Svenske Butikkøl

 

De fleste av oss som har befunnet seg i Sverige på et tidspunkt da Systembolaget var stengt har slitt litt med utvalget av øl i svenske butikker. Lyse, utvannede lagere i stort monn men en smaksfylde som får alminnelig norsk springvann til å virke kraftig.

Heldigvis har de svenske mikrobryggeriene (og de noe større) fått øynene opp for at dette kanskje er et marked de har glemt, og som for min egen del har fått blitt dominert av import i all hovedsak fra England – ett land som har tradisjon for å brygge svake øl som fortsatt smaker godt.

Noen av de første bryggene fra svenske mikroer som fant veien til velassorterte svenske dagligvarebutikker er omtalt her på bloggen tidligere, men et nylig besøk over grensen resulterte i ikke mindre enn 8 forskjellige brygg som er plukket fra hyllene til henholdsvis Coop Konsum og Ica Supermarket i Åre – morsomt nok så var det ingen duplikater å spore, så ølene fra Coop fant jeg kun der og det samme med Ica.

SvenskeOlAML

Nya Carnegiebryggeriet Halvljus Lettöl 2,2%
Nya Carnegiebryggeriet ble bygd i Stockholm som et samarbeidsprosjekt mellom Carlsberg og Brooklyn. Et par høvelig gode standardøl og noen småspennende småskalaøl er resultatet så langt. Dette er vel så vidt jeg vet første forsøk i den svake enden av skalaen.

Brygget er ufiltrert og har en herlig oransje farge (matcher etiketten). Fruktig og fin maltaroma med et lett sødmepreg. Lett, frisk og fruktig på smaken også. Ingen stor smaksopplevelse men et godt øl uavhengig av styrke, som lettøl er det bortimot fantastisk.

Sigtuna Organic Ale 3,5%
Dette er lillebroren til Sigtuna Organic Ale på som er å få på Systembolaget og som holder 4,5% – så ikke den store forskjellen altså. Orginalen har jeg vært godt fornøyd med de gangene jeg har drukket den, så nå er jeg spent.

Gyllenbrun farge med lukt av karamellmalt. Smaken er ubalansert med et spisst bitterstikk som dominerer totalt. Skulle nesten tro noen hadde blingset på humletilsetningen. Kullsyren hjelper også til med å skape den spisse smaken som ødelegger for et ellers godt øl.

Celt Experience Castro Mosaic 3,5%
Celt er et walisisk bryggeri som henter inspirasjon fra den keltiske tiden i britisk historie. En tid da øl gjerne var svakere kunne drikkes i store mengder.

Herlig ufiltrert, lys oransje farge. Duften derimot bærer preg av rengjøringsmidler (det er visstnok tilsatt sitronskall) og med en smak som passer til. Udrikkelig for meg og resten går nå i vasken.

Brutal Brewing Session Pale Ale 3.5%
Brutal Brewing er et konseptbryggeri innenfor veggene til Spendrups Bryggeri. Ingen grenser eller kriterier er satt opp for hva de skal drive med, men de mest suksessrike bryggene har vært ordinære lagere med kult design (Pistonhead).

Klassisk lys brun farge med en veldig lett aroma av frukt og maltsødme. Smaken gir mer humle (Magnum, Galaxy og Amarillo) men blir for vannaktig og stopper litt halvveis og bare forsvinner. Grei tørstedrikk, ingen höjdare.

Robinsons 9 Hop IPA 3.5%
Robinsons i Stockport er vel mest kjent i dag for sin klassiske engelske sterkøl Old Tom og den noe mer moderne Trooper (Iron Maiden ølet). Akkurat dette brygget er en svak variant av et øl de skapte for halvannet års tid tilbake, en engelsk IPA med 9 forskjellige (britiske?) humletyper. Denne svake varianten skal også ha 9 humlesorter i seg.

Lyd gyldenbrun på farge og lett med ett floralt bitterpreg på nesa. Vannaktig humlesmak til å begynne med som går over i litt mer rendyrket humlebonanza. Som engelsk IPA er det ingen kraftpakker som treffer ganen men en ren,intens og balansert pakke. Ingen sødme å snakke om. Men den lider under alkoholstyrken, og jeg skulle gjerne ha smakt den i «voksen» utgave.

S:t Eriks Session IPA 3.5%
Session IPA’er går 14 på dusinet i disse dager ser det ut til. Såvi får se hva S:t Eriks har fått til. Burde være greit for dem da de også brygger en «sterk» Session IPA på 4%.

