Longrow 18 år 46 %

2016-utgaven.

Nese: Svidde urter, stjernefrukt, røyk (men definitivt ikke ren røyk). Med vann lukter den furubark og svidd furukvist.

Smak: Følger opp nesa. Eikebitterhet, litt sur røyk, svidde kvister.

Kommentar: Veldig rar og jeg opplever den som litt ubalansert. Bedre med mye vann.

Smakt Trondheim Whiskyfestival 2017.

Julekalender 2016 luke 13

Nese: Fruktig. Jeg hadde nesten sagt bringebær, men Arve drikker en bringebærsaison, så det kan være luftforurensing. Sherryfatspreg. Med vann rosiner og gule epler,

Smak: Definitivt sherryfatspreg, ja. Svisker. Litt gummi. Vann forsterker gummien og gjør den litt svidd, men det dukker også opp rosin, melkesjokolade og et litt bittert trepreg.

Kommentar: Denne er nok sterkere igjen. 46 % i alle fall, trolig 50+. Ikke voldsomt gammel, tror jeg. 14 år eller deromkring. Sherryfatsdominert, eller muligens single cask. Mest sannsynlig Speyside, og jeg kan jo hive ut… Glenfarclas som en mulig kandidat? Eller BenRiach, kanskje, de har fler tapninger som kunne passe. Jeg synes den holder seg på rett side av «for mye gummi», og at den altså er ganske god, men kanskje ikke noe jeg ville løpt og kjøpt.

Fasit: Springbank 15 år. Det føler man jo nesten at det burde vært mulig å kjenne igjen, men dengang ei. 46 % og denne ble tappet i 2015. Aldersmessig ganske presist, da, og fatbruken stemmer vel også, så såååå galt var det vel ikke. Men ikke Speyside.

 

Campbeltown Malts Festival: Springbank og litt til

Etter verdens treigeste lunsj på The Black Sheep Pub (vi ventet førti minutter på maten, uten noe slags forvarsel om «vi er travle så det kan ta litt tid») møtte vi opp ved porten inn til Springbank for å få en omvisning.

Maltgulvene var opptatt med Open Day-aktiviteter, men Springbank malter altså all malten selv, og kilnen fikk vi se (og lukte). Avhengig av hvilken sprit som skal produseres (Springbank, Longrow eller Hazelburn) benyttes ingen, litt eller mye torv i tørkinga. Så flyttes malten over i maltbins fram til den skal brukes, og oversikten over hva som er i hvilken bin finnes i det turguidene liker å omtale som «the Springbank computer».

Datamaskinen
Datamaskinen

Maltet kan ligge lenge fra det maltes før neste steg i prosessen tar til, men når det først hentes ut fra maltbins går det slag i slag. Først skal maltet males til grist, det gjøres av en Portheus mølle.

dag2-12

Deretter bærer det ut i meskekaret, som hos Springbank er åpent, og tydeligvis ikke fullt før det renner over.

dag2-16

Vørteren fylles på gjæringskar av tre (ikke noe stainless steel her i gården nei) og gjæren tilsettes. «Ølet» får stå og godgjøre seg både lenge og vel, så lenge at alkoholprosenten begynner å gå nedover (formodentlig på grunn av fordamping), og washen har også en styrke på bare 4,5 til 5 %, mens normen er 7-8 ellers i Skottland.

dag2-25Så skal det hele destilleres, og her kommer den andre faktoren som avgjør de store forskjellene mellom de tre sprittypene, Springbank, Longrow og Hazelburn inn. Longrow er destillert to ganger, Springbank 2,5 (jeg har fått hvordan forklart, men det synker aldri inn) og Hazelburn tre.

dag2-31

Det er derfor tre stills i stillroom, en washstill og to «low wines» stills. De to siste er utseendemessig ganske like, men om jeg ikke husker helt feil fra når jeg var på Springbank sist er kjølemetoden forskjellig på de to.

