Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Fra et refill hogshead.
Nese: Toffee og smørbukk. Med vann blir smørpreget mer shortbreadaktig og jeg finner noe frukt. Pære, kanskje, og eplekompott.
Smak: Sitron og bananskall. Med vann får den hint av røyk og sjø på ettersmaken.
Kommentar: Bedre nese enn smak, men generelt helt på det jevne.
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)
Batch 27, 60,1 %
Nese: Sedertre, nesten litt gran. Med (mye) vann får den mer fruktpreg, tørkede epler og et hint av malt.
Smak: Eik, svisker og litt gummi. Vann demper gummipreget (heldigvis) og henter fram maltsødme og røde druer.
Batch 39, 59,8 %
Nese: Sødme, tørket frukt. Etter litt tid i glasset mer eikeparfyme. Også her finner jeg tørkede epler med vann tilsatt, og dessuten appelsinmarmelade.
Smak: Eik, tørket aprikos og gummi. Vann demper gummien også her, og jeg får mørk sjokolade og tørkede bær.
Batch 45, 60,2 %
Nese: Melkesjokolade og etterhvert rosiner og gammelt trehus. Vann åpner for et hint av gummi og etterhvert appelsin og eple.
Smak: Eikespon, melkesjokolade, rosiner. Med vann litt malt og mer bitterhet.
Kommentar: Det overrasker meg litt at de oppleves såpass forskjellige, men samtidig har de selvsagt mye felles. Litt foruroligende at jeg finner såpass med gummi på alle, jeg vet jeg har vokst fra en del sherrybomber på grunn av den smaken, men jeg hadde håpet a’bunadh var et unntak. Uten vann foretrekker jeg batch 45, men selv om det går an å drikke a’bunadh bar (sherryfatene demper alkoholstikket såpass) er det ikke nødvendigvis å anbefale og med (nok, hvilket er ganske mye, jeg dobler omtrent mengden i glasset) vann er batch 39 best. Men alle tre er gode. Jeg kommer nok fortsatt til å sørge for å ha en a’bunadh i hus, men det gummispøkelset gjør at jeg ikke kommer til å hamstre, akkurat.
Nese: Smørkaramell og litt frisk frukt i bakgrunnen. Vann henter fram malt og sitronmelisse.
Smak: Malt og smørkaramell (med vekt på smør). Med vann får den mer eikepreg og blir tørrere, og smøret utvikler seg til shortbread på ettersmaken.
Kommentar: En helt grei standardwhisky. Ingenting å hoppe i taket for, men god – om litt kjedelig – valuta for pengene.
Takk til Stian (Tolpis85) for sample.
Nese: Lett røyk. Aceton og, hm, kokt ris? Bitre mandler og noe som blomstrer. Med vann får jeg kandissukker og røde epler.
Smak: Dempet røyk, krydder og sødme. Mer tydelig røykpreg med vann, det dukker opp litt tjære og litt aske. På ettersmaken lakris og litt bitterhet.
Kommentar: En ganske spesiell Laphroaig. Godt? Definitivt, men jeg savner kanskje røykbomben bittelitt.
Nese: Overraskende friskt, alderen tatt i betraktning. Grønne epler, «rose water» og jordbæris. Med en god dæsj vann får jeg nettopp slukkede stearinlys og grønne blader.
Smak: Det er mer alder over smaken. Tørket frukt og treverk, krydder, blant annet kanel og litt nellik. Vann gjør den friskere, jeg får litt bakte epler, eller kanskje til og med fruktsalat, med vaniljesaus.
Kommentar: Joda, dette går an. Hvis jeg kjøpte så dyr whisky kunne jeg funnet på å spandere på meg en flaske.
Nese: Jasmin, sødme, krydder og pæreis. Det blir mer frisk frukt med vann og også litt mandler.
Smak: Det starter med kandisert appelsin og utvikler seg til noe jeg bare kan beskrive som varm, litt svidd gummi. Med vann blir den friskere, og får litt pærer og grønne epler på tunga, men klarer ikke å kvitte seg med et hint av plastikk på ettersmaken.
Kommentar: En Craigellachie helt på det jevne.
Nese: Eik, nøtter, tobakk. Med vann utvikler det seg til marsipan.
Smak: Rå potet, tobakk. Med vann nøtter og bitterpreg, rå peanøtter.
Kommentar: Krøss i taket! En Dufftown som smaker noe! Den smaker til og med ganske spesielt. God er den også. Ikke mind-blowing, men jeg tar gjerne (mye) mer.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Fat nummer 5077.
Nese: Eiketørrhet, pepper. Med vann får jeg malt, fersken og gule epler.
Smak: Eik, vanilje, kanel. Med vann sitron og gule epler.
Kommentar: Tydelig preg fra fatet, men ikke overdrevet. Ganske godt.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Special release fra 2011.
Nese: Sitrus og malt. Vann forsterker sitronen og gir litt vegetasjon av noe slag.
Smak: Malt, sødme og litt eik. Med litt vann blir det mye mer eik, med litt mer får jeg maltsukkertøy, litt bitterhet som demper sødmen og høy/tørt gress.
Kommentar: Godt. Neppe verdt prisen, men helt klart i den klassen som gjør at man ønsker Rosebank tilbake. Dog ikke himmelsk, som Rosebank kan være.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Nese: Malt, vått gress og sitrus. Med vann grønne epler og stikkelsbær.
Smak: Malt, mandler, eik og litt bitterhet. Vann demper det bitre og henter fram malt, fruktighet og gjærdeig.
Kommentar: En litt midt-på-treet Bladnoch, jeg ville ikke takket nei til en dram, men jeg vil heller ikke kjøpe en flaske.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)