Lys gylden på farge med solid aromahumlepreg på nesa, med en dæsj bitterhet liggende i skjul bak. Her er det faktisk litt fylde fra malten som bygger opp rundt humlesmakene. Sitrus,tropiske frukter og en lett maltsødme er å finne på ganen etterhvert. Ikke så værst denne her, definitivt en å ha i bakhodet når man er på harrytur.

Ica Selection Porter (Grythyttans Brygghus) 3.5%
Grythyttan ståt for omtrent halvparten av Icas egen serie av spesialøl (Nils Oscar er den andre Ica-bryggeren) og jeg har ikke vært serlig fornøyd med resulatene så langt (IPA’nvar grei nok mens hveteølet gikk i vasken).

Forholdsvis lys brunfarge med pent skum. Nesten fraværende på både lukt og smak. Jeg sitter her og lurer på om jeg faktisk hadde tatt en slurk (det hadde minket i glasset så det måtte jeg ha gjort), da det var ingenting som aktiverte smaksreseptorene i munnen. Etter litt tid dukket det opp litt sødme og noe som muligens kan være en svært lett brentsmak. Direkte imponerende å brygge en porter som smaker så lite.

Jämtlands Vingård Folkmjöd 3.5%
Siste brygg ut er også det mest spesielle, en svak mjød brygd på honning fra gårdens egne bier. Produsenten holder til i Kälarne i Jämtland, omtrentlig 5 mil i luftlinje øst for Jämtlands Bryggeri. De har også brygget to mjødtyper for restaurant Fäviken.

Gylden lett uklar på fargen og lett fruktig aroma med en viss syrlig sødme. Smaken er lett og syrlig med en bakenforliggende sødme som minner av honning. Med andre ord lett og elegant med ett hint av mjødsmak. Grei leskedrikk til sommersbruk.Jåäm

S:t Eriks & Mathias Dahlgren Winter DIPA 8%

Mathias Dahlgren er en svensk stjernekokk (med flere Michelinstjerner i sekken) som sammen med S:t Eriks Bryggeri og deres sjefsbrygger, Jessica Heidrich, har laget mange forskjellige øl og til jul i år slår de til med en dobbel-IPA.

Her er det brukt pilsner- og karamellmalt i tillegg til humlesortene Citra og Cascade fra USA og australsk Galaxy.

StEriksWinterDIPAAMLFarge: Gyldenbrun men fint brunfarget skum.

Nese: Elegant med fyldig. Preg av appelsin, sitronmarmelade, banankaramell, lime og byggvann. Smaskens.

Smak: Fruktig og nesten litt tropisk nektar i anslaget. Markant humlebitt som en sånn rimelig greit intergrert. Mye, til dels litt kvalmende, sødme som kjemper litt mot bitterheten. Fersken, pære, syrlige fruktdrops, bittersjokolade og litt røkelse.

Konklusjon: En svensk-amerikaner av en IPA, veldig balansert og kompleks. Det faller ikke meg helt i smak, men bevares det er et kvalitetsøl. Blir litt for mye av den litt kvalmende sødmen mange US(-inspirerte) øl har. Tilhengere av US-IPA kan fort finne en favoritt i dette brygget, som kun er tilgjengelig nå til jul.

Innkjøpt: Systembolaget (Juldrycker, 29.90 SEK, 33cl)

S:t Eriks Organic Ale

Som oftest når det er snakk om økologisk øl er det lyse lagere som er tingen. Svensk St. Eriks har derimot kommet med en britisk-type mørk ale. På 4,7% er den tilpasset norske butikker om noen ønsker å importere den.

S:t Eriks var opprinnelig en gjenoppliving av et varemerke med aner tilbake til 1800-tallet. Et nybygd bryggeri er nå å finne i Arlandastad der sjefsbrygger Jessica Heidrich regjerer. Merket og bryggeriet eies i sin helhet av selskapet Galatea, en av Sveriges beste imprtører av øl og sprit (og i de senere årene også produsent).

St Eriks Organic AleFarge: Mørk, nesten mot svart.

Nese: Mørkt rørsukker, ristet malt, en liten smule røyk og syltede, mørke bær.

Smak: Lett og litt vandig i anslaget. Dype smaker av malt og frult kommer raskt. Npen røde bær blander seg også inn. En lett brentaktig smak er også å finne der inne.

Konklusjon: En høyst drikkelig butikkøl (for Norge og Finland). Lang ettersmak, ikke alt for tung men med mye smak likevel.