlet stadig inn forsterkninger, en, to eller tre om gangen. Og for hver nykommer måtte konseptet forklares og vedkommende ble overtalt til å prøve.

Baren på Jane Doe før vi fikk «underholdning».

En stund – mens vi ennå hadde øl i glasset – betraktet vi det hele som et slags antropologisk fenomen. Så vi gikk videre.

Captain Cook er liksom australsk, men har godt utvalg i lokale (og ikke fullt så lokale) øl og et absolutt godkjent utvalg whisky i tillegg.

Vi hadde flaks og fant en sofa. Kort tid etterpå kom det en liten gjen som lurte på om de kunne dele bord med oss, og det viste seg at de også kom rett fra Jane Doe, de hadde også gått lei av å se unge nordmenn bli slått i hodet med balltre (eller i alle fall av bråket de unge nordmennene lagde i den forbindelse).

Dalwhinnie er populær som restaurant. Såpass populær at man bør bestille bort dersom man har noe ønske om å få sitte, i alle fall i helgene. Det hadde vi ikke gjort (vi skulle jo heller ikke ha mat),så vi var bare en snartur innom denne gangen for at jeg skulle få smakt på whisky fra Bergslagen: Skogsrå og Vätte. Er det whisky du er ute etter er nemlig Dalwhinnie definitivt vinneren i Östersund, selv om flere av de andre barene har brukbart utvalg når de ikke Dalwhinnie til knærne en gang. Bilde av baren glemte jeg å ta, så det får bli en annen gang.

The Bishop’s Arms er en svensk pubkjede, jeg har skrevet om den i Karlstad tidligere og har også besøkt flere i Stockholm. Östersundspuben har vi vært på mange ganger, og også denne gangen ble det flere besøk, vi var der både fredag og lørdag kveld.

Bishop’s har øl på håndpumpe og stort utvalg av både øl og whisky i tillegg. Mat kan man også få, om man er interessert.

Faktisk har de så mye øl på flaske at de har vokst ut av kjøleskapene bak baren og derfor plassert ett fullt av godsaker ute i publikumsdelen.

Det er hyggelig å være nordmann i Sverige, særlig når man skal ha øl i glasset. På Bishops drakk vi for eksempel Lervig + Evil Twin samarbeidsbrygget Big Ass Money Stout 2, den kostet mindre i baren der enn den kostet på polet den gangen den var å få.

I det hele tatt kan en pubrunde i Östersund anbefales.

Et slags PS: Angående juleølhandlinga var turen heller mislykket. Vi trasket fortrøstningsfullt opp til Lilleänge lørdag formiddag og ble en smule betuttet når Systembolagets rullegitter var nede. Vi vet jo egentlig at vi må dobbeltsjekke for uvventede helligdager når vi beveger oss over grensen, men vi hadde ikke tenkt på at svenskene tar allehelgonsafton litt mer alvorlig enn oss (religiøst sett) og at denne lørdagen derfor kvalifiserte som «lørdag før helligdag». Bedre lykke neste gang.

Spishyllan og Spisbryggeriet, Branäs

spishyllan-6

Branäs er et vintersportssted, og til tross for at det er spede forsøk på å få til aktivitet om sommeren er det lite som tyder på at de har noen stor suksess enn så lenge. Det er derfor ikke så overraskende at spisestedet Spishyllan har begrensede åpningstider om sommeren, i uka er de faktisk bare åpne for lunsj, fra 12 til 15, onsdag og torsdag. Vi var forberedt på det, siden Spishyllan var hele årsaken til at vi overhodet befant oss i Branäs.

Matfilosofien til Spishyllan er kortreist og skikkelig, jeg fikk en svinekotelett som smakte utmerket med et persillesmør som jeg kunne ha spist med skje. Nybakt brød i ubegrensede mengder fra «salat»-buffeten ble løsningen på smøroverskuddet. Så vidt jeg forsto var alle andre fornøyd med sin mat også.

spishyllan-5

Hovedpoenget med besøket vårt var dog selvsagt Spisbryggeriet snarere enn restauranten. Ølbryggingen kom i gang fordi en av damene bak Spishyllan skaffet seg en mann som måtte ha noe å ta seg til, og det kan jo sies at vi kan komme på dummere ting å gjøre enn å starte produksjon av eget øl. Også antall øl var mer begrenset sånn utenfor sesongen, men vi fikk smakt oss gjennom tre av deres egne. I tillegg hadde de et lite, men variert flaskeutvalg fra andre lokale bryggerier.

