Sakiškių Tart Ale with passion fruit 3,5%

Eller da «Rūgštusis elis su pasiflorų vaisiais» som den heter lokalt. En øl som kan selges (og gjør det) i både svenske og norske butikker. Finnes visstnok også i en sterk utgave på 5,1%.

Som alltid publiserer bryggeriet det meste av informasjon om brygget: Pale ale malt, flaked wheat, flaked oats; lactose; Centennial, Citra hops; passion fruit; Wyeast 1056 yeast; water. IBU 8 / EBC 7.

Farge: Herlig ufiltrert og gressgul. Veeldig mye skum, som forsvinner rmelig fort.

Nese: Lett fyrlig med markant laktosepreg og hint av tropisk fruktcocktail.

Smak: Lett, syrlig og med et bittelite hint av frukten. Fruktsmaken blir litt mer fremtredende etterhvert og jeg skal ikke se bort fra at den kommer mer med økende temperatur. Frukten blir etterhvert også litt kvalmende for meg slik at jeg må drikke mer for å få bort den smaken.

Konklusjon: Dårlig balanse og ikke noe samspill mellom surt og søtt. Klarer meg uten flere.

Innkjøpt: Mest sannsynlig Gero Alaus Parduotuvė, Kaunas, Litauen (men også tilgjengelig hos velassorterte ølutsalg i Norge og Sverige).

Sakiškių Sour Pale Ale 4.2%

Sakiškių Alus holder til like utenfor Villnius i Litauen (nærmere bestemt i Sakiškės) og har sin spede start i kjøkkenet til eieren Linas Zakarevičius som startet som hjemmebrygger men med litt hjelp av sin far og venner bygget bryggeriet fra bunn av med egne hender. I et falleferdig 2 etasjers hus på 80 kvadrat ble bryggeriet oppført med utstyr som ble designet av Linas selv.

Dette brygget er en syrnet pale ale. Og bryggeriet gir all mulig informasjon på sin hjemmeside:
«OG: 1.044
FG: 1.012
ABV: 4.2%
IBU: 30
EBC: 15

Ingredients: Pale ale, CaraPils malts; Equinox, Citra hops; Wyeast 1056 yeast; water.

For this brew were inspired by two totally different brewing traditions. German kettle souring, known from production of Leipzig Gose or Berliner Weisse and American hopping rates and juicy hops.
Hopped with Citra and Equinox it definitelly has some nice papaya / passion fruit character. These exotic flavours are paired to lactic fermentation. Strange but very drinkable combo. Like a liquid summer trapped in a glass.»

Farge: Gressgul og lett uklar.

Nese: Rimelig standard pale ale duft med et godt syrlig preg som parer svært godt. Tropiske frukter pirrer litt i bånn.

Smak: Herlig frisk og syrlig med en lett og tropisk pale ale smak i bakgrunnen. Perlende bobler danser på tunga og lokker en til å ta en slurk til. Sødmen er godt balansert mot en liten og lett salthet langt der bak.

Konklusjon: En ytterst drikkbar lett surøl. Det er sant som de selv skriver – sommer i et glass.

Innkjøpt: Gero Alaus Parduotuvé, Kaunas, Litauen

Borg Brugghús/Tanker Chocosourus Nr.C8 5.4%

Samarbeidsøl kan ofte være morsomt, selv om det i en del tilfeller nok er morsommere for bryggerne. Bryggingen har skjedd hos Borg Brugghús i Reykjavík, Island med hjelp fra de svært flinke bryggerne fra Tanker i Vaida, Estland like sør for Tallinn.

Her er det snakk om en surøl det melkesyre er tilsatt i meskekjelen, brygging er gjort på skallet fra kakaobønner fra Madagascar (fått fra islandske Omnom Chocolate) og det hele har fått 6 uker på eikefat.

Men Borg Brugghús sier det vel best selv:
Chocosourus, samstarfsverkefni Borgar Brugghúss og hæfileikabruggaranna hjá Tanker Brewery í Tallinn, Eistlandi, er ferskt og spriklandi súröl með súkkulaðikeim. Við bruggunina var meðal annars notað kakóhismi frá Omnom Chocolate. Súr undirtónn kallast á við milt ávaxtabragð og í bakgrunni lúrir svo súkkulaðikeimurinn.

Myndskreyting flöskunnar var í höndum Lóu Hjálmtýsdóttur, Lóaboratoríum.

Farge: Lys, gylden brunfarge og adskillig lysere enn det jeg tenker når jeg leser sjokolade på etiketten.

Nese: Syrlig og lett krydret duft av sjokoladen. Lett og delikat.

Smak: Melkesyren dominerer og sjokoladen spiller lett (3dje fiolin) i bakgrunnen og kunne godt ha gjort mer av seg.Også skjult langt der bak er hint av eik som virkelig spiller 4dje fiolin.

