Longmorn 1985 27 år The Whisky Broker 53,8 %

Påskekalenderen luke 4: «Mandag: Snøstormen kom plutselig.»

Nese: Bourbonfat, litt rått tre, vanilje, tørket ananas. Mye av det samme med vann, men fruktigheten glir mer mot banan og pære.

Smak: Rått treverk, bourbonfat. Bourbonfat-karakteren fortsetter å være dominerende samme hvor mye vann jeg tilsetter.

Kommentar: Et eventuelt destilleripreg har druknet litt her. Kan det være first fill bourbon, mon tro? Det er i alle fall nærliggende å tippe Speyside (igjen). Tenåring tror jeg den er og sannsynligvis 50 + på styrken.

Fasit: WBID 41942, destillert 24. september 1985, tappet 10. mai 2013, fat nummer 8896. Noe eldre enn jeg antok, og ingen info om hvor mange ganger fatet har blitt brukt, men det kan jo også være alderen som gjør fatpreget så overveldende.

 

Macallan 1990 Eilan Gillan 46 %

Påskekalender luke 2: «Lørdag: Så, nå kjenner jeg at varmen er i hytta.»

Nese: Mye malt, banan, vanilje, fyllte drops. Litt mint med vann.

Smak: Malt, vanilje, appelsinmarmelade. Mint, einer og svart pepper med vann.

Kommentar: Tja. Vondt er det ikke, men den har litt lite oomph synes jeg. Angående hva det kan være er Speyside mest nærliggende, og jeg tipper på ikke alt for sterk (46 %?) og midt i tenåra aldersmessig.

Fasit: WBID 18805 (destillert juni 1990, tappet juli 2003). Den har jeg jo drukket før, men sikkert ikke siden 2004 eller deromkring, så kanskje ikke så rart at jeg ikke kjente den direkte igjen. Helt på jordet var jeg jo ikke, likevel.

BenRiach 17 år Pedro Ximenez Finish 46 %

Nese: Søtt, litt møbelpolish, dadler, kaffe med brunt sukker. Lite endring med vann, men sødmen dempes noe.

Smak: Tørkede tranebær, litt eik, mørk sjokolade. Mer… nøtter(?) med vann, sigareske og vaniljekrem.

Kommentar: Faktisk riktig så god. Finishen er godt balansert og dette er skikkelig kosewhisky.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Glenlivet Nadurra First Fill Selection #FF0117 59,1 %

Nese: Vanilje, tørket ananas. Med vann mer tropiske frukter, noe krydder (kanel?), hylleblomst.

Smak: Førsteinntrykket er egentlig «generisk whisky». Vanilje, mye bourbonfatpreg.

Kommentar: Tar mye vann. Grei drekka, men jeg kunne ønsket meg litt mer… spenning? Smaken, i alle fall, blir litt for anonym.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Glentauchers 1992 A. D. Rattray Cask Collection #6043 48,7 %

Destillert 17. september 1992, modnet på et eks-bourbon hogshead, tappet 12. oktober 2016.

Nese: Vaniljekrem og sitron. En del eik. Med vann finner jeg umodne bananer og mer sitrus.

Smak: Malt og eik. Appelsinskall. Nøtter på ettersmaken. Mer sitrus med vann. Fortsatt mye malt og eik. Vaniljestang og melstøv.

Kommentar: Den er litt skarp i smaken, og det forsvinner ikke ordentlig før jeg har hatt i for mye vann. Ellers er det helt ok, men kanskje begrenset spennende.

Glen Moray Peated 40 %

Nese: Søt bålrøyk med et hint av myr. Med vann blir det tydeligere at dette er ganske ung sprit, litt fusel blander seg med røyken, i tillegg dukker vaniljesaus opp.

Smak: Torvrøyk og kandissukker, furukvist i avslutningen. Fortsatt mest røyk med vann, men vanilje er det også plass til.

Kommentar: En ganske ukomplisert whisky. Helt grei hverdagswhisky for oss peatfreaks, men ikke verdt noe særlig mer enn de beskjedne noen-og-tjue pundene jeg betalte for den på Sainsbury’s i London.

Glencraig 1981 31 år Cadenhead 50,8 %

Tappet april 2012, modnet på et eks-bourbonfat.

Nese: Vegetalsk, jeg tenker «skog», og noe frukt, druer og stikkelsbær. Med litt vannfinner jeg kvae og mer frukt.

Smak: Bittert eikepreg, noe eple eller noe sånt i bakgrunnen. Bitterheten dempes noe med vann, jeg finner litt lakris og vanilje. Det brune «skinnet» utenpå hasselnøtter på ettersmaken.

Kommentar: Lukter ganske godt, smaken bærer litt preg av noen år for mye på fat. Uten vann var den nesten udrikkelig, med vann smaker det ok, men ikke sånn at jeg tenker at det var dumt at Glenburgie kastet ut Lomond-apparatene sine.

Mosstowie 1970 12 år Gordon & MacPhail Connoisseurs Choice 40 %

Nese: Dempet eikepreg i form av nyhøvlet plank, litt jordkjeller, men også noe fruktig, muligens pærer. Eller kanskje heller brus…? Av typen fruktsjampanje. Ikke den voldsomme utviklingen med vann, men det er kanskje heller ikke å vente av en dram som har fått «flaskemodne» i 36 år? Noe urter dukker dog opp.

Smak: Også en del eik og noe fruktighet. Også smaken blir mer urtete med litt vann, jeg har lyst til å si timian og mynte.

Kommentar: En ganske god whisky, om enn mer interessant på grunn av alder (på tapning) enn fordi den er så fryktelig spennende.

Glenburgie 1985 26 år Duncan Taylor Rare Auld 55,3 %

Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.

Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.

Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.

Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.

Smakt på Macbeth, Trondheim.

Linkwood 1986 24 år Duncan Taylor Rare Auld 47,1 %

Destillert desember 1986, tappet august 2011. Fatnummer 991103.

Nese: Gule epler, noe tropisk frukt og litt malt. Mer fremtredende maltpreg med vann, og noe vanilje, men fortsatt er den veldig fruktig.

Smak: Malt, maltstøv, epleskall av gule epler og eplekake. Fruktigere med vann. Vaniljekrem og bakte epler.

Kommentar: En god Linkwood, med karakteristiske smaker. Jeg hadde ikke vært skuffet om jeg hadde tatt sjansen på en flaske av denne.

Smakt på Macbeth, Trondheim.