singlemalt – Side 3 – drikkelig.no

Det norske brenneri Kjellermesterens Labprøve 1 48,9 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Såvidt jeg klarer å tolke informasjonen jeg har fått er dette maltwhisky fra Det norske brenneri som har vært lagret på Sauternes-fat og Amerikansk Virgin Oak fat (begge på 225 liter) og så fått sluttlagring på et 30-liters cognac-fat. Siden fatet er såpass lite har det bare resultert i 60 flasker, ~~og denne kommer ikke på polet, så vidt jeg vet.~~ Korreksjon: Den kommer på polet på spesialslippet mandag 9. november.

Nese: Virgin oak er den mest fremtredende lukta til å begynne med. Det lukter ikke som en bourbon, akkurat, men har mange fellestrekk. Vanilje og kokosnøtt; jeg er fristet til å si den hårete utsiden av kokosnøtta, men det er jeg ikke sikker på om jeg noensinne har luktet på, men ikke så mye den søte innmaten, altså, men mer en vagt kokosaktig treete lukt. Tropisk frukt vil jeg også hevde at det er her, mer papaya enn ananas, så vi er ikke helt på pina colada. Etter en liten hvil i glasset finner jeg knekk med nøtter, og med litt vann kommer det plutselig et innslag av lakris.

Smak: Også på smaken er den nye eika det første som slår meg, med treaktig vanilje og et vagt parfymepreg, men når jeg svelger skifter den karakter og blir rundere og smaker (bakt) frukt og nøtter. Tresmaken blir tydeligere med vann, men tar ikke helt overhånd. Sitrus, nesten grapefrukt, og mentol (eller helst mentolatum).

Kommentar: En spennende «labprøve» ~~og litt synd at det ikke er denne som lanseres fredag, for denne kunne jeg definitivt tenkt meg en flaske av~~. Det er vel bare å benke seg til for bestillingslotteriet mandag også. Utradisjonell fatbruk har i dette tilfellet resultert i en whisky som er kompleks og interessant, men likevel gjenkjennelig som whisky og kompleksiteten fremstår harmonisk.

Eiktyrne Quadruple Batch II 52,5 %

Polslippet 6. november byr på mange godbiter, og nesten en overflod av norske tapninger. Denne fra Eiktyrne kommer også i halvlitersflasker og koster 748 kroner. På Eiktyrne-språk angir navnet hvor mange fat som er satt sammen for å skape en gitt tapning, Quadruple betyr (ingen overraskelser her) fire fat, og de fire i dette tilfellet er American virgin (225 liter), Bloodtub olorosofat (40 liter), Brandy (300 liter) og Jerez de la Frontera PX (500 liter).

Nese: Eik, svart te og vanilje. Innslag av tørket frukt, urter og lakris. Vann forsterker den tørkede frukten, i tillegg finner jeg nøtter (særlig den tynne, brune hinnen rundt kjernen), kanel, plommesaus og mørk karamell.

Smak: Tydelig eik og «sherryfat», det vil si hint av gummi. Den holder seg på rett side av grensen, heldigvis og byr på appelsiskall og noe sødme som smaker som malt. Med vann finner jeg kaffe, brunt sukker og tørket, mørk frukt, men fortsatt en del fatnoter som ligger og vaker med litt bitterhet og tanniner.

Kommentar: Den beste jeg har smakt fra Eiktyrne, men litt for tung på fatpreget for å treffe blink for meg personlig. Best med litt vann, da runder smaken seg ut og det blir ganske godt. Kanskje prøver jeg å få tak i en flaske av denne også på slippet neste fredag, men jeg prioriterer nok Myken.

Myken Bådin Stout Intervention 2020 57,2 %

Denne Mykentapningen slippes på polet 6. november til den nette pris av 899,30 for 0,5 liter (bestillingsnummer 12263402). Den er 4,5 år gammel, og det siste året har den tilbragt på fat som først er brukt til Myken-whisky tidligere og så har hatt en tur innom Bådin for at de skulle få laget sin tønnelagra stout (mine smaksnotater for den). Nå har jo stouten fått seg et år i kjelleren mens fatene fikk kose seg med whisky, så det er kanskje på sin plass å hente opp en boks, og kanskje se hvordan den går sammen med whiskyen? Men først whiskyen på egne bein.

Nese: Førsteinntrykket er søtt. Lys sirup og hermetisk fersken. Etterhvert går tankene til kaffe med fløte, muligens med sukkerbiter av brunt sukker til å dyppe i. Men det er også noe mer urteaktig som lurer, eller kanskje røkelse? Både røkelse og urter blir tydeligere med vann, men sødmen holder, og jeg tenker i retning konfekt med litt spennende smaker, definitivt en konfekteske jeg hadde vært villig til å jobbe meg gjennom.

Smak: Her er det helt klart mørk sirup, kremete belgisk sjokolade og kaffe. Og også på smaken er det noe som minner meg om røkelse og urter. Smaken endrer seg ikke noe videre med vann, hovedinntrykket er fortsatt sirup, sjokolade og urter.

Kommentar: For en konfekteske av en whisky! Røkelse er jul for meg, så jeg tenker at dette jo må være den perfekte julewhiskyen. Det skader jo ikke at den smaker aldeles utmerket også. Jeg fikk et kort blaff av «ung sprit» på den første slurken, men det forsvant umiddelbart og kom ikke tilbake, så dette er en whisky som skjuler sin unge alder godt. Kommer jeg til å sitte klar neste fredag? Jo, jeg gjør nok det.

Bowmore 2000 16 år Cadenhead Cask Ends 54,6 %

Fra en eks-bourbon barrel.

Nese: Gullvafler (sånne kjeks som du kan stikke i isen), hvilket vel vil si en eller annen kombinasjon av vanilje og malt, med et hint av sitron. Også noe litt vegetalsk, røykaktig, sot, men også mose. Røyken blir tydeligere på nesa med vann, men beholder det vegetalske preget.

Smak: Umiskjennelig røyk på smaken, sotrør og rustent jern. Vanilje lurer i bakgrunnen. Med vann blir røyken mer endimensjonal, men vanilje og noe fruktig – muligens bakte epler – får ta større plass.

Kommentar: En helt ok røykwhisky, peat-freaken i meg elsker det, mens nerden kanskje etterspør… et eller annet mer.