Bergslagen Vätte 59,5 %

Nese: Søtt. Søt tørket frukt. Te med fruktsmak. Litt gummi. Med vann fudge, kandisert appelsin, kardemomme og nøtter.

Smak: Tørr eik, litt mot svidd gummi, men balanserer på rett side av grensen. Med vann får den innslag av røyk og noe krydder.

Kommentar: Sherry-fatet har gjort en bedre jobb med å kamuflere ung alder enn bourbon-fatet gjorde. Helt ok smak, og mye interessant på nesen.

Smakt på Dalwhinnie, Östersund.

Bergslagen Skogsrå 58 %

Nese: Eik, veldig vegetalsk eik, det lukter nesten torvrøyk. Vanilje. Med vann melis, tropisk frukt, gin-aktig og tobakk.

Smak: Ungt. Mye eik og vanilje, men også ganske rå sprit. Med vann blir den ganske gin-aktig.

Kommentar: Kan nok bli bra, men har «for mye fat for fort samtidig som spriten er umoden»-karakter nå.

Smakt på Dalwhinnie, Östersund.

Sav Sparkling 12,5 %

Sav er en svensk musserende vin laget av bjørkesevje. Dette smaksnotatet er reddet fram fra kladdebunken, det ble skrevet i juni 2015, men produktet er fortsatt tilgjengelig på Systembolaget.

Nese: Neglelakkfjerner av typen med fruktduft, diverse estere, grønne urter, bjørkesevje og lett bitterhet.

Smak: Tørr og frisk, tydelig bjørkesmak, en viss bitterhet i tørrheten.

Kommentar: Helt ok, og litt uvanlig og spennende, som aperitif. Det ville kanskje bli litt i overkant om man skulle ta knekken på så mye mer enn et glass.

Mackmyra Blomstertid 46,1 %

Nese: Kirsebæryogurt og litt eik. Med vann lukter det mer whisky. Eller i alle fall whiskyfat. Noe friskere treverk, muligens i retning einer, dukker opp. Vanilje gjør seg gjeldene. Men kirsebærene er fortsatt dominerende.

Smak: Ganske merkelig. Det smaker på sett og vis sherryfat – rosiner, sukater, tørket frukt generelt – men så dukker både kirsebæryogurt og bruspulver med bærsmak opp og roter til smaksbildet (uten at det nødvendigvis er negativt, altså, jeg har ikke konkludert ennå). Kryddertoner dukker opp med vann, pepper og noe i nærheten av karve. På ettersmaken finner jeg einer og mer bær.

Kommentar: En rar whisky. Det er ikke første gangen jeg sier det om en Mackmyra, og det blir neppe den siste. På sett og vis er den ganske god, men jeg tenker at den kanskje vil appelere mer til fans av whiskylikør enn singlemalt. Det er nesten så jeg føler for å helle av noen centiliter og løse opp litt sukker i dem og se hvordan det arter seg. Om jeg gjør det skal jeg rapportere tilbake. Ellers er vel konklusjonen at dette er en flaske det ikke blir noe problem å tømme, men som jeg neppe ville kjøpt en til av.

 

Brännland Iscider (2014) 11,7 %

2014 er innhøstingsåret.

Nese: Eplepreget er umiskjennelig, og det er tydelig «funk» og alkohol, ingen fare for å mista dette for eplemost.

Smak: Det smaker av konsentrert eple. Litt alkoholpreg og en viss syre.

Kommentar: Eiswein av druer er jo søtt, så det burde selvsagt ikke overraske meg at iscider oppleves søt. Å si at jeg er overrasket er kanskje en overdrivelse, men lukta tilsa mer bitt enn smaken leverer. Samtidig er det utvilsomt slik at «it does what it says on the box». Det foreslås å drikke den «som den är eller till desserter ock lagrade ostar». Jeg får teste ost, siden det er det jeg har tilgjengelig her og nå.

Og, joda, det fungerer utmerket. Osten (en lett røkt cheddar fra Campbeltown) og vinen jobber bra sammen, og sødmen i vinen fungerer fint opp mot «funken» i osten.

Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.

Backyard Brew Applecart Dry-Hopped Flavoured Cider 0 %

Denne dukket ganske nylig opp i Systembolagets alkoholfrie sortiment. Alkoholfri, humlet sider? Man kan vel si jeg har begrensede forventninger. Backyard Brew er forøvrig et av Carlsberg Sverige sine varemerker, så det er ikke fullt så spennende som det høres ut, det heller.

Nese: Det lukter eplemost av relativt god kvalitet med et lett floralt innslag.

Smak: Vel. Epler. Grønne sådanne. Og litt… te, kanskje?

Kommentar: Det er vel dumt å være skuffet over mangelen på humlepreg når man ikke liker humlepreg på sider, men, altså. Hadde det ikke stått noe om humle på etiketten hadde jeg vel ikke lett etter den, og da hadde dette enkelt og greit framstått som eplejuice. Ganske god eplejuice, forsåvidt, men sider? Nei.

Box The 2nd Step Collection 03 51,3 %

Tappet oktober 2016.

Nese: Einerbær og (einer)tre. Enda mer einer med vann, men også maltpreg. Ganske gin-aktig, egentlig.

Smak: Grillet treverk med einerbærkrydder. Pepper og sot dukker opp med vann, røyk også etterhvert. Maltpreg i bunnen og et hint av mint.

Kommentar: Godt er det. Man kunne kanskje testet å servere den blindt og sett hva slags sprit folk tror det er, det kunne på mange måter vært fatlagret gin, men jeg synes det er så godt at det ikke gjør meg noe.

Box The 2nd Step Collection 01 51,1 %

Nese: Einerbær og grønne epler. Einerbæra blir enda mer framtredende med litt vann, med mer vann begynner malten å gjøre seg gjeldende og det lukter maltstøv og litt stein.

Smak: Svidd kvist, aske, einerbær, stein og rista korn. Mye det samme med vann, med noe vanilje og søt frukt på toppen.

Kommentar: Etter å ha vært litt skuffet over den siste i introserien er jeg glad for å se at Box er tilbake med whisky som passer min smak som hånd i hanske.

Box Dálvve 46 %

Dálvve er Box første «standardtapning», altså en tapning som er ment å skulle være tilgjengelig over lengre tid uten smaksvariasjoner (annet enn uungåelige batchvariasjoner). Batch 1 besto av ca 14.000 flasker, og den har vært generelt tilgjengelig på Systembolaget siden lanseringen i fjor. SamuelWhisky stilte spørsmål om sammensetningen til Box ved lanseringen, og fikk svar, Dálvve er rett over fem år gammel, modnet utelukkende på eks-bourbonfat (flest 200-litersfat, noen 135-liters) og rundt 24 % av whiskyen er av peatet type (11 ppm).

Nese: Malt, grønne epler, litt sitrus. Med vann vanilje og stikkelsbær.

Smak: Et veldig lett drag av røyk, grønne epler og… syrlig aprikos? Med vann blir vaniljen tydelig også på smaken, det smaker formkake og frukt.

Kommentar: En ganske imponerende femåring, jeg kan ikke si jeg merker noe umodenhet overhodet.

Tosterup Premium Cider 3,6 %

Nese: Røde epler og voks, litt plast-aktig, faktisk.

Smak: Røde epler, eplesyrlighet og også en del sødme. Den plastaktige voksen finner jeg dessverre igjen også på smaken, det minner mest av alt om badeball.

Kommentar: Sideren er for søt for meg i alle fall, men plast har altså aldri vært noen vinner på smaksfronten. Bak der finnes en ganske ok, om litt for lite tørr sider, men når det smaker og lukter som om noen har oppbevart den på plastdunk i sola hjelper det så lite.

Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalg.