Stjørdalsbryggeriet Agurken Special Edition 5,5 %

Nese: Agurk og agurkskall.

Smak: Agruk, sukkervann og et maltpreg i bakgrunnen.

Kommentar: Mulig det gjør seg bedre iskaldt i sommervarmen (når vi har sånt her i Trøndelag), men i påskekulda funker det ikke for meg. Agurkpreget blir rett og slett litt søtt og kvalmende. Mulig mer syre ville hjulpet, men da hadde vi fort snakket sylteagurk, og jeg er ikke så sikker på at det hadde vært bedre.

En morsom idé, men orginalen fugerte bedre, synes jeg, dette klarer jeg ikke å drikke opp.

En håndfull lokale påskeøl

Stokkøy Bryggeri Påskeøl 4,7 %

Nese: Mest humle, bittert og appelsinskallaktig.

Smak: Lett maltpreg, greit balansert humle, appelsinskall.

Kommentar: Friskt og godt. Litt for tungt på bitterheten for meg, så er du mer glad i humle enn meg anbefaler jeg å prøve, tror det kan fungere godt i solveggen på hytta.

Røros Bryggeri Påske (Belgisk Blond) 4,7 %

Nese: Fruktig malt, gule epler.

Smak: Malt, epler og appelsin. Lett humlepreg. Litt metallisk maltsødme på ettersmaken.

Kommentar: Ganske frisk og fin, men den ettersmaken gir et litt ubalansert inntrykk. Likevel, absolutt bestått fra Røros i år også, og i motsetning til i fjor kommer ølet nå i håndterbart format (i fjor var Røros sitt påskeøl på 0,7-flasker, 0,33 er noe hendigere).

Stjørdalsbryggeriet Stor Straight Sitrus i sola 4,7 %

Nese: Hveteøl med sitruspreg. Det må man vel kalle spot on?

Smak: Ganske klassisk hveteøl. Sitruspreget er der, men er på en måte ganske subtilt. Det gjør likevel ølet hakket friskere enn det jevne hveteøl.

Kommentar: Absolutt godkjent. Utvilsomt brukbart i solveggen. Min favoritt av de tre.

Flere juleøl i butikkstyrke

img_5952

Gulating (i samarbeid med Færder) Julebjorr (2016) 4,7 %

Nese: Litt appelsin, krydder – blant annet en god dæsj stjerneanis – ganske juleaktig.

Smak: Ganske lett og tørt, en del bitterhet som heller mot appelsinskall, krydder i form av nellik og stjerneanis.

Kommentar: Ikke ueffent. Vellykket juleøl i butikkstyrke, men muligens litt overdrevet bittert for meg (med mer maltfylde hadde kanskje bitterheten blitt balansert ut). Likevel definitivt godkjent.

Grad av jul: Tre juletrær.

img_5953

Stjørdalsbryggeriet Vårres Juleøl (2016) 4,7 %

Nese: Mørk malt og julekrydder; nellik og ingefær.

Smak: Balansert kombinasjon av karamell- og brentmalt og julekrydder.

Kommentar: Muligens det beste i butikkstyrke så langt i år.

Grad av jul: Fire juletrær.

img_5958

Stokkøy bryggeri Juleøl batch 38 4,7 %

Nese: Tørt maltstøv, kaffeaktig.

Smak: Kaffe, tørr brent malt, syrlighet.

Kommentar: Som vanlig fra Stokkøy fyldig til å være butikkstyrke, men jeg klarer ikke å plassere det som juleøl differensiert fra porteren deres. Til gjengjeld er det en god porter.

Grad av jul: Ett juletre.

img_5959

Voss Fellesbryggeri Brukbar Jolagåva 4,7 %

Nese: Pepperkaker og vørterbrød.

Smak: Pepperkaker. Maltsødme, mørk sirup, pepperkakekrydder (nellik, kanel, ingefær). Ganske tørt og lett bittert.

Kommentar: Nesten i overkant julete. Et ganske godt øl, men kanskje blir det litt mye krydder om man skal se på det som et session-øl, som jo styrken tilsier.

Grad av jul: Fem juletrær.

Stjørdalsbryggeriet Solsiden 4,7 %

Dette ølet er brygget av Stjørdalsbryggeriet i samarbeid med «kokkene hos Meny Solsiden», og er, meg bekjent, bare å få kjøpt nettopp hos Meny Solsiden. Det er en belgisk wit brygget med koriander, sitron og blodappelsin og umaltet hvete fra Stangeland mølle.

IMG_4110

Nese: Lett såpeaktig korianderpreg.

Smak: Ganske klassisk wit, ingen overdrivelser på noe punkt, men tydelig preg både av sitrus og koriander.

Kommentar: De kan være fornøyd med denne. Ikke akkurat det mest spennende jeg har drukket, men rett og slett et veldig godt øl. Kan bli en klassiker i sommervarmen.

Rapport fra Bryggerifestivalen i Trondheim 2015

Vel. Det var gøy. Og sykt travelt.

7 Fjell
7 Fjell

Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.

Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).

Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet
Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet

Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.

Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen
Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen

Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.

I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.

bryggerifestivalen2015-26

Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.

Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.

Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.
Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.

Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.

Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem):

Bryggerifestivalen 2015

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar

Stjørdalsbryggeriet Brygg #1

Dette er det første kommersielle brygget (det er brygg #5) som Stjørdalsbryggeriet brygget på eget anlegg som skulle slippes for publikum. Og med tanke på hjemstedet er det naturlig at det er brukt røykmalt (Stjørdalsmalt) i dette brygget som for øvrig er inspirert av skotsk brown ale.

Resultatet ble dog ikke som forventet og ølet ble liggende på tank mens andre øl ble sluppet på markedet. Etter noe tid ble nok en smak tatt av tanken og plutselig hadde det magiske skjedd. Ølet som tidligere var ubalansert og ikke helt bra hadde modnet og vokst seg stor og klar til å slippes løs på publikum.

StjordalsbryggerietBrygg1AMLFarge: Lys brun med et oransje preg. God skumtopp som legger seg kjapt med ett tynt lag over brygget.

Nese: Tørt preg som forsøker å harmonere med den veldig klassiske aromaen av brown ale. En bitteliten røykaroma ligger i bakgrunnen og gir dybde til duften.

Smak: Røyken kommer litt mer fram på smaken, men er fortsatt demped og spiller andrestemme. Klassisk britisk brown ale, tørr og med en liten fruktighet som harmonerer godt med røyken.

Konklusjon: Et velskapt øl som jeg gjerne ser som en del av stambryggene til Stjørdalsbryggeriet. Elegant, klassisk og med litt ekstra (Stjørdalsmalt) for å pirre ganen. Helt i toppen blandt butikk-brown ale. Og den blir bedre når den tempereres.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Stjørdalsbryggeriet Halsøen 4,7%

Stjørdalsbryggeriet startet i det små i 2013 og fortsatte med lansering av egne øl brygget hos To Tårn i Trondheim i 2014. Nå er tiden inne for å stå på egne bein med eget bryggeri i Stjørdal – på Hjelseng Gård for å være nøyaktig (like ved golfbanen). De tre første bryggene er klare og på vei ut i lokale butikker denne uka. Lanseringsfest finner sted på lørdag 7.mars.

Første brygg ut er Halsøen som er oppkalt etter våtmarksområdet rundet Stjørdalselvas utløp og der E6 møter E14. Det er i all hovedsak Trondheim Lufthavn Værnes som ligger i området nå, og vi får håpe at det ikke smaker jetfuel av dette brygget. Dette er Brygg #1 og skal være en hefeweizen.

StjordalsbryggerietHalsoenAMLFarge: Lys, uklar gressgul farge med veldig ivrig, hvitt skum som legger seg raskt.

Nese: Lett og frisk med en god hvetekarakter. En krydret og lett fruktig gjæraroma.

Smak: Fruktig og lett krydret med en liten bitterhet i bakgrunnen. Litt skarp kullsyrearoma som skurrer litt mot den ellers lette fruktigheten (banan). Fruktigheten blir mer markant etter som temperaturen stiger.

Konklusjon: En enkel og grei hefeweizen med litt kraftig kullsyre. Fylden kommer seg med varmen. Mer enn godkjent som første brygg. Dette lover svært godt.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Stjørdalsbryggeriet Casino

I et av Norges mest tradisjonsrike øldistriker, Stjørdalen, har inntil nylig ikke hatt noen brygg som ble solgt på det åpne markedet. Men nå er det flere bryggerier på gang i Stjørdalen og omegn. Et av disse er Stjørdalsbryggeriet som nylig har sluttet kontrakt om bryggverk fra Tyskland. I mellomtiden brygges deres øl hos et av Trondheims nyeste bryggerier – To Tårn.

Casino er deres første butikkøl (Blonde Ale) som er tilgjengelig hos Coop Mega og Coop Extra i Stjørdal såvidt undertegnede er klar over. Navnet stammer fra et danselokale som okkuperende tyskere oppførte i som velferdsbygg på Værnes Flystasjon i 1944. Lokalene fungerte som kulturhus i Stjørdal i nær 30 år etter krigen før det ble revet på midten av 70-tallet.

Stjørdalsbryggeriet CasinoFarge: Lett uklar gullfarge.

Nese: Korn med hint av bitterhumle.

Smak: Bitter, frisk med et visst fjøspreg. Råvarepreg så det holder, korn og humle. Stilmessig har det et To Tårn-preg (må smake dette opp mot To Tårns Cream Ale).

Konklusjon: Dette er det første butikkøl fra Stjørdalsbryggeriet og det lover godt. Framtiden ser lys ut for denne gjengen når de en gang i oktober får sitt eget bryggverk.