Julekalender 2019 luke 17

Nese: Torvrøyk, vaniljeis, hermetisk fersken. Mer sot og aske med vann, og malt.

Smak: Torvrøyk, tjære, sot. På ettersmaken dukker vaniljen opp. Med vann blir både malt (som å tygge hel malt) og vanilje tydelig, selv om det fortsatt er røyk som dominerer.

Kommentar: Endelig peat! (Ja, jeg vet jeg har hoppet over noen luker og det kan ha vært peat i dem.) En viss styrke på denne, så 50+ % vil jeg anta den er. Men alderen er neppe allverden. Tidlige tenår, toppen. Man vil jo til Islay, man vil jo det, og helst til sydkysten, men akkurat hvilket av dem, det er litt mindre klart. Godt er det i alle fall.

Fasit: An Islay Distillery 2008, tappet av Cadenheads. Kommentarene på Whiskybase sier det er Lagavulin, hvilket jeg gladelig tror på. 9 år og 59 %, men fra en butt, hevdes det, så hvor vaniljen kommer inn i bildet vet ikke jeg.

Caol Ila 1981 19 år Old Malt Cask 50 %

IMG_1616Nese: Honning, mango, røyk fra spon av or eller bøk eller noe sånt. Røyken forsterkes med vann og får også askepreg, sisselrot og svidde kvister.

Smak: Røkt, rustent jern. Grillet kjøtt. Med vann får den en uventet og uvelkommen beskhet på smaken, men også litt tjære og litt brente bildekk.

Kommentar: Nesten kaster ingen mann av hesten, lærte jeg hjemme. Det er mye lovende her, men den klarer liksom ikke helt å fullføre og ender på «Grei, men ikke mer en det.»

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Bowmore 1996 17 år Old Particular 48,4 %

Destillert mars 1996, tappet desember 2013, refill hogshead med fatnummer 10125.

twf-14Nese: Røkt smørbukk. Ganske subtil røyk. Modne bananer og noe kakeaktig. Tydeligere røyk og skifer med vann. Stekte bananer og vaniljeis.

Smak: Tydeligere røyk, kald peis og aske, men også granskudd og rød pepper. Oppleves mer harmonisk med vann, uten at jeg reflekterte over at den var uharmonisk før.

Kommentar: Nam. En passe kompleks Bowmore som leverer for både peat-freaken og «noe mer enn bare peat er helt ok»-whiskynerden i meg.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2015.