Spisbryggeriet KlarAle (fra fat). Mye malt på lukta, smaker friskt, med malt, sitrontoner og noe annen frisk frukt. En bra ale, fin til maten.

spishyllan-1

PyttIPAnna 6 % (fra flaske) var en helt ok IPA.

spishyllan-2

Konstapôl 2,1 % (fra flaske) var velbalansert og hadde relativt mye smak til lettøl å være. Jeg likte det såpass godt at jeg kjøpte et par flasker når jeg fant dem i butikk dagen etter.

spishyllan-7

Et besøk i Branäs anbefales dermed. Sommerstid kan man kanskje med fordel legge besøket til en helg, da Spishyllan har åpent helt til åtte om kvelden. Ellers kan besøket med fordel kombineres med en tur innom Malung (ca en times kjøretur unna), der Systembolaget har et over gjenomsnittet bra utvalg av øl.

Pub-til-pub: Åre by day

Jeg måtte selvfølgelig bestille Box The Messenger når den  ble sluppet på Systembolaget 4. desember, så nok en gang ble det harrytur på en av oss midt i julestria. Denne gangen passet det best for meg, og siden Arve ikke har hatt tid til å dra på sin tradisjonelle juleølhenting fikk jeg med lang liste over øl også. Vi har for lengst konkludert med at bil fra Trondheim til Åre i desember er en dårlig ide (ikke at det er aktuelt for meg uansett), men toget fungerer utmerket som transportmiddel. Ulempen (eller fordelen, alt ettersom man ser det) er at man får ganske mange timer i Åre. Toget kommer til Åre 10.25 og går tilbake 17.45. Noe av denne tiden går selvsagt med til å stå i kø på systemet (jeg var ikke den eneste nordmannen der, gitt), men det blir likevel noen timer å slå i hjel. Jeg fant ut at det var greit å benytte sjansen til å sjekke ut Åres serveringssteder.

aare-3

Jeg startet på Creperi & logi, Åregatan 70, åpningstider oppgitt som «11 till sänt». De serverer galettes med tilbehør – vegetar, kjøtt eller fisk – og crepes med søtt tilbehør til dessert. Jeg hadde falt for fristelsen til å spise frokost på Åre bakeri på vei mellom stasjonen og systemet (115 svenske kroner for lekker buffet, anbefales!), så jeg var ikke sulten. Jeg bestilte derfor en kaffe og et glass sider, Creperiet har nemlig spesialisert seg på franske sidere. De hadde seks forskjellige navngitt i menyen, samt «dagens sider». 3 av de seks kan kjøpes i glass, resten bare i helflaske. I tillegg har de La Ribaude, det alkoholdfrie alternativet. Jeg valgte en Dupont Pays d’Auge, som ble servert i frostet glass (som jo er langt bedre enn isbiter).

aare-1

På ølmenyen hadde de Melleruds og Wisby Hansa Pils på fat, 8 øl på flaske og en alkoholfri, de fleste ølene fra Gottland, der søsterrestauranten befinner seg.

aare-4

Det er ikke så mange av barene i Åre som har åpent på dagtid, av naturlige årsaker. Det neste stedet jeg testet ble derfor Wersen:s, som ligger ved torget og som må gå tålelig bra, de har i alle fall ligget der så lenge jeg kan huske. Det er bar og pizzarestaurant i første og restaurant i kjelleren. Jeg fant meg et vindusbord i baren og før jeg fikk tatt av jakka spurte en servitør om jeg skulle spise. «Nei, jeg skal bare ha en øl,» svarte jeg. «En öl?» sier hun og er nesten i ferd med å tappe en Carlsberg før jeg får stoppet henne. «Ikke en hvilken som helst øl,» sier jeg og bestiller en Community Beer fra Åre bryggcompagni.