Konklusjon: For en fatlagret surøl med sjokolade er det lite annen enn surøl som spiller opp. Blir derfor for enkel og unnselig til å nå opp i jungelen av surøl som er å få i dag.

Innkjøpt: Estland.

Wild Beer Squashed Grape

Nese: Syrlig og fruktig.

Smak: Syrlig, vinøst, med et slags hvitvinspreg (veldig tørr hvitvin). Samtidig et ganske tydelig fruktpreg, man kan smake druene (selv om jeg ikke er sikker på at jeg hadde klart å plassere det som akkurat druer om jeg fikk den blindt), også noe i retning tropisk frukt, som pasjonsfrukt eller noe sånt.

Kommentar: Frisk og fin. Definitivt en av de bedre fra Wild Beer, som virkelig lager noe av det mer spennende surølet der ute.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Grim & Gryt Variasjonar Makelaus Norsk Sur Øl 4,7 %

IMG_5356

Nese: Pilsrester noen dager senere, med en lett sur – eplesideraktig – og litt løsemiddelaktig eim.

Smak: Besk. Litt lakris og noe surt, vått gress. Enda mer beskhet på ettersmaken. Smaker som om du tygger på eple- eller druekjerner, men uten tørrheten man normalt får fra dem.

Kommentar: Nei, den har ikke blitt noe bedre siden sist jeg smakte den. Men i følge produsenten skal den være sånn (se nedenfor), så da får vi vel tro dem på det. Vi lot fire andre ølentusiaster smake fra denne flaska (vi hadde altså smakt den før, men ingen av oss skrev smaksnotater da) og alle var enige om at den var udrikkelig. Nå er kanskje ikke «vil du smake en fæl øl?» en god intro for å skape uhildede ølsmakere, men ingen av de fire er ellers kjent for å være nevneverdig redde for å ha en egen mening og uttrykke den høylydt (og det var både surøl- og humlefans i publikum).

Screenshot fra Untappd.

Lindheim + Lervig + Mikkeller Pop that Cherry 6,5 %

IMG_5044

Farge: Lekkert rubinrød

Nese: Kirsebær, gitt.

Smak: Surøl med et tydelig bittert anslag. Mindre kirsebær enn forventet, de er der, men er definitivt ikke hovedpersonene. På ettersmaken er det mer krydder enn frukt, faktisk vil jeg beskrive det som røkelse, men det er en karakter jeg gjenkjenner fra blant annet saison så jeg tipper det har noe med interaksjon mellom malt og gjær å gjøre.

Kommentar: Umiddelbart hadde jeg nok foretrukket mer kirsebær, men etterhvert som jeg tar fler slurker begynner jeg å sette pris på kompleksiteten, selv om røkelse ikke er min favoritt på noen som helst måte. På korken sto det best før 2020, så det hadde kanskje vært en idé å sette en flaske eller to i kjelleren for å se på utviklingen.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Lindheim Farmer’s Reserve Sour Cherry 2014 7 %

Lekker farge, i alle fall.

IMG_4825

Nese: Joda, det lukter kirsebær. Kirsebærsukkertøy. Og lambic-aktig.

Smak: Friskt og syrlig med tydelig kirsebærpreg. Ikke en ekstremvariant på noen måte, faktisk ganske lettdrikkelig.

Kommentar: Jeg må sjekke om det er fler flasker igjen og i så fall bestille noen, for jeg tror dette bare blir bedre med lagring. Jeg kunne forresten glatt ha drukket opp en kasse nå i sommer, særlig nå som gradestokken faktisk viser temperaturer over 20. Man blir tørst av sånt.

Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.

Brekeriet Sour White 5 %

IMG_2708

Nese: Syrlighet med et blaff av noe pilsaktig.

Smak: Syrlig, appelsinskall og sitrussyrlighet, noe tropisk frukt, men også på smaken et blaff av halvkjip pils.

Kommentar: Et merkelig øl, at et hveteøl gjæret med villgjær og melkesyrebakterier skal ha bismak av industripils er vel ikke akkurat det man venter. Ikke vondt, men ingen höjdare heller. Til å være Brekeriet må den vel sies å være skuffende.

Brekeriet Vendetta 5 %

IMG_2425

Nese: Syrlig og fruktig, rips og papaya.

Smak: Perfekt syrlighet med et tørt bitt, fruktig også på smaken med rips og papaya også her.

Kommentar: Noe av det beste jeg har drukket fra et bryggeri som sjelden skuffer. Jeg skulle ha hamstret og satt i kjelleren, dessverre tror jeg det var tomt sist jeg var innom Bankkvartalet (men jeg skal selvsagt sjekke).