Gjoleid Blindpassasjeren 47 %

Nese: Gule epler, ungt preg. Mer fatpreg med vann, hint av overeika toner.

Smak: Honning, ung sprit, eik, lett krydder. Med vann litt bitterhet og mye eik. Veldig rosin etter en stund i glasset.

Kommentar: Likte den bedre sist jeg smakte den. Synes eika er i overkant framtredende i dag.

Smakt på NMWL Trondheims junimøte 2018.

Myken Arctic Single Malt Pineau des Charentes Finish 3 år 47 %

Når den første whiskyen fra Myken som var ment til å drikkes ble sluppet på polet i dag var det tydeligvis ikke bare jeg som satt klar, for til tross for at opplaget er på 900 flasker minket lagerbeholdningen kjapt. I skrivende stund er den utsolgt fra nettbutikken, men tilgjengelig på hyllene på enkelte pol (det nærmeste til meg er Kristiansund, der det skal stå en flaske). Men jeg fikk da kloa i de flaskene jeg hadde tenkt å kjøpe, og vel så det, så jeg skal ikke klage.

Nese: Ungt, malt, maltstøv, betongstøv. Og noe fruktig, nesten dessertvinaktig. Med vann synes jeg den får toner av sedertre (eller sigarkasse, om du vil) og sitron (eller i alle fall sitrus).

Smak: Overraskende tydelig eik, med vaniljetoner. Frukt i form av gule epler og søte plommer. Mer eik (planker) på ettersmaken, men også noe som minner om nøtter. Med vann tenker jeg i retning småkaker (men ikke med smør), den unge alderen gjør seg mer gjeldende, men jeg finner også svart pepper.

Kommentar: Absolutt ingen dårlig svenneprøve, dette her. Langt mer behagelig enn knappe 3,5 år på fullstørrelsefat kan forventes å være, og mye som lover godt for framtiden. Litt skuffet er jeg over ikke å finne den kystvegetasjonen jeg ofte har funnet i smaksprøver fra Myken før, men kanskje er det finishen som tar lurven av det? I så fall håper jeg på en ren eks-bourbon-tapning om få år.

Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet (via nettbestilling).

Smögen Barrique! 2010 7 år 60,3 %

Destillert desember 2010, modnet på fire rødvinsfat, fat nummer 4 & 23-25/2010, tappet 8. januar 2018.

Nese: Baconcrisp, torvrøyk. Med vann lukter det fortsatt tydelig røyk, men mer mot svidd plank. Og et eller annet får meg til å tenke stall.

Smak: Først torvrøyk, men så lim og limtre. Limet gir seg dessverre ikke med vann, men røyken dempes. Jeg får også assosiasjoner til en eller annen frukt.

Kommentar: Den smaken er litt uheldig. Det hadde vært mye bedre om den smakte baconcrisp også.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Glenrothes Yeariversary 1997 19 år 59,7 %

Nese: Sviskekompott og plommesyltetøy. Julekrydder, eik, litt lakris. Den dør litt med vann, eik og støv henger igjen, men ikke så mye annet.

Smak: Sherryfat, sykkelslange, metall, svart pepper. Med vann utvikler den bitterhet.

Kommentar: Ikke fælt, men ikke veldig godt, heller. Nesa er ganske lovende uten vann, men smaken følger ikke opp.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Highland Park The Light 17 år 52,9 %

Nese: Bourbonfat, men ikke nødvendigvis vanilje. Med vann lukter den plutselig intenst eukalyptus.

Smak: Vanilje. Det som manglet på lukta kom på smaken. Vaniljesaus i bøtter og spann. Med vann dukker eukalyptus og ananas opp.

Kommentar: På sett og vis god, men litt uvventa.

Smakt på Whisky til folket, minifestival på Kafé Larssen.

Macallan Estate Reserve 45,7 %

Nese: Bringebærdrops og rørte jordbær til å begynne med, etterhvert også vanilin og eik. Med vann snur det i retning krydderskap.

Smak: En god del eik, rustent jern og svidd bildekk. Med vann svart pepper og mer svidd gummi.

Kommentar: Det ganske friske, lette bærpreget på lukta finner jeg ikke igjen på smaken, og det er synd. Samtidig er det så mye som foregår at den blir interessant å drikke, og den svidde gummien tar ikke sånn overhånd at det blir vondt. En whisky det var vel verdt å stifte bekjentskap med, selv om jeg kanskje klarer meg med en sample framfor en hel flaske.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Highland Park Vintersolhverv 2001 16 år 61,3 %

«Single cask series», fat nummer 386.

Nese: «Spice chest», eller kanskje heller sånn krydderbukett som var in på åttitallet eller deromkring. Sherrytoner og tørket frukt og noe svidd treverk. Mer «røyk» med vann; sot og aske og «ren» bålrøyk.

Smak: Kull og aske. Sherrytoner og sot. Mer eiketoner – og bitterhet – med vann.

Kommentar: Overraskende tydelig røykpreg på denne. Jeg vil nok egentlig mene at den er overeika, men sotet overdøver fatpreget til en viss grad. Fint lite destillerikarakter igjen, da, vil jeg si.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Ben Nevis Aflodal No 1 1986 26 år 51,6 %

Destillert 5. mars 1986, modnet på eks-bourbonfat, tappet 18. oktober 2012, fat nummer 1868.

Nese: Rødkløver, vanilje, gjærbakst med melis. Enda mer blomster med vann, men av det søte, spiselige slaget. Rooibos te og malt.

Smak: Vanilin, planker, syrin. Maltpreg med vann, og papp heller enn plank.

Kommentar: Mye bedre på lukt enn smak, men i alle fall ikke udrikkelig.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Tamdhu Special Edition 13 år 55,5 %

Destillert 17. juni 2004, modnet på first fill eks-sherryfat, tappet desember 2017 for Cinderella Whisky Fair.

Nese: Vinfat, four red fruits te, sherrytoner, lett rosin, plommer. Med vann dukker det opp appelsinmarmelade og jeg kjenner faktisk maltpreg.

Smak: Som å tygge på en lakkert treplanke, ispedd alt jeg ikke liker med Lipton Four Red Fruits (kombinasjonen av bitterheten i teen og det parfymeaktige fruktpreget). Den blir om noe bitrere med vann.

Kommentar: Lovende nese, men fryktelig smak. Kroneksempel på overdrevet eikepreg.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Wemyss Hedgerow Berries Glenrothes 1996 46 %

Tappet 2016.

Nese: Litt einerbusk, litt bringebærdrops, og kanskje noe kongen av danmark. Med vann dukker et friskere fruktpreg opp, blandet med appesinsaftpulver.

Smak: Kongen av danmark, furunål og bakte plommer. Malt gjør seg gjeldende med vann. Og eik. Plommene vrir mot plomme i madeira, men kongen er fortsatt tilstede.

Kommentar: Også denne er i grunn utmerket, en innbydende Glenrothes.

Takk til Ragnar for smaksprøven.