aare-5

Mens jeg sitter på Wersen:s og nyter min IPA (ja, faktisk) har jeg bedre tid til å se på de utstilte flaskene og oppdager at jeg nok må ta en til før jeg går videre for på hylla står jaggu en sider fra Dupont! Utover de seks kranene med kjeeeedelig øl har de 9 flaskeøl, hvorav tre fra Åre bryggcompagni, og tre sider (selv om jeg vel knapt burde telle Somersby). Ganske bog standard spritutvalg, 7-8 skotske whiskyer, bare standardtapninger og flaskene står delvis gjemt bak hverandre så det er vanskelig å se.

Ellers, minus: Barkrakker og tilsvarende høye bord, ikke et bra sted å sitte lenge. Pluss: Stikkontakt ved bordet jeg satt ved, så jeg fikk påfyll på mobilen.

Parkvillan
Parkvillan

På vei fra Wersen:s mot stasjonen passerte jeg to steder som klart hadde vært på lista om det ikke var for at de var stengt så tidlig på dagen. Parkvillan har eget øl, og Supper har noen interessante innsjekk på Untappd, men førstnevnte åpner fem, sistnevnte vet jeg ikke når åpner, og toget hjem går 17.45.

Supper
Supper

På stasjonen finnes Lounge Bar, som har fordelen av dype lenestoler og nærhet til toget, og er dermed et greit sted å avslutte dagen. Ulempen var at det viste seg at de stengte fem, så de siste tre kvarterene ble det å henge i ventehallen, men det er mulig det var et lørdagsfenomen.

aare-10

De hadde 8 øl på flaske, men det eneste interessante var Community, som jeg jo alt hadde drukket den dagen, og på fat hadde de Norrlands Guld Lite (!). Jeg satset på kaffe. Den var god.

 

Lesestoff til helga #92

Sverige: Grythyttan har fått ny majoritetseier og kan dermed være reddet, melder na.se.

Sverige: Bransjeforeningen Sveriges bryggerier gjør mer enn å prate, nå starter de Bryggerinitativet for å hjelpe nyankomne asylsøkere. Det skal tilbys praksisplasser ved bryggerier over hele landet og opprettes et fond der medlemmene og medlemmenes ansatte kan søke om penger til aktiviteter som involverer flykninger. Man applauderer.

Internett: Adventstiden er over oss. Selv er jeg litt julefanatiker, så jeg synes bare det er trivelig, men om du egentlig ønsker både advent og jul dit pepperen gror kan du trøste deg med at det finnes en og annen julekalender verdt å følge med på (bare lat som det ikke er julekalender, om du vil, kall det «desemberprosjekt» eller noe sånt). Her på drikkelig finner du selvsagt whiskykalenderluker, organisert av Håvard. Anders kjører juleølets historie som kalender: Jakten på juleølet, jeg kan uten å nøle spå en meget lesverdig historisk leksjon (eller, rettere sagt, 24 leksjoner). Leif Olav gyver løs på nok et år med julølkalender, den kan (og bør!) leses på Facebook eller på NWMLs forum.

Dufftown: Glenfiddich har fått godkjenning for å utvide destilleriet og dermed kapasiteten, melder The Whisky Business.

Speyside: Mobile enheter med både fat, kjøling og tappekran finnes, men de er ofte designet for bare å rulles på flate gulv og er ikke så veldig standhaftige i dårlig vær. Speyside Craft Brewery i Torres fikk en lys idé og puttet like gjerne hele sulamitten i en «wheelie bin», altså en søppelkasse med hjul.

Skottland: The Scotsmans Food & Drink seksjon har tatt en titt på Skottlands nye destilleriprosjekter.

På lagerhuset: Hos Popular Science kan du lese mer om vitenskapen bak hva som skjer med whisk(e)y som modnes på fat.

Myken: Magasinet Nordfra har en artikkel om Myken og åpningsfesten.

