Box Försmak bourbonfat rökigt nydestillat 20 mnd 57 %

TWF14-14Nese: Klare fellestrekk med Kilkerran WIP batch 1; mer akevitt enn whisky, men veldig godt.

Smak: Malt med akevitt- og furupreg.

Kommentar: Veldig lovende, og fullt drikkelig som den er.

(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)

Mackmyra Living Cask Bishops Arms Gamla Stan Stockholm 52,8 %

image

Nese: Malt, vanilje, pære. Med vann får jeg assosiasjoner mot bær uten å klare å sette navn på dem. Også mer melent eple.

Smak: Litt «generisk whisky». Litt for eik, vanilje og malt. Hakket mer bitterhet med vann.

Kommentar: God, men kjedelig.

Mackmyra Ægir Bior 46,1 %

Whiskyen har ligget på fat som tidligere har holdt Ægir Lindisfarne.

Nese: Pæreis (Pigalle), eikekrydder, gress. Vann forsterker eikepreget og åpner for noe søtt krydderaktig.

Smak: Malt, vanilje, frukt, også her pære og pæreis. Banantwist på ettersmaken. Vann åpner for mer eik og eikeparfyme.

Kommentar: Forsterker mitt inntrykk av Mackmyra som «skicklig» whiskyprodusent. Jeg har til gode å smake noen virkelige stjerner fra dem, men alt jeg har smakt de siste årene har vært over gjennomsnittet gode drikkewhiskyer, ting jeg gjerne kunne kjøpt en flaske av ved passende anledning, men ikke helt bra nok til at jeg «løper og kjøper». Hva de drev med med Preludium vet jeg ikke, siden de tre eller fire jeg smakte fra den serien var helt udrikkelige, men nå har de tydeligvis fått orden på sakene.

Rekorderlig Päron 2,25 %

Den siste boksen i denne runden og den siste på en stund, tror jeg nok. Jeg føler vel at selv i vitenskapens navn er det grenser for hvor mange slike brustyper det er noe poeng i å smake på.

rekorderlig_pæreNese: Pigalle pæresaftis.

Smak: Litt utvannet og ekstra søtet pæresaftis.

Kommentar: Litt vel søt, men ellers ok brus.

Astrakan Flaskjäst Äppelcider 2004 8 %

Tørr, 2004-årgang, degorgement dato 30. mars 2012. Limited edition, flaske nummer 361 av 500.

Nese: Frisk, ren epleduft med en myk, krydderaktig sidesmak.

Smak: Følger opp bra. Ren og frisk med en nesten tyggbar epletørrhet.

Kommentar: Jeg er offisielt imponert. Alt jeg har smakt fra Astrakan tidligere har vært intetsigende og brusaktig, så en ordentlig sider er en positiv overraskelse. Litt mer dybde og den hadde vært bortimot.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Rekorderlig Jordgubb-Lime 2,25 %

Parallellsmaking på gang, denne ble smakt mot Kopparberg Jordgubb & Lime. Fruktinnholdet er eple- og pærevin og eplejuice. All jordbær- og limesmak skjuler seg bak ingrediensen «aromämnen».

jordgubblimeNese: Jordbærbrus.

Smak: Jordbærbrus.

Kommentar: Jeg vet ikke hvor limen ble av. Dette er brus med alkohol (om enn ikke så mye), et helt bortkastet produkt. Sider er det i alle fall ikke.

Om jeg hadde måttet drikke en av disse, ville valget falt på Rekorderlig, og ikke bare fordi det er mindre av den (men, ok, det er ingen ulempe).

Kopparberg Jordgubb & Lime 2,25 %

Smakt i parallell med Rekorderlig Jordgubb-Lime. Kopparbergen har den fordelen at den faktisk inneholder jordbær, fruktingrediensene er eple- og pærevin og juice av eple, jordbær og svarthyllbær. Hva sistnevnte gjør her er et mysterium, men som mannen min kommenterte: Svenskene har alltid noe fläder liggende.

jordgubblimeNese: Jordbærsyltetøy og jordbærhubbabubba.

