Petritegi Eko 6 %

Jeg har fått det forklart, både i kommentarer her og på Twitter, at jeg har drukket spansk/baskisk sider feil. Det har jeg forsåvidt vært fullt klar over, det vil si: Jeg har vært fullt klar over at den tradisjonelt serveres i det man vel må kalle «vanlige kjøkkenglass», helles i glasset fra en viss høyde (30 cm til en meter) og drikkes med en gang, mens den forsatt har luftbobler i seg.

Det er det bare så j**lig vanskelig å ta bilde av, i alle fall med det oppsettet jeg vanligvis bruker. Men jeg måtte jo gjøre et forsøk, og samtidig også teste smaken, hvor stor forskjell utgjør det egentlig? Siden det kom en ny sider fra Petritegi på polet i mai virket det som en god anledning. Konklusjon en: Det hadde kanskje vært en fordel å ha en medhjelper som sto for selve filmingen. Konklusjon to: Å helle fra en høyde er visst noe man må øve seg på. På den annen side mistenker jeg vel at den integrerte «helletuten» i korken på denne flasken er ment å kompensere for høyden og skape samme effekt (altså å få blandet inn luftbobler) selv om man heller på mer normal maner.

Nese: Eple og syre.

Smak: Grønne epler – Granny Smith – tørt og syrlig. Syrligheten tipper nesten over i eddikaktig, men holder seg på rett side av grensen. I mitt vanlige smaksglass blir eddiken hakket mer fremtredende, samtidig får det fram en smak av eplekart og vinterepler som ikke er der så tydelig i den «riktige» versjonen.

Kommentar: Den var god, denne, servert både på den ene og den andre måten. Eddiken truer med å ta overhånd, men gjør det aldri, og det er mye smak av eple, i flere inkarnasjoner, som holder meg interessert også etter at de første inntrykkene er skriblet ned.

Dette ble skrevet i mai 2017. Det viste seg at det ikke bare var filmingen som var vanskelig, terskelen for å gjøre noe med videoene slik at de kunne lastes opp var tydeligvis høy. I dag har jeg ryddet i kladder, og da tok jeg endelig grep og lastet ned redigeringsprogramvare. Så nå har jeg også lastet opp min første video på YouTube. Det betyr nok ikke at det blir vlogging heretter, til det er jeg alt for lite glad i å høre min egen stemme – ikke følger jeg vloggere selv, heller, jeg foretrekker å lese tekst framfor å se videoer. Men av og til er lyd og bevegelige bilder på sin plass. Inkludert den utilsiktede kommentaren når sjenkingen ikke går som den skal.

To fra Althaia

(Merk: Produktene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)

Barlovento Smoke Imperial Stout 10,4 %

Nese: Litt sur kaffe, røykpreg.

Smak: Kaffe, lakris og… skifer? Og litt tjære.

Kommentar: Overraskende behagelig smak. Jeg pleier ikke å være noe fan av røykøl, men her gir røyken mer tjære og stein på smaken enn «røyk» og det kler imperial stout-stilen godt. Både spennede og god, det er ikke hver dag.

Mistral Imperial IPA 8,7 %

Nese: Tørr, metallisk, litt gressaktig humle.

Smak: Det smaker salt lakris. Skal det det? Det var i alle fall ikke det jeg ventet. Noe humlebitterhet er det også, men ikke nok til å overdøve lakrisen.

Kommentar: Vel, om all imperial IPA hadde smakt salt lakris hadde jeg likt ølstilen langt bedre. Denne scorer kanskje ikke så høyt på typeriktighet, med andre ord, men jeg liker den til gjengjeld veldig godt.

Macaulay & Cumming Heritage Glen Oak 6,2 %

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Beskrevet som «Oaked Golden Ale» så jeg så for meg at den har vært lagret på eikefat, men det viste seg – når jeg åpnet flaska – at eika rett og slett fulgte med i form av en stav satt fast i korken. Orginalt, det skal de ha.

Nese: Parfymert og blomstrete, med malt i bunnen.

Smak: Veldig spesielt. Det er gjenkjennelig som golden ale, men med blomstertoner fra syrin og rose som dominerende karakteristikk.

Kommentar: Om modningsmetoden var orginal er da ølet blitt orginalt også. Jeg tror det er første gang jeg smaker roser og syrin i et øl. Men ut over overraskelsesmomentet har ølet kanskje litt lite å fare med. Det er helt ok, men ikke mer enn det, som drikke-øl snarere enn nippe-øl, og når det kommer på 0,75-flaske bør det liksom helst være noe man har lyst til å drikke mer enn et lite glass av.

Jeg tror vi har en flaske av denne i kjelleren. Den skal få stå noen år, så får vi se hvor mye påvirkning eikestaven har over tid.

Amandi Valdedios Sidra de Asturias Natural 6 %

«Still» spansk sider er nytt for meg. Lett perlende, i følge polet, men med vinkork som måtte trekkes ut, så tilnærmet uten kullsyre.

img_5943

Nese: Eple og siderpreg, men også et litt spesielt, urteaktig preg og et hint av eddik.

Smak: Mye syre. Tydelig eplesmak, norske vinterepler, men også litt eddikaktig.

