Stockholms Bränneri Small Batch Dry Gin Batch 189 40 %

Denne batchen skal ha «Elderflower, heather & rosemary», eller hylleblomst, lyng og rosmarin, for å ta det på norsk. Jeg går ut fra at det betyr at de mest fremtredende smakene varierer fra batch til batch.

Nese: Umiddelbart er jeg ikke helt venner med lukta. Det lukter… kanskje hylleblomst, men litt vel sødmetungt og emment og… som om noen har lagt hylleblomster i vann og latt dem stå i sola til dagen etter. Og nå nekter jeg å stikke nesa ned i glasset noe mer, så om det er noe annet bak der går jeg glipp av det, sorry. Vann hjelper heller ikke.

Smak: Heldigvis smaker det langt bedre enn det lukter. Sitronsyrlig og ganske tydelig rosmarin med en «edge» av spearmint. Jo flere slurker jeg tar, jo mer tenker jeg på tyggegummi. Med vann blir den hakket kvassere i smaken, noe som bare er positivt.

Kommentar: Jeg håper at hva-det-nå-er på nesa forsvinner med litt lufting (dette er en helt nyåpnet flaske). Ellers skal den nok kunne drikkes opp, så lenge man husker å ikke lukte, bare smake. Litt skuffende, men det er fullt mulig jeg tester en annen batch fra Stockholms likevel.

Kjøpt på Systembolaget i Funäsdalen.

Bränneri i Åre Local’s Edition Scandinavian Gin 41 %

Det er jo nesten rart å befinne seg mellom hyllene på Systembolaget igjen, men det har vi faktisk gjort flere ganger i sommer. En av de første gangene plukket vi med oss denne ginen fra Bränneri i Åre, og som man kan se har den fått ben å gå på.

Nese: Noe sitronaktig, noen litt ubestemmelige urter, umiskjennelig gin. Og over det hele et eller annet som minner om skandinavisk snaufjell. Mose? Røsslyng? «Jukselappen» (dvs nettsiden til brenneriet) sier at de har brukt både lyng og lav, så da er jeg ikke på viddene (i motsetning til ginen, pun intended). Med et par dråper vann blir lukta distinkt syrligere, og jeg får plutselig inntrykk av grønne epler og muligens syrin.

Smak: En del sødme, men «vegetabilsk sødme», om det gir mening? Sevje, blomsternektar eller lønnesirup. Noe sånt. For det smaker, vel, skog, også. Skogen blir fremhevet med vann, og sødmen dempes – bare en fordel synes jeg.

Kommentar: Et bra selskap i trøndersommeren. Jeg skal teste flere av brenneriets tapninger, tror jeg, og definitivt kjøpe denne igjen.

Kjøpt på Systembolaget i Funäsdalen.

#HELPHABITAT

Med restriksjonene under pandemien er det mange utesteder som strever, og full skjenkestopp kan vise seg å ha vært spikeren i kista for en del. Når barene får holde åpent oppfordrer vi til å bruke dem, med alle smitteverntiltak fulgt, selvsagt. Nå som mange er helt stengt er det kanskje vanskeligere for den jevne ølhund å finne måter å støtte opp om bransjen på. Men Brewski via Beerski As Import har gitt oss en gylden mulighet. De har produsert egne øl som selges i Gulating-butikkene i nærområdet der all profitten går til en lokal bar.

Brewgata i Oslo var først ute, en APA har vært til salgs hos Gulating Oslo Sentrum, Grünerløkka og Strømmen siden 6. januar (i følge status den 16. var det fortsatt 140 bokser tilgjengelig, så bor du i området er det bare å hive seg rundt). Lasse L har skrevet om både Brewgata og prosjektet og smakt på ølet: #HELPBREWGATA.

Neste by og bar på lista er Trondheim og Habitat (noe både Habitat og vi «Creatures of Habitat» setter pris på). To øl er tilgjengelige, en Mango session IPA og en DDH APA. Du får kjøpt dem hos Gulating på Byhaven og Sirkus, og på ølutsalget til Monkey Brew i Kobbes gate. Vinpuls (som har stor rekkevidde i Trondheim) har allerede rukket å skrive en omtale, så det kan være lurt å sikre seg noen bokser så fort som mulig. Det har i alle fall jeg gjort, selv om det ikke akkurat er noen hemmelighet at de to ølstilene som er valgt snarere er på min Bunn 3 heller enn Topp 3 liste. Akk ja. Jeg skal plage dere med mine smaksnotater likevel. TLDR: Kjøp dem om du liker humledrevne øl.

#helphabitatbarmango (Mango session IPA) 3,5 %

Jeg synes det lukter mer grapefrukt enn mango, men det kommer vel sannsynligvis av humlen. Tydelig sitrus i alle fall og ikke appelsin. Hadde ikke kommet på mango om det ikke sto på boksen, som det er kan jeg skimte mango, men både grapefrukt og lime gjør seg mer gjeldende. Smaken er også veldig fruktig, med mer grapefrukt og et hint av mango. Ganske mye bitterhet, alt for mye for meg (ellers ville det vært en dårlig IPA), men det er en «ren» og nesten litt frisk bitterhet. Jeg får assosiasjon til når jeg prøvde å like grapefrukt-brus som barn, jeg skulle ønske jeg ikke synes dette var alt for bittert. Curse those genes. Som session IPA synes jeg dette står seg bra, fruktigheten gjør at det har mer å fare med enn bare humle. Hadde det vært sommervarme ute hadde jeg anbefalt alle mine IPA-drikkende venner å hamstre. Det er det ikke, men det er mulig jeg skal slenge ut anbefalingen likevel? Man kan jo drikke øl for tørsten i minusgrader også?

#helphabitatbarDDH (DDH American Pale Ale) 4,5 %

Det lukter gress og sitrus, sistnevnte med det litt uheldige draget av toalettfriskner som enkelte humler ofte gir meg. Smaken er ikke bedre. Det er litt mindre bitterhet enn på IPAen, men mer enn nok humle. Også her er det sitrus og gress, og maltbasen er faktisk også tydelig tilstede. I følge ingredienslista er det brukt både hvete, rug og havre i tillegg til bygg, det forklarer nok saken. Absolutt ikke et øl jeg har noe ønske om å drikke mer av, men jeg kjenner mange som liker denne stilen også, og det er ikke noe galt med dette sånn objektivt sett (faktisk vil jeg vel hevde at det meste er rett med det, typeriktig og greier).

Konklusjonen må være at om du liker humledrevne øl kan du gjøre dummere ting enn å sikre deg en kasse eller to av disse ølene. Løp og kjøp, som de sier.

 

Pomologik Gravenstein Fatjäst (2017) 10 %

Nese: Epler, gjær og eik. Det minner egentlig mest av alt om en litt fruktig whisky med tydelig eikepreg, om man hadde kunnet fjerne alkoholpreget uten også å vanne ut lukt/smak.

Smak: Det er helt tydelig eplesider, men den overveldende smaken er av eikefat. Fortsatt får jeg mest assosiasjoner til whisky. Restsødme er det fint lite av, og den er tørr snarere enn syrlig, så det er et pluss.

Kommentar: Litt underlig, men ganske god. Men med 10 % og tappet på helflaske må tanken være at man skal drikke det som vin, eller? Med det i tankene er den nesten skummelt lettdrikkelig, og jeg tror ikke jeg hadde blunket om jeg hadde fått den servert i halvliterglass.

Pomologik Bjäre Rosé 7 %

Nese: Fløtekarameller. Ja, jeg sa faktisk «Oi» høyt når jeg stakk nesa i glasset. Leter jeg hardt klarer jeg å finne epler i bakgrunnen.

Smak: Syrlig eple. Litt tynt. Noe bitterhet, eller kanskje helst «astringency» som fra epleskall.

Kommentar: Den smaker jo helt ok. Litt for ren og pen og litt for tynn til å bli noen ny favoritt, men helt ok. Men lukta, altså, den var bare rar.

Kjøpt på Systembolaget (bestilling).

Smögen Barrique! 2010 7 år 60,3 %

Destillert desember 2010, modnet på fire rødvinsfat, fat nummer 4 & 23-25/2010, tappet 8. januar 2018.

Nese: Baconcrisp, torvrøyk. Med vann lukter det fortsatt tydelig røyk, men mer mot svidd plank. Og et eller annet får meg til å tenke stall.

Smak: Først torvrøyk, men så lim og limtre. Limet gir seg dessverre ikke med vann, men røyken dempes. Jeg får også assosiasjoner til en eller annen frukt.

Kommentar: Den smaken er litt uheldig. Det hadde vært mye bedre om den smakte baconcrisp også.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.