Smak: Utvannet jordbærsyltetøy med et par dråper lime.

Kommentar: Selv om limen også her skjuler seg i «aromämnen» er den i det minste til stede på smaken. Lukta er grusom. Alt for søt. Smaken er ikke så verst, men dette er også brus med alkohol, og dermed et helt meningsløst produkt. Sider er det i alle fall ikke.

Om jeg hadde måttet drikke en av disse, ville valget falt på Rekorderlig, og ikke bare fordi det er mindre av den (men, ok, det er ingen ulempe).

Kopparbergs Premium Cider Fläder & Lime 2,25 %

Jeje, here we go. Ingredienser: Kullsyret vann, gjærede epler & pærer, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre og konserveringsmidler. Legg merke til den påfallende mangelen på «Fläder & lime». Joda, jeg forstår jo at de nok ligger skjult i aromastoffene, men jeg synes kanskje ikke det er der de burde ligge. Jeg er rar sånn.

kopparbergs_fladeroglimeNese: Lime er veldig framtredende, og nesten litt over i luftfrisker/rengjøringsmiddelintensitet. Kan ikke si at jeg lukter hylleblomst overhode.

Smak: Der dukket hylleblomsten opp, og med et syrlig anslag av lime. Under kan man skimte pære.

Kommentar: Alt for søtt til å karakteriseres som noe annet enn brus, men dette er i det minste ganske god brus. Bare så synd det er alkohol i det også. Jeg forstår ikke hvorfor det er lov til  kalle slikt «cider», og det spiller forøvrig ikke så stor rolle hva det står på boksen, rusbrus er det i alle fall.

Kopparbergs Premium Cider Äpple 2,25 %

Mannen har vært på harryhandel og var så «snill» at han kjøpte med et utvalg såkalte sidere fra dagligvarehyllene i Sverige. Førstemann ut har i hvert fall epler i seg… Ingredienser: Kullsyret vann, gjærede epler, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre og konserveringsmiddel. Altså, «gjærede epler»? Hele frukten, altså?

kopparbergs_epleNese: Eplesukkertøy.

Smak: Å fysj. Dette var søtere enn fryktet. Svenskenes definisjon av halvtørr har jeg hatt grunn til å krangle med før, men hvis dette er halvtørt lurer jeg på hvor søt en søt sider er. Ellers smaker det vagt av eple.

Og nå, mine damer og herrer, har jeg faktisk vært en tur på butikken (rakk det akkurat før stengetid) siden jeg skrev det over, for å kjøpe en flaske Mozell. Her skal sammenlignes. Det må man vel kalle dedikasjon? Eller muligens galskap.

Nuvel.

Sødmenivået er nok omtrent det samme. Mozellen – til tross for at det er «eple og drue» har mer eplemostpreg, riktignok litt utvannet eplemost med en dæsj ekstra sukker og tilsatt kullsyre. Og Mozellen lukter det samme som den smaker. Kopparbergsen lukter ganske godt, litt sånn syrlig, kunstig eplelukt som eplegodteri har. Og en og en slurk er ok. Men når jeg tar flere slurker etterhverandre blir det hengende igjen en sånn klengete sødme i munnen som minner mest av alt om den glukoseoppløsningen som du må drikke når du skal testes for diabetes. Etter to svangerskap med svangerskapsdiabetes der jeg i tillegg fikk ekstra tester på runde to på grunn av deltagelse i et forskningsprosjekt kan jeg vel si at jeg har drukket nok sånn sukkeroppløsning for (minst) et liv. Jeg opplever derfor, og jeg tar høyde for at det kan være subjektivt, Mozellen som mindre søt.

Konklusjonen angående Kopparbergs Äpple er dermed: Ikke drikkelig. Ikke engang brukbar som brus. Jeg skal nå gå og helle resten i vasken.