Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Stekt mat (men det kan være lufta i lokalet…), «breaded» (dvs panert på britisk vis) mat.
Smak: Smør, joda. Men mer… salvie enn sitron. Med vann dukker det opp brødsmuler.
Kommentar: Litt anonym. Helt ok, altså, men langt fra løp og kjøp.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
«Single cask series», fat nummer 386.
Nese: «Spice chest», eller kanskje heller sånn krydderbukett som var in på åttitallet eller deromkring. Sherrytoner og tørket frukt og noe svidd treverk. Mer «røyk» med vann; sot og aske og «ren» bålrøyk.
Smak: Kull og aske. Sherrytoner og sot. Mer eiketoner – og bitterhet – med vann.
Kommentar: Overraskende tydelig røykpreg på denne. Jeg vil nok egentlig mene at den er overeika, men sotet overdøver fatpreget til en viss grad. Fint lite destillerikarakter igjen, da, vil jeg si.
Takk til Johnny Morten for smaksprøven.
Destillert 5. mars 1986, modnet på eks-bourbonfat, tappet 18. oktober 2012, fat nummer 1868.
Nese: Rødkløver, vanilje, gjærbakst med melis. Enda mer blomster med vann, men av det søte, spiselige slaget. Rooibos te og malt.
Smak: Vanilin, planker, syrin. Maltpreg med vann, og papp heller enn plank.
Kommentar: Mye bedre på lukt enn smak, men i alle fall ikke udrikkelig.
Takk til Johnny Morten for smaksprøven.
Destillert 17. juni 2004, modnet på first fill eks-sherryfat, tappet desember 2017 for Cinderella Whisky Fair.
Nese: Vinfat, four red fruits te, sherrytoner, lett rosin, plommer. Med vann dukker det opp appelsinmarmelade og jeg kjenner faktisk maltpreg.
Smak: Som å tygge på en lakkert treplanke, ispedd alt jeg ikke liker med Lipton Four Red Fruits (kombinasjonen av bitterheten i teen og det parfymeaktige fruktpreget). Den blir om noe bitrere med vann.
Kommentar: Lovende nese, men fryktelig smak. Kroneksempel på overdrevet eikepreg.
Takk til Johnny Morten for smaksprøven.
Tappet 2016.
Nese: Litt einerbusk, litt bringebærdrops, og kanskje noe kongen av danmark. Med vann dukker et friskere fruktpreg opp, blandet med appesinsaftpulver.
Smak: Kongen av danmark, furunål og bakte plommer. Malt gjør seg gjeldende med vann. Og eik. Plommene vrir mot plomme i madeira, men kongen er fortsatt tilstede.
Kommentar: Også denne er i grunn utmerket, en innbydende Glenrothes.
Takk til Ragnar for smaksprøven.
Tappet 2016.
Nese: Bruspulver med eplesmak, fruktsoda. Mer mot friske epler og druer med vann, men fortsatt noe godteripreg.
Smak: Mye malt og maltsødme, noe gelegodteri og en viss bittertone av eik. Mer eik på ettersmaken, ispedd vanilje. Malten henger i med vann, og gjør at jeg begynner å tenke i retning eplekake.
Kommentar: Egentlig burde man smake all Wemyss blindt, for navnet har en tendens til å dytte smaksnotatene i en retning som det er fryktelig vanskelig å vite om de ville tatt ellers. Vel, dette er en utmerket whisky fra Wemyss, utpreget bourbonlagret, men med mye frukt.
Takk til Ragnar for smaksprøven.
Tappet i 2007, fra fat nummer 2599.
Nese: Frukt-nøtt sjokolade. Litt plomme i Madeira, litt tørket aprikos. Med vann mer nøtter, særlig ristede hasselnøtter.
Smak: Eik, mørk sjokolade, tydelig spritpreg; jeg får litt assosiasjon til kjip likørsjokolade. Med vann får nøttene plass på smaken også, og tankene går mer til Firkløver – ikke så kjip sjokolade, akkurat.
Kommentar: Trenger vann. Nesa er veldig bra, og med vann blir smaken ganske god også. Et hyggelig bekjentskap, men jeg kommer ikke til å savne den merkverdig når den (snart) er tom.
Det er jo hyggelig med ektemenn som kjøper andeler i Kilchomanfat og så går hen og slutter å like røyka whisky, eller hva? All the more for me, og så videre. Dette Kilchomanfatet ble fyllt med sprit destillert 26. juli 2006 og tappet på flaske 2. februar 2018 og har altså tippet elleve år, som er en anseelig alder for en Kilchoman. Fattypen var first fill eks-bourbon.
Nese: Torvrøyk, sot, rustent jern. Med vann dukker maltpreg opp, svidde kjeks og maltstøv, og frukt i form av bakte epler.
Smak: Damplokomotiv… Jern, kull, sot, røyk og til og med litt motorolje. Det er ikke store endringen med vann, men også på smaken dukker det opp noe fruktig.
Kommentar: Dette er en whisky for peat freaks, det er det ingen tvil om. Heldigvis er jeg jo det. Kilchoman på sitt beste er omtrent den ultimate whisky for meg, og dette er farlig nære. Omnomnomnom.
Tappet i 2017, fat nummer 900640.
Nese: Malt, gule epler, litt ungt preg. Med vann tenker jeg plutselig på Banos (pålegget altså, finnes det fortsatt?). Banos på ristet brød. Med litt pepper.
Smak: Maltrikt, søtt, ungt. Mer ristet brød med vann. Fløte også. Og Banos. Med pepper.
Kommentar: Dette har ikke vært et veldig aktivt fat, den er tydelig ung ennå. Jeg liker det, men tror nok det hadde blitt for mye nyspritpreg for mange. Egentlig en ganske enkel og litt kjedelig, men god, whisky, men med Banos-assosiasjonen ble det jo nesten interessant.
Kjøpt hos Berry Bros. & Rudd i London.
Destillert 21. februar 1975, tappet 5. februar 2007, modnet på eks-bourbon barrel med fatnummer 554.
Nese: Malt, sitron, ananas, eik. Mer frukt med vann, fortsatt med vekt på sitron og ananas, men også litt umodne bananer. Litt maltstøv drysset over. Tørt, solvarmt treverk.
Smak: Gammelt treverk, inkludert rustne spiker. Melkesjokolade, maltsødme. Med vann dukker sitronen opp på smaken også, men det er eika som er dominerende.
Kommentar: Overeika, kanskje, men på en ganske behagelig måte. Gøy å smake, men jeg klarer meg fint med en smaksprøve.
Takk til Ivar for smaksprøven.