Glenburgie 1985 29 år Cadenhead’s Single Cask 55,3 %

Fra et eks-bourbon hogshead.

Nese: Sedertre, litt krydderaktig, eik, epler. Med vann mer frukt, men også litt menthol og urter.

Smak: Rosmarin og dill. Jo lenger ut på ettersmaken, jo mer dill. Noe eik, noe tørket frukt. Fortsatt mye dill med vann. Noe friskere frukt, litt søte epler eller noe sånt.

Kommentar: Vel, den var spesiell. Spesiell, men god. Liker du ikke dill tror jeg du skal slite med denne, men jeg synes det var fantastisk.

Dallas Dhu 1974 29 år Murray McDavid Mission 46 %

Nese: Nærmest litt beskt treverk. Jeg forventer bitterhet, i alle fall. Fruktighet også; epler og jordbær. I grunn bare mer av det beske med vann.

Smak: Bringebærsukkertøy og jordbærgrøt. Også en litt brent, litt bitter tretone, men den er faktisk helt ok, den balanserer det søte. På ettersmaken litt brent gummi. Med vann dempes sukkrtøyet og treverket blir tydeligere. Noe vanilje (bitter) og litt rustent jern.

Kommentar: Best uten vann. Overraskende god, da både lukta og alderen fikk meg til å forvente overeika saker, men den holder seg på rett side av smertegrensen.

Rosebank 1989 18 år Cadenhead 54,2 %

Nese: Epler og hvite blomster. Og eik. Etter å ha hatt oppi vann klarer jeg bare å tenke «fruktig tre». Fortsatt er det eple og eik, men de har liksom smeltet sammen.

Smak: Eik, malt, litt babyspy. Spypreget forsvinner med vann. Søte, gule epler og vaniljesaus.

Kommentar: En god Rosebank, men den smaken uten vann trekker ned.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Rosebank 1990 19 år Acorn’s Natural Malt Selection 52,9 %

Nese: Malt og fersken. Mer vegetalsk med vann, noe gress og blomster, og et lett preg av sitron.

Smak: Ganske lett. Malt, litt halm eller noe sånt. Kanskje helst kli, forresten. Noe sitrusaktig med vann, og et hint av mynte. Etterhvert trer vanilje frem og også noe som kan minne om rosiner.

Kommentar: En lett og elegant Rosebank, fra en ny tapper for meg. Nesten så lett og elegant at den blir anonym, men det er noe ved den likevel, mer enn jeg helt klarer å finne ord for, så jeg blir sittende å smånippe og prøve å plassere smaker og lukter. Jeg liker den veldig godt, rett og slett.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Rosebank 1989 19 år Cadenhead 53,4 %

Nese: Ganske lett malt, halm, litt treverk. Med vann dukker det opp både sitron og tropisk frukt.

Smak: Malt, tørt gress, shortbread. Med vann får den en litt bitter tone som jeg ikke helt klarer å se forbi. Noe trelakk finner jeg også.

Kommentar: God, typisk Rosebank uten vann. Med vann blir smaken rett og slett litt ubehagelig.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Glen Moray Distillery Manager’s Choice 1974 53,4 %

Lagt på fat 30. april 1974, sluttlagret på eks-oloroso sherryfat, tappet 1. mai 2002.

Dette er en flaske jeg kjøpte på destilleriet når vi var der rett etter at de hadde åpnet det nye besøkssenteret sitt. Det kan ha vært høsten 2002 eller våren 2003. For det første fikk vi smake den og den var god, dessuten er 1974 mitt fødselsår og april er til og med min måned, så det var vanskelig å mottstå fristelsen. Den var «dyr» etter mine kriterier den gangen, men jeg tror ikke det var over 100 pund, så nå virker det jo helt latterlig. Akk ja.

Nese: Søtt treverk og krydder. En god dose vanilje, men også et sånt varmt fatpreg som gode sherryfat kan gi. Tørket frukt, f.eks. gule rosiner. Med vann kommer litt trelakk og mint.

Smak: Varmt treverk, tørr badstue. Tørket frukt, mer mot kirsebær eller tranebær. Melkejokolade med vann, og vanilje. Fortsatt mye treverk, kanskje til og med litt kvae.

