Braes of Glenlivet 1989 Speciality Drinks 54,9 %

Braes of Glenlivet er også kjent som Braeval. Denne ble tappet i 2012 fra fat nummer 689015.

Nese: Sukkerbrød, sitron, fløtekaramell. Mer sitrus og kanskje også sitrongress med vann, malt og maltstøv, litt plastelina.

Smak: Tydelig malt og litt grønn bygg også, en unote jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Den forsvinner dessverre ikke med vann, det kommer et blaff  det jeg svelger som av rengjøringsmiddel, litt som når noen har vasket kaffekanna med Zalo og ikke skylt tilstrekkelig. Ellers kommer det til sitrus med vann, særlig sitron.

Kommentar: Oppleves alt for sterk på full styrke. Unoten ødelegger noe som ellers er en ganske god dram av det «lettere» slaget, og jeg har ikke lyst til å drikke opp.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Imperial 1995 van Wees The Ultimate 46 %

Tappet i 2014, fatnummer 50168.

Nese: Fløtekaramell, vanilje, epler og pærer. Frukten blir tydeligere med vann og noe lett blomstrete dukker opp også, samt noe marsipanaktig.

Smak: Vanilje og vaniljebitterhet. Tydelig innslag av eik i ettersmaken. Med vann dempes bitterheten, noe som er en stor fordel.

Kommentar: Også denne er nok bedre på lukt enn på smak, men med vann er det en helt akseptabel dram. Litt for lite kompleks til å holde på interessen så veldig lenge, men god å nippe til.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Blair Athol 1988 van Wees The Ultimate 46 %

Tappet 2014, fatnummer 6928.

Nese: Mørk sjokolade, sukat og litt treverk. Noe litt ubestemmelig krydder også, kanskje nellik eller kanel (eller begge deler). Med vann finner jeg litt kaffe og hint av svidd gummi.

Smak: Lett brent treverk, sykkelslange, litt mørk sjokolade. Brent gummi på ettersmaken. Med vann blir det bare mer svidd gummi, og en bitter brentsmak som hjernen min mener er dårlige nyheter (hadde det luktet sånn i et rom hadde jeg kommet meg ut umiddelbart).

Kommentar: Denne har helt klart fått ligge for lenge på fatet for min smak. Den lukter godt, men smaker pyton. Ikke drikkelig.

 

Takk til Håvard for smaksprøven.

Clynelish 1995 TWA Liquid Library 51,7 %

I dag, 11. januar 2017, er Norsk Maltwhiskylag 22 år. Hipp, hipp. For å feire anledningen har jeg funnet fram en sample av 1995 Clynelish.

Nese: Voksede epler og pærer. En lett eim av røyk. Noe som minner om grillet kjøtt. Med vann fremheves frukten, den får innslag av tropisk frukt, særlig ananas og papaya.

Smak: Lett bittert og et hint av spy. Fruktig også, mango og epler, og med tydelig røykpreg. Med vann går tankene i retning anis og epler, både bitterheten og det vagt spyaktige forsvinner heldigvis. På ettersmaken blir eika tydelig.

Kommentar: Bør drikkes med vann. Ellers definitivt en godkjent Clynelish, dette. Den skriker ikke destillerikarakter, men er heller ikke fremmed, og er sånn passe kompleks til å kose seg med.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Highland Park 1991 21 år Director’s Cut 53,6 %

Destillert februar 1991, modnet på en refill butt, tappet oktober 2012. DL Ref #9200.

img_2140

Nese: Syrlige plommer, støvete kanel, eplekompott. Med vann kommer noe skogsaktig, løvskog, eller kanskje simpelthen mose.

Smak: Plommer, epler, treverk og appelsinmarmelade. Ganske søtt treverk på ettersmaken. Litt lett røyk dukker opp med vann, noe nøtteaktig og litt krydder, kanskje til og med pepper. Fortsatt tydelig, men ikke plagsomt, treverk på ettersmaken.

Kommentar: Riktig så godt. En litt utypisk Highland Park, men ikke helt fri for destillerikarakter. Jeg likte den best uten vann, den hadde litt mer oomph da. I alle tilfeller en dram det er verdt å få med seg.

Takk til Stian for smaksprøven.

Gjoleid Blindpassasjeren

På novemberslippet på polet kommer to nye Gjoleid-tapninger. Jeg skulle ha fått smakt begge, men grunnet en smule kluss har jeg bare fått smakt den som har fått det klingende navnet Blindpassasjeren. Den har vært lagret på et eks-sherry fat, men før det ble helt maltsprit på fatet var det en runde med akevitt på det, og det er ikke unaturlig å forvente at det har satt sitt preg på whiskyen. I tillegg har fatet vært på tur sammen med linjeakevitten, og krysset ekvator to ganger mellom februar og juni i år. Whiskyen er «nesten fem år».

img_5475

Nese: Karve, litt newmake-preg, eikesødme. Mer anis med vann, fortsatt akevittpreg, men maltspriten er likevel tydelig i bunnen.

Smak: Lett karvepreg, tydelig eik, oppleves ganske alkoholsterk. Med vann blir det mer anis på smaken også.

Kommentar: Veldig lettdrikkelig, men også ganske akevittaktig. Jeg skal nok ha en flaske eller to.

Addendum: Prisen for denne ved lansering er satt til 699,90 (659,90 for den jeg ikke fikk smakt, som er eks-bourbon).

Arran 1998 Premium Sherry Cask Distillery Exclusive 54,1 %

Fat nummer 49, tappet i 2014.

Nese: Kunne sverget på bourbon-fat; malt, vanilje, og eik på nesa. Noe kardemomme og hvetebollpreg også. Med vann blir den fruktigere, men får også litt preg av flis og anis.

Smak: Stekt! Vanilje, eik, umoden banan. Med vann flis, lett lakris, anis.

Kommentar: God, men mindre god enn de to forrige. Kanskje… Jeg tar forsåvidt gjerne en flaske av denne også.

Arran 1997 Music & Malt Festival Bottling 2016 50,3 %

Modnet på et eks-sherry hogshead, fat nummer 459.