Lesestoff til helga #89

Sverige: En Macallan destillert i 1928 og tappet i 1983 i begrenset opplag på 500 flasker har gått under hammeren i Sverige. Prisen ble småpene 216.000 svenske kroner og satt dermed rekord som den dyreste flasken som har blitt solgt på drikkevareauksjon i Sverige, melder Aftonbladet. Vi får håpe kjøperen har råd til å åpne flasken og drikke innholdet.

olsmaking

Trondheim: Det blir to anledninger til å høre mer om boka Ølsmaking av Gustav Foseid i Trondheim de nærmeste dagene. I kveld (fredag 13. november) på Taps klokka 18.00 og mandag 16. på Brygghus 9, også klokka 18.00.

Lesestoff til helga #74

…eller kanskje til ferien? Her er det i alle fall sommerferie som gjelder, og selv om vi har hatt oss en tur sørover til Lillehammer og Finnskogen har det ikke akkurat vært overdrevet mye sommervær å skryte av. Nå er vi hjemme og har en slags «staycation», noe som blant annet har medført at vi endelig har fått ryddet litt i ølboden. I dag har jeg satt opp hyller, og det ble plutselig plass til mye mer øl (gulvlagring er ikke så plasseffektivt at det gjør noe), og det er bra, for første dagen av ferien satte vi vårt første hjemmebryggede øl, og det må nesten over på flaske i løpet av helga. Mer om det, både Lillehammer, hjemmebrygg og ølbod senere. Her er noen av sakene som har fanget oppmerksomheten min denne uka.

Bretagne: Nå har en pressemelding på engelsk blitt sendt ut fra Glann an Mor om hvorfor de stenger destilleriet 15. august. Whisky Experts gjengir pressemeldingen i sin helhet, den gir fler detaljer for hvorfor standarden som er blitt utarbeidet for «Whisky Breton» ikke er akseptabel for Glann an Mor (og hvorfor vi whiskyentusiaster kanskje også burde protestere mot prosessen).

Ditt barskap: Har du også oppdaget at når man først blir ordentlig interessert i whisky har innkjøpene en tendens til å balle på seg og barskapet oversvømmes? Eller er du en vordende samler? Whisky Informative har et nyttig innlegg om hvordan whisky bør lagres.

Din nese: Whisky Tower har et fint innlegg (på svensk) om hvor smaken og lukten i whisky kommer fra. (Se gjerne også Whiskyskolen her på Drikkelig, plutselig kommer en ny leksjon.)

Norge: I Sverige finnes det kun ett kommersielt malteri, i Norge ingen. Alle bryggerier og destillerier i Norge må derfor kjøpe malten sin fra utlandet. Det har Marc Myers tenkt å gjøre noe med, rapporterer Ølportalen.

Sverige: Selskapet Nordic Whisky Capital, som er nest største deleier i Box og også er deleier i Mackmyra skal starte destilleri i Arboga. Med en planlagt produksjonskapasitet på 100.000 liter i året blir de tredje størst i Sverige. Oppstart er planlagt for 2016, melder bblat.se.

 

 

Lesestoff til helga #13

Vel, jo, altså. Forkjølelsen kom tilbake. With a vengance. Så inntil videre drikker jeg whisky som hostesaft (i kveld går det i Glenfarclas 105) og sjekker inn husbondens øl på Untappd (etter å ha drukket noen slurker, selvsagt). Så hvis det er stille her er det forklaringen.

Sverige: Östersund Maltfestival har annonsert dato for årets arrangement: 22. februar. Malen for festivalen er at seks puber deltar og ett bryggeri og en whiskyimportør er til stede på hvert sted. Følg med på festivalens facebookside for mer informasjon (kanskje).

Og det var alt jeg hadde i dag. Godt nytt år!

The Bishops Arms, Karlstad

bishops_arms_karlstad-3

Vi benyttet muligheten til et besøk i Karlstad i ferien, det passet sånn måtelig bra å overnatte der når vi skulle på Gammelvala i Brunskog (anbefales) den ene dagen og Jan Lööf-utstilling i Kristinehamn (anbefales også) den neste. Har man mulighet til å sette av noen timer et sted som har en Bishops Arms gjør man jo gjerne det.

bishops_arms_karlstad-1

I Karlstad ligger Bishops Arms i samme bygning som Stadshotellet, vakkert plassert nede ved Klarälven. Det var mildt sagt fantastisk sommervær, så uteserveringen var stappfull, men inne var det god plass.

