Caol Ila 1978 23 år Rare Malts 61,7 %

Nest siste slant av en flaske som har vært åpen noen år, så den er godt luftet.

Nese: Tørr røyk, aske. Vann henter fram sitrus (sitron) i tillegg til røyken, som får mer torvpreg.

Smak: Røyk, lett eikepreg, hint av babyspy. Med vann blir den hakket mer kompleks, noe krydder dukker opp; muskat og svart pepper. Fortsatt (torv)røyk som hovedsmak.

Kommentar: Glatt verdt de 64 GBP vi betalte for den i 2003, men kanskje ikke de 440 Euro Whiskybase oppgir som «average value» i dag. Klassisk Caol Ila, forsåvidt, men dermed ikke videre kompleks. God, for all del. Jeg skal drikke den siste drammen med andakt.

Kilchoman 100% Islay 7th Edition 50 %

Destillert 2010, tappet 2017.

Nese: Potetkjeller, kald røyk. Med vann lukter det mer rå betong, fortsatt med kald røyk som tilbehør.

Smak: Røyk, noe litt plastaktig. Rå potet på ettersmaken. Varmere røyk med vann, noe frukt, muligens bålstekt eple, fortsatt litt plast.

Kommentar: Godt, men jeg mener tidligere årganger har vært bedre. Det er noe rått og uferdig over denne utgaven.

Lagavulin Distillers Edition 1987 43 %

«Special release lgv. 4/491», tappet 2003.

Nese: Bålrøyk, svidd fersken, kandissukker, fruktkompott. Mye det samme, bare mer dempet, med vann, røyken får riktignok et visst lakrispreg.

Smak: Kull, kjølig røykpreg, litt mint, noe frisk frukt (muligens ananas). Med vann reduseres smaken til «bare røyk».

Kommentar: Nesa dør litt med vann, og smaken blir kjedeligere, så jeg ville nok helt klart anbefalt å droppe vann i denne, noe jeg skal gjøre i aller siste dram (bottlekill på denne i kveld, men flaska har ikke vært åpen så veldig lenge selv om den ble tappet – og sikkert kjøpt – i 2003), så akkurat det bør ikke ha påvirket smaken noe særlig. Absolutt en drikkelig dram, og en av de tapningene jeg har ansett som sikkerstikk i mange år (minst 14, faktisk), men bare om man kan få den til en ok pris, for den er ikke bedre enn 16-åringen, bare litt anderledes og ca like god.

Kornog Taouarc’h Kentan 13 BC 46 %

Nese: Pæreis og bålrøyk, og litt urter. Med vann lukter det røyka malt, rett og slett.

Smak: Røyk i form av trekull. Eller kanskje helst halvveis forkullet ved. Om du hadde fiska en halvbrent vedkubbe ut av bålet, latt den kjølne og så tygget litt på den hadde det smakt omtrent som dette. Vann gjør lite med smaken.

Kommentar: Helt ok, dette. Til og med ganske godt. Foretrekker den nok uten vann, siden den bare er på 46 % er den greit drikkelig sånn, og lukta er mer spennende da.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

 

Arran Cream Sherry Finish 56,4 %

Tappet 2 februar 2006.

Nese: Kokte kirsebær, litt rosin og byggmalt. Med vann blir rosinen mer fremtredende, men det lukter også kake. Jeg blir sittende å tenke på en skuffkake jeg fikk en gang som hadde rosiner i seg, og sukker strødd på toppen før steking. Omtrent sånn lukter det.

Smak: Svisker, maltpreg, litt lær. Alkoholprosenten er merkbar. Mer behagelig å drikke med vann. Læret utvikler seg i retning lakris, men det smaker fortsatt mye malt og tørket frukt.

Kommentar: En veldig behagelig dram. God balanse mellom sherrypreg og malt.

Takk til Stian (tror jeg) for smaksprøven.

Laphroaig an Cuan 48 %

Nese: Lettrøkt fruktsalat, hermetisk aprikos (med et litt metallisk preg). Med vann blir det tydeligere røyk, men fortsatt fruktsalat.

Smak: Metallisk eller til og med plastpreget røyk. Mint eller noe sånt på ettersmaken. Med vann blir det røykeksplosjon. Ikke nødvendigvis negativt.

Kommentar: Denne er bare for Travel Retail, egentlig. Vel, jeg kunne nok godt finne på å plukke opp en flaske om den har fornuftig pris. Helt ok Laphroaig. Litt morsomt at denne og Brodiren oppførte seg helt motsatt med vann, denne livnet til, den andre døde litt.

Drukket på W1640 i Kaunas.

Laphroaig Brodir 48 %

Nese: Røyk (Laphroaigisk), mørke tørkede bær. Med vann mer grillet frukt, kanskje plommer, og formkake med frukt.

Smak: Røyk, betong- eller mursteinsstøv, jeg liker det. Med vann tapte den seg litt, fortsatt betongstøv, men mer nedsauset i røyken og ikke like wow.

Kommentar: Best uten vann. Veldig wow på smaken da. Tok seg litt opp igjen etter en stund med vann i glasset, men nådde aldri toppen igjen.

Drukket på W1640 i Kaunas, Litauen.

Glenburgie 1985 29 år Cadenhead’s Single Cask 55,3 %

Fra et eks-bourbon hogshead.

Nese: Sedertre, litt krydderaktig, eik, epler. Med vann mer frukt, men også litt menthol og urter.

Smak: Rosmarin og dill. Jo lenger ut på ettersmaken, jo mer dill. Noe eik, noe tørket frukt. Fortsatt mye dill med vann. Noe friskere frukt, litt søte epler eller noe sånt.

Kommentar: Vel, den var spesiell. Spesiell, men god. Liker du ikke dill tror jeg du skal slite med denne, men jeg synes det var fantastisk.

Dallas Dhu 1974 29 år Murray McDavid Mission 46 %

Nese: Nærmest litt beskt treverk. Jeg forventer bitterhet, i alle fall. Fruktighet også; epler og jordbær. I grunn bare mer av det beske med vann.

Smak: Bringebærsukkertøy og jordbærgrøt. Også en litt brent, litt bitter tretone, men den er faktisk helt ok, den balanserer det søte. På ettersmaken litt brent gummi. Med vann dempes sukkrtøyet og treverket blir tydeligere. Noe vanilje (bitter) og litt rustent jern.

Kommentar: Best uten vann. Overraskende god, da både lukta og alderen fikk meg til å forvente overeika saker, men den holder seg på rett side av smertegrensen.

Rosebank 1989 18 år Cadenhead 54,2 %

Nese: Epler og hvite blomster. Og eik. Etter å ha hatt oppi vann klarer jeg bare å tenke «fruktig tre». Fortsatt er det eple og eik, men de har liksom smeltet sammen.

Smak: Eik, malt, litt babyspy. Spypreget forsvinner med vann. Søte, gule epler og vaniljesaus.

Kommentar: En god Rosebank, men den smaken uten vann trekker ned.

Takk til Ivar for smaksprøven.