Kommentar: Litt mer endimensjonal enn de to jeg nettopp har smakt. Litt mye syre, definitivt for mye mot eddik, og det inntrykket forsterker seg jo mer jeg drikker, hvilket er litt synd i en helflaske. Som aperitif i form av en desiliter eller to kunne den kanskje funket, men etter halve flaska smaker det mest eddik og det er ikke noe jeg kan si jeg liker å drikke.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Maeloc Sidra Seca 4,5 %

Siste variant ut fra Maeloc for denne gang, og helt klart den jeg har høyest forhåpninger til. Så er jo den potensielle fallhøyden større.

maeloc-3

Nese: Skikkelig eplemost, klart mindre sødme enn på Dulce’en. Tydelig gjærpreg, det lukter sider.

Smak: Knusktørr er den ikke. Det smaker rødlige epler, men med innslag av Granny Smith

Kommentar: Joda, dette går an. For min del kunne den gjerne vært langt mer ekstrem, men vi snakker i det minste skikkelig sidersmak nå. Den er kanskje litt tynn på smaken, det kan ha noe med alkoholstyrken å gjøre, men jeg kommer nok til å kjøpe fler av denne.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Er det bare jeg som synes det er kult med pull-top?
Er det bare jeg som synes det er kult med pull-top?

Maeloc Sidra con Pera 4 %

maeloc-2

Nese: Det lukter pære lang vei, men pære, altså, ikke pærebrus. På nært hold kommer eple- og siderpreget og den har også noe bivoksaktig over seg.

Smak: Epler og pærer de henger på trærne og når de blir modne så faller de ned. Modne, ja, det smaker (over)modne røde epler og bartlettpærer. Og bivoks. Hvor kommer det fra, mon tro?

Kommentar: Langt mer spennende enn den jevne søte, eller halvtørre, sider tilgjengelig i norske butikkhyller, men for søt til å være noe voldsomt fristende å kjøpe mange flasker av. Likevel, som med Dulce lurer jeg på om ikke den ville være god til (salt) mat? Man har da ølpølse i hus, så en kjapp test bekrefter, at jo, det fungerer utmerket. Prøv den til spekemat, altså.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Maeloc Sidra Dulce 4,1 %

Tre nye spanske sidere dukket opp i hyllene til Gulating ølutsalg i Trondheim i dag, og da er det ikke annet å gjøre for en stakkars blogger enn å kaste seg over dem, eller hva? Først ut: Dulce. Som betyr søt. Ikke den jeg har mest forhåpninger til, med andre ord.

maeloc-1

Nese: Søtlig eplemost, men med gjærpreg.

Smak: Søt eplemost, men umiskjennelig «ekte sider»-preg.

Kommentar: Mye bedre enn ventet. Visst er den for søt, men brus er det ikke. Vi skulle sendt en flaske av denne til alle norske og svenske produsenter som skriver «halvtørr» på flaskene/boksene og sagt: «SE. DUUUL-CEEE. Sånn smaker søt sider! Tror dere virkelig at halvtørr er riktig ord for det dere lager?» Til mat tror jeg dette kunne funke ganske bra, siden den har kraftig nok smak. Med så mye sødme… til spekemat, kanskje?

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Tarongino 7 %

Denne flasken ble med på en polbestilling sammen med en rekke sidere, rett og slett fordi jeg ble nysgjerrig. Hva er Tarongino, egentlig? Produsentens nettside er bare delvis hjelpsom, selv med oversettelse.

NO es un vino de uva. NO es un licor. NO es una cerveza. NO es un refresco.

Entonces, …¿Qué es Tarongino?

es PASIÓN es BELLEZA es DISFRUTAR

es ENTUSIASMO es SEDUCCIÓN

es DIVERSIÓN es COMPARTIR

es OPTIMISMO es LIBERTAD

SÍ es VIDA.

Tarongino es Único, como TÚ

Med Googles hjelp kan vi derfor få forklart at: «Det er ikke en vin. Det er ikke en likør. Det er ikke en øl. Det er ikke en brus. Så … Hva er Tarongino? Det er lidenskap, det er skjønnhet, det er å nyte, det er forførelsen. Det er entusiasme. Det er moro, det er å dele, det er frihet, det er optimisme, det er livet. Tarongino er unik, som du.»

Og da kan man jo lure på om de egentlig selv vet hva det er. Men det er altså gjæret appelsinsaft, en slags sider laget av appelsinjuice, med andre ord. Og det finnes det vel ikke noe ord for, så da er det kanskje ikke så rart de strever.

IMG_6494

Nese: Umiskjennelig sitrus, både appelsin, sitron og klementiner. Litt assosiasjoner til toalettrens med sitronduft, desverre.

Smak: Ganske syrlig, sitron og umoden appelsin. Litt rengjøringsmiddel her også, men mindre enn på lukta.

Kommentar: Lukta balanserer på en veldig tynn line mellom sitrusduft og «offentlig toalett der noen har brukt ekstra mye duftfrisker for å overdøve den inngrodde lukta av piss», og faller dessverre for ofte ned på feil side. Ikke heeelt venner med den. Smaken er egentlig ganske god, men blir i sitronsureste laget sånn helt for seg selv, og den klarer i alle fall ikke å veie opp for lukta. Jeg må dessuten huske å ikke snuse inn samtidig som jeg tar en slurk, anstrengende i lengden. Litt skuffende, jeg hadde håpet på en ny, stor greie, her. Det er det ikke, for det er rett og slett ikke drikkelig.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).