Vi var der først en tur på ettermiddagen for å spise middag, da med barn på slep. Det var ikke noe problem, de har barnestoler for små barn og barnemeny for de litt større. Her ble jeg forøvrig behørig imponert, her kunne de å servere mat til barn, bare se:

Viktigst av alt: Saus i egen kopp, ikke helt ut over det hele. Så vitaminer i form av rå grønnsaker snarere enn ihjelkokte. Plusspoeng for spidd, det er selvsagt mye morsommere å spise av enn gaffel.
Viktigst av alt: Saus i egen kopp, ikke helt ut over det hele. Så vitaminer i form av rå grønnsaker snarere enn ihjelkokte. Plusspoeng for spidd, det er selvsagt mye morsommere å spise av enn gaffel.

Vi voksne var også fornøyd, men vår mat glemte jeg å ta bilde av.

bishops_arms_karlstad-2

Puben i Karlstad har utallige tappetårn, blandt annet fire håndpumper med roterende utvalg. I tillegg har de et ganske rikholdig whiskyutvalg. Etter at barna var i seng fikk vi utforsket begge deler litt etter tur.

bishops_arms_karlstad-4Jeg valgte meg først ‘Malt of the Month’, som var en Glen Grant 170th Anniversary til 25 SEK per cl.

Glen Grant 170th Anniversary 46 %
Nese: Malt, høy, noe sitrus. Rent umiddelbart ville jeg tippet at det var en lowlander.
Smak: Malt, sødme, en viss bitterhet.
Kommentar: Smaker på ingen måte vondt, men man kunne nesten skrevet «Nese: Whisky. Smak: Whisky.» Med andre ord, ganske kjedelig.*

Det merkes at de er vant til å servere whisky her, for det første får du selvsagt skikkelige glass, for det andre blir du spurt om du vil ha vann til, og svarer du «Ja» får du en mugge av typen «god å helle av» med et «sugerør» i hard plast (tydeligvis gjenbrukbart) til å bruke som pipette.**

bishops_arms_karlstad-6

Siden de tar sin whisky alvorlig finnes selvsagt en whiskymeny. Her fant jeg noen snodigheter. I utgangspunktet var whiskyene inndelt etter geografisk område, men ikke alle hadde havnet på rett plass. Likevel, det var mye å velge i, og i møte med menyen fikk jeg akutt beslutningsvegring, men endte med en ‘Bishop’s Old Pulteney 1990’. Jeg formoder at det er en tapning spesielt for kjeden, men har ikke funnet noe info om det noe sted. Dessverre viste den seg å være en skuffelse, så det er kanskje ikke så farlig hvem som har tappet den.

Old Pulteney Bishops Arms 1990
Nese: Malt
Smak: Bitterhet, malt.
Kommentar: Om mulig enda kjedeligere enn den forrige.*

Og med det takket jeg for meg, og gikk tilbake til hotellet for å overlevere stafettpinnen til mannen.

bishops_arms_karlstad-5
__________

* Det skal nevnes at det ikke var direkte kjølig den dagen, hverken ute eller inne. Temperaturen på ettermiddagen lå på mellom 25 og 30 varmegrader. Det kan ha påvirket smaksbildet, siden whisky helst skal drikkes på den berømmelige romtemperaturen (rundt 18-19 grader).

** Kan du ikke den teknikken? Enkelt: Om du bare skal ha noen dråper vann i whiskyen er sugerør genialt, mye lettere å styre enn den beste mugge. Du putter sugerøret ned i vannet (i mugga eller et glass), setter en finger over toppen og løfter opp med fingeren på plass. Deretter holder du den nedre enden av sugerøret over whiskyglasset og løfter fingeren slik at vannet renner ut. Mengden styrer du ved hvor dypt i mugga/glasset du dypper sugerøret når du henter vann.