dag2-21Det er fine plansjer i alle rom på Springbank med essensielle tall og forklaringer (se de fleste i Flickr-galleriet som du finner nederst i denne bloggposten). Blant annet denne som burde gitt svar på dette med 2,5 gangs destillasjon, men jeg klør meg litt i hodet:

dag2-39

Derimot bekrefter den hukommelsen min, det ER forskjellig kjølemetode for de to «spritapparatene», den ene har wormtub, den andre kondensator.

dag2-35

Til slutt kommer i alle fall godsakene ut gjennom spirit safen, og siden det var hjertet i siste steg for Springbank som rant der når vi kom til dette punktet fisket guiden fram glass, åpnet lokket på «safen» og fylte opp for å sende rundt (smaksnotater finner du her). Sånt kan man like.

Vi rakk å teste et par øl fra Fyne Ales før neste post på programmet, blant annet en innmari god imperial stout ved navn Mills and Hills.

dag2-49

Neste post, ja. Nå var det på tide med et lite besøk inne i lageret med mannen med nøklene, Gavin McLachlan, destillerisjefen på Springbank. Ideelt sett skulle jeg nå presentert utdypende smaksnotater for det vi fikk smake, men jeg prioriterte å nyte heller enn å notere er jeg redd.

dag2-55Oppsummert er det vel bare å si at om du får sjansen til å besøke et whiskylager sammen med noen som har myndighet til å åpne fatene og hente ut whisky er det lite grunn til å gjøre noe annet enn å hive seg med.

Rett fra fatet, særdeles ufiltrert
Rett fra fatet, særdeles ufiltrert

Etter den smakinga var vi klar for å sette oss ned litt, så vi tok en tur innom Burnside for en øl, og der var jeg nødt til å ta bilde av det tomme glasset til en av de andre gjestene, for bare se:

dag2-62

Kombinasjonen perfekt vasket glass med jevne store slurker.

Middagen spiste vi på Argyll Arms, og så var vi jo nesten programforpliktet til å besøke baren på Ardshiel Hotel, som er den eneste baren i byen som har et whiskyutvalg det er noe vits i å skryte av. De har til gjengjeld definitivt et utvalg å skryte av.

dag2-74

Med renere gane og mer søvn innabords kunne man tilbragt en uke i denne baren, men jeg takket for meg rimelig snart og vandret tilbake til leiligheten. Det kom jo en dag på fredag også, og den skulle starte med en smaking jeg hadde store forhåpninger til.

Campbeltown Del 3

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar

Campbeltown Malts Festival: En fatfokusert smaking

Torsdag morgen startet med banning når vår frokostkokk Eva sloss med den ekstremt lite non-stick stekepanna leiligheten var utstyrt med. Men frokost ble det i alle fall, «full Scottish» med haggis til og med. Erfaringsmessig er det bra for formen, om enn kanskje ikke for livvidden, å ha et passe fett grunnlag i magen før man begir seg ut på whiskyfestival.

Vår første booking denne dagen var «Springbank intimate tasting: How wood influences our spirit» og vi benket oss til i Warehouse 10 for å høre David Allen. Det var jeg som hadde booket smakingene våre, og valget falt vel litt hipp som happ, men akkurat denne hadde hørtes interessant ut, og heldigvis holdt det stikk.

Skotsk whisky fatlagres jo som kjent som hovedregel på fat som har blitt benyttet til å modne en eller annen form for alkohol før. Det vanligste er fat det har ligget bourbon eller sherry på, men det eksperimenteres med det meste annet (inkludert, selvsagt, helt nye fat).

caskinfluence-3

På denne smakingen fikk vi seks whiskyer som kom fra seks forskjellige «fattyper», altså fat som hadde inneholdt seks forskjellige typer alkohol før det ble fylt maltsprit på dem. I tillegg fikk vi de seks typene alkohol som var opprinnelsen til fattypene.

Så var oppgaven «enkel»: Match whisky med fattype. Vi ble lovet at om noen i forsamlingen fikk 6 av 6 rett skulle de få en flaske whisky, og med den motivasjonen satt vi i gang med å lukte og smake.

Normalt pleier jeg å si at fargen på whiskyen har lite betydning, men akkurat i en slik sammenheng som dette, der du VET at det ikke finnes en dråpe E150 i hele varehuset er det ikke en helt irrelevent faktor, så det første vi gjorde var å vurdere farge. Resultatet av det var at jeg umiddelbart skrev «vin?» på whisy nummer seks, den hadde nemlig noe jeg best kan beskrive som et grønnskjær i det gyldne, noe jeg har sett før på eks-vinfatslagrede whiskyer. Det andre vi gjorde var å forsøksvis sortere de lyse fra de mørke, ut fra en teori om at de mørke whiskyene sannsynligvis kom fra fat som hadde inneholdt mørk hetvin. Så vi startet med teorien om at 2 og 3 skulle matche port og marsala, og da satt vi igjen med tre lyse. Dessverre kastet jeg den teorien delvis ut når jeg smakte på whisky nummer to, for den smakte gummi og det kommer nesten alltid fra sherryfat. Så da noterte jeg 2 = sherry. Deretter var det bare å snuse og smake på både hetvin og sprit. Vi var skjønt enige om at en bonus med smakingen var at vi fikk smakt på marsala, som ofte opptrer i matoppskrifter (som regel med «hvis du ikke har marsala kan du bruke tørr sherry»), men som ingen av oss hadde smakt før. Etter tilmålt tid satt jeg igjen med følgende liste:

1: Rom

2: Sherry

3: Port

4: Marsala

5: Madeira

6: Vin

caskinfluence-6Og så fikk vi fasit, og den gikk som følger:

1: 19 år gammel eks-rom Springbank

2: 14 år first fill eks-sherry Springbank

3: 15 år first fill eks-portvin Springbank

4: 2013 Springbank Society tapning, 10 år på eks-bourbon, deretter 5 år på eks-Madeira

5: 2016 Open Day 9 år eks-Marsala Springbank

6: Neste Longrow Red etter planen, 10 år på eks-bourbon og 4-5 måneder på eks-rødvin.

Om du har giddet å telle hadde jeg altså 4 av 6 rett. Det var vi en 5-6 stykker i forsamlingen som hadde. Ingen hadde 6 av 6, så vi måtte alle gå tomhendte derifra, men det var ikke akkurat mange sure miner å spore av den grunn.

caskinfluence-2
David Allen

Nest post på programmet: Omvisning på Springbank. Men det fortjener vel et eget innlegg?

Springbank nysprit

Hentet rett fra strømmen gjennom spritklokka under omvisning på Springbank.

dag2-34

Nese: Enorm maltsødme og ganske fruktig. Jeg tenker først og fremst på mango. Fusel i form av «barnyard», «fjøs» er vel det nærmeste vi kommer et ord for det på norsk.

Smak: Sterkt. Malt, særlig «husk», altså fiberene fra skallet til byggkornet. «Tykk» munnfølelse, jeg får nesten behov for å tygge.

Kommentar: Mye vann endrer ikke karakteren, men det blir mer behagelig å drikke (ikke så rart kanskje, ufortynnet er den neppe under 70 %, det var lang tid igjen til de skulle kutte til halen). Ganske godt, egentlig.

Fem Springbank fatprøver

Det viste seg å være større mulighet for å fylle sampleflasker i Campbeltown enn jeg hadde regnet med, så det ble en tur innom Bootsene (Campbeltown har to) for å sikre seg noen reiseflasker beregnet på shampo og slikt. Ikke det mest ideelle, og i alle fall ikke om samplene skal stå en stund (om ikke noe annet går galt er det alt for mye luft i forhold til whisky i disse), men bedre enn ingenting.

IMG_3804

På Springbanks åpne dag var det en bar med diverse whisky fra Mitchells. For fem pund fikk du en stripe med fem «lodd» og hvert lodd kunne byttes i en smaksprøve. Det fantes menyer, så man kunne brukt lang tid på å studere dem og velge seg drømmedrammen, men det var såpass trengsel ved baren at når jeg først fikk oppmerksomhet tok jeg like gjerne fem på en gang, og valget falt da på en gruppe fatprøver fra Springbank. Om jeg ikke har rotet til systemet mitt totalt har jeg i mine flasker merket C1-C5 nummer 22, 24, 25, 26 og 27 fra menyen (mørkt var det også, derav det elendige bildet):

IMG_3355

Springbank 1995, no. 494

Nese: Solvarmt terrassegulv av tre. Trekull.

Smak: Trelakk, eik, mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Litt endimensjonal, litt mye eik, litt lite annet.

Springbank 1999, no. 431

Nese: Murpuss, hylleblomst, vanilje og eik.

Smak: Grillet lammekjøtt, også her er det mørk sjokolade på avslutningen.

Kommentar: Bedre enn den første, og definitivt mer spennende.

Springbank 2000, no. 276

Nese: Syrin og skifer med et hint av malingsfjerner. Melkesjokolade med vann.

Smak: Skifer, eik og appelsinblomst.

Kommentar: Nå snakker vi. Denne tar jeg glatt en flaske eller fler av.

Springbank 2000, no. 746

Nese: Arve sier fersken, men vi tror det er fordi jeg karakteriserte den spesielle fargen som fersken rett før han stakk nesa i glasset. Jeg får mer assosiasjoner til fruktstein, faktisk. En litt kald, treaktig lukt.

Smak: Eikebitterhet, appelsinmarmelade.

Kommentar: Sett bort fra fargen var denne mindre spennende igjen. Jeg holder fortsatt en knapp på treeren.

Springbank 2000, no.848

Nese: Trelakk.

Smak: Vanilje, trelakk, eik, eikebitterhet.

Kommentar: Kjedelig, igjen, og ikke fryktelig godt, heller.

Lesestoff til helga #107

Whisky

Rutetid av Frode Øverli i Dagbladet 30. mars 2016
Rutetid av Frode Øverli i Dagbladet 30. mars 2016

East Kilbride: Skottlands nyeste whiskyprosjekt ble kjent denne uken, Burnbrae skal bygges på et område der det før lå en Rolls Royce fabrikk i East Kilbride sør for Glasgow, melder Whisky Advocate. Destilleriet skal stå ferdig i løpet av 2017 og vil ha en kapasitet på 2 millioner liter alkohol i året. Bak prosjektet står Campbell Meyer & Co., kjent for sine uavhengige tapninger under merkenavnet Hart Brothers, samt en rekke blends. Opprinnelig var destilleriet tenkt å være et rent volumdestilleri for å produsere basiswhisky til Campbell Meyer & Co sine blends, men Harry Riffkin fra Tatlock & Thomson overbeviste ledelsen om at de også burde satse på høy-kvalitets singlemalt, blant annet ved å vise dem tegninger fra Spirit of Hven, et av de første destilleriene han selv var involvert i. Arbeidet ved Burnbrae har kommet lenger enn de fleste prosjekter har når de blir kjent offentlig, spritpannene er allerde bestilt, finansieringen er i orden, og alt ligger an til de første spadetakene på tomta høsten 2016.

Grimstad: Det norske brenneri har fått Jon Bertelsen med på laget, som Master Blender, no less. Les mer i Horecanytt. Vi gratulerer Jon med ny ekstrajobb og Det norske brenneri med upåklagelig ansettelsestaktikk.

Speyside: En ny festival ser dagens lys i Elgin i september, en festival av typen «alle under ett tak» i motsetning til de tradisjonsrike Speyside-/Dufftownfestivalene der ting generelt har foregått rundt om kring på destilleriene. Festivalen vil forgå i Elgin Town Hall fra 9.-11. september, og billettene legges ut i juni.

Verden: En visuell framstilling av hvilke nasjoner i verden som drikker mest whisky, her er det gode muligheter for å lære litt geografi også, i tillegg til whiskytrivia.