Kommentar: I etterpåklokskapens lys burde jeg vel kjøpt tre-fire flasker. Dette er en sånn «kandidat til beste whiskyen noensinne», om det hadde gått an å kåre den beste noensinne. Den smaker tydelig tre uten at det blir feil og har både bourbon- og sherryfatpreg uten å miste sin grunnleggende maltwhisky-identitet. Jeg hadde nærmest glemt den bakerst i skapet, men om ikke jeg skulle prestere å glemme den på nytt overlever nok ikke flaska i nye femten år…

Glenury Royal 1970 36 år 57,9 %

Nok en sample som har fått vannsmekte lenge. Lite informasjon på etiketten, men så har det heller ikke vært så fryktelig mange Glenury-tapninger på markedet. Den eneste som matcher på whiskybase er en OB-tapning fra 2007, og det kan sikkert stemme med hvor lenge vi har hatt smaksprøven stående også.

Nese: Honning og litt syrlig tørket frukt. Med vann stikker den mindre i nesa, og jeg kjenner sitron og noe gress, et lett vokspreg, mer honning og kanskje lyng. Enda mer vann og jeg finner bakte epler.

Smak: Honning, lær og litt eik, men mest av alt sprit. Den er heftig på full styrke. Med vann blir den litt mer tiltalende, noe aske på smaken og også noe sitrus. Desverre har den også en ganske overdøvende bitter tone, jeg prøver med enda mer vann, men den gir seg ikke.

Kommentar: Det er vel lite håp om å få tak i denne annet enn på auksjon nå til dags, og det er like greit, jeg klarer meg lenge med denne smaksprøven. For mye bitterhet på smaken ødelegger det som ellers kunne vært en spennende dram.

Ardbeg Kelpie Committee Reserve 51,7 %

Nese: Røyk med et vagt «kjemisk» preg. Malt. Med vann kommer aske, skifer og saltvann.

Smak: Røyk. Igjen det «kjemiske». Med vann kalk, aske og Pez.

Kommentar: Forsåvidt god, i alle fall for oss peatheads, men litt endimensjonal. Bedre med vann enn uten, da det «kjemiske» («bør jeg egentlig drikke dette») forsvant. Kommer ikke til å gidde å forsøke å få tak i en hel flaske, hverken av Committee eller kommersiell variant.

Brora 30 år 55,7 %

I kategorien «smaksprøver vi har hatt stående alt for lenge». Jeg håper ikke smaken på whiskyen er blitt påvirket av eventuelle feil på flaska, den virker tett i alle fall.

Tappet i 2003, smaksprøven er fra flaske 2056/3000, visstnok.

Nese: Røkt cheddar (eller mer spesifikt Applewood, som er en av mine favorittoster). Arve melder om bakte pærer. Jeg er mer på ovnsbakte rotfrukter, inkludert rødbeter. Med vann får jeg litt friskere frukt; epler, muligens. Honeycomb (som i konditor-produktet). Men fortsatt Applewood.

Smak: Tydelig røyk. Eik. Honning. Ost på ettersmaken. Med vann mer røyk, kandisert appelsin, noe nøtteaktig.

Kommentar: Betraktelig kjedeligere på smak enn på lukt, men til gjengjeld kan man lukte på den i timesvis. Og det er jo ikke som om det er noen usmak, akkurat.Jeg har planer om å nyte resten av denne smaksprøven, for å kjøpe en flaske kommer neppe på tale, samme hvor godt den altså lukter.

Brora 30 år er også i kategorien «du angrer mer på flasker du ikke kjøpte enn flasker du kjøpte». Vi var på Clynelish rett etter at den ble lansert første gangen, og de hadde den til 150 pund. Det var mye penger, den gangen, og dette var ett av de første destilleriene på en ukes lang tur (vi skulle til Dufftown på festival etterpå), så vi prioriterte den bort. La oss si at neste gang vi hadde en mulighet til å kjøpe en Brora 30 år kostet den 200 pund. Og etter det har det bare gått en vei.

Myken Peated Nysprit 50 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Nysprit, litt svovlet, men også ganske fruktig. Honningmelon eller noe sånt. Og betongstøv, kjøleskapsis og litt aske. Med vann dukker det opp tjære på lukta også.

Smak: Nylagt asfalt, litt jernbanesviller. Tjære, altså. Maltpreg. Med vann utvikler den ett litt kjølig preg, men det er fortsatt tjæra som dominerer.

Kommentar: Tjære, altså. Det er noe av det beste jeg vet. I alle fall som lukt og i whisky, jeg har ikke testet å spise tjære, og jeg har heller ingen store planer om å prøve. Dette smaker så godt at jeg nesten tenker at lagring er helt bortkastet, men for det første hadde det nok vært et pluss om den luktet mindre svovel, og for det andre skal det bli veldig spennende å se hvordan den blir etter noen år på fat. Jeg krysser fingrene for at tjærepreget ikke forsvinner, for det finner jeg alt for sjelden i whisky nå til dags.