Campbeltown: Kate Watt driver research for byvandringen (som jeg er påmeldt, hurra!) hun skal arrangere under Campbeltown Malts Festival i mai og har kommet over noen veldig kule kart som viser ganske detaljert hvor destilleriene lå i 1898, men også hvor de forskjellige delene av destilleriet var lokalisert (på grunn av brannfaren, det er forsikringskart). Springbank har ikke endret seg mye.

Islay: John MacLellan, som var destillerisjef hos Kilchoman fram til 2014 når han måtte si fra seg rollen på grunn av prostatakreft, døde desverre av sykdommen denne uka. Familien har startet en minnekampanje til støtte for Beatson Cancer Charity, og du kan lese mer om MacLellans rolle hos Kilchoman og noen minneord fra andre berømtheter i bransjen hos Scotchwhisky.com.

Sider

USA: The Town Dish skriver om fire damer som gjør seg bemerket i «Hard Cider» trenden. («Hard Cider» betyr forøvrig det samme som sider/cider på denne siden av dammen, amerikanerene bruker nemlig «Cider» om (ugjæret) eplejuice.) Og om du plutselig befinner deg i en velassortert siderbutikk (eller -bar) i USA, kan denne listen fra Paste Magazine være kjekk å ha: 82 sidere blindsmakt og rangert.

Storbritannia: Skal du ikke lenger enn til Storbritannia i ferien kan amerikansk sider være vanskelig å finne, da er kanskje denne listen over nasjonens ti beste siderfestivaler en nyttigere side å bokmerke.

Øl

Trondheim: Neste fredag avholder Det god øls klubb (klubbsider på Facebook) sin årlige hjemmebryggerfestival. Er du brygger er det enda ikke for sent å melde på øl, men skynd deg, fristen er 5. april. Er du derimot ølhund er det bare å melde seg inn i klubben snarest (dette er et lukket arrangement) og troppe opp fredag klokken 17.

Oslo: Folka bak Little Brother Brewery har lyst til å åpne ølbutikk med «growler filling station», det vil si muligheten for å fylle 2-liters flasker kjent som «growlers» på stedet slik at man kan selge øl også fra bryggerier som ikke kan levere flasketappet øl selv. For å få det til har de startet Kickstarter-kampanje, og du kan lese mer – og støtte prosjektet om du vil – på prosjektsidene på Kickstarter.

Stavanger: Årets What’s Brewing går av stabelen 21.-22. oktober på Tou Scene, og billettene ble sluppet i går. Dagsavisen kan melde om rekordsalg, de hundre «early bird»-billettene var solgt ut i løpet av sekunder. Det er fortsatt billetter igjen, men om du har tenkt deg avgårde er det nok like lurt å kjøpe så snart som mulig. BYAS har en liten artikkel i sakens anledning og nevner noe av det du kan se frem til som gjest.

Skottland – og verden: Man kan si mye rart om BrewDog (og mangt har blitt sagt), men det er vanskelig å komme utenom at de som merkevare er en suksess. The Guardian skriver langt, og godt, om veien dit.

Øvrig drikke

Cornwall: The Evening Standard skriver om ett av de nyere gindestilleriene som har dukket opp i England, Southwestern Distillery med merkevaren Tarquin’s Gin, oppkalt etter grunnleggeren Tarquin Leadbetter.

Oslo: DN har testet Oslos vinbarer.

Aberdeenshire: Brewdog presenterer sitt «håndverksdestilleri».

Verden: Gode historier selger, The Whisky Exchange Blog har skrevet om Linieakevitt.

Aprilsnarr

Siden datoen er den den er tenkte jeg jeg skulle inkludere et knippe av de drikkevarerelaterte aprilspøkene jeg har sett i dag (det er så sent på dagen nå at jeg håper jeg kan bli tilgitt for å avsløre dem…)

Avisa Hordaland melder at Voss skal lansere øl med helium. De lenker også til videoen av de to tyske vloggerne som «tester heliumøl» (videoen er også en aprilspøk, noe år gammel nå, men verdt å se likevel).

Ikke så glad i helium? Hva med øl som brusetablett? Lett å ta med på tur (såfremt du skal til et sted med drikkevann lett tilgjengelig, selvsagt). Noen av oss er vel tilbøyelig til å mene at Carlsberg uansett ikke kan bli så mye verre, men Cafe.se bringer i alle fall saken om Carlsberg «ølbrus».

Scotch Malt Whisky Society annonserte at de har «ansatt» verdens første «Master Sniffer», hunden Chaucer. Hiv deg på telefonen for å bestille den første whiskyen valgt ut av Chaucer: D1.1 Barking Mad.

Og så til en man nesten skulle ønske stemte: The Whiskyexchange «avslører» at EU jobber med regler som vil bety at all whisky må ha aldersangivelse senest 2017.

Eller hva med Cadenheads nyeste tapning som de postet følgende info om på Facebooksiden sin i dag:

Quick heads up about an upcoming bottling under the small batch range. This is actually a vatting of two casks, one of which had slipped understrength but the three casks vatted together have brought the whisky up to 53.7%

We hope to bottle this in the next 3 weeks, we do not expect this to stay on the shelves for very long. Price is not yet finalised but we expect it to be on the upper reaches of affordable.

Further details to follow.

 

ardbeg-glenlivet

Det mest iøynefallende her er «Ardbeg-Glenlivet». Vel bruker Cadenhead «-Glenlivet» på eldig mange av sine tapninger, men kun på de der destilleriet en gang i tiden brukte det selv fordi Glenlivet var regnet som et kvalitetsstempel på whisky fra det gitte området; dalen der elva Livet renner. Ardbeg ligger ikke akkurat i nærheten, kan du si.

Mange nok falt for spøken til at de i løpet av ettermiddagen så seg nødt til å oppdatere:

Clearly the Ardbeg-Glenlivet label was an April Fools, this little joke back fired, as we have had a number inquires of when this bottling will be available in our stores.

Springbank 1992 sherry cask for Whiskykanzler.de 49,3 %

Tappet 2013, fat nummer 179.

IMG_0273-2

Nese: Karamell, bakte epler, rød Hubba bubba. Mer malt og «whisky» med vann, det dukker også opp et hint av lakris, og skifer.

Smak: Skifer,fryseris, tørkede epleskiver og sånn tyggegummi som er individuelt pakket med et klistremerke. Bitterheten kommer med vann, og eikepreget, men det er ganske nedtonet.

Kommentar: Merkelig, men god. Særlig smaken av skifer og fryseris kom som en overraskelse, det er ting jeg som regel forbinder med langt mer torvpregede whiskyer. Jeg tar gjerne en dram eller ti til av denne også, jeg, Whiskykanzler.de virker som en tapper å se etter.

Springbank 1999 Fresh rum cask for Whiskykanzler.de 57,1 %

Tappet 2013, fat nummer 307.

IMG_0273

Nese: Heftig spritstikk, rom-rosin og malt. Med vann bananskall, lett bittert trepreg, maltsukker.

Smak: Tørr ved, rompreget malt, søt (ren) tobakk og tobakksrøyk. Med vann kommer plutselig bitterheten, fudge og melkesjokolade, fortsatt med rom-rosin. Ettersmaken sitter i lenge og er sterkt godteripreget.

Kommentar: Altså, rom-rosin godter med et snev av bitterhet var slett ikke så dumt. Tar gjerne en dram eller ti til.

Springbank 12 år 43 %

Fra 1990-tallet en gang, på keramisk krukke.

IMG_0274-2

Nese: Rosin, melkesjokolade, karamellisering, stekt smør og litt eukalyptus. Vann gir mer rent sherry-preg og litt mer fusel, lett kjellerlukt, anttydning til mugg.

Smak: Brent sukker og eikefat. Med vann får jeg litt rått tre, mer fusel, karamell og sherrytoner.

Kommentar: Rar nese, men ikke vond. Fuselen er egentlig bare et pluss, det gjør whiskyen mer interessant. Helt klart verdt å holde utkikk etter disse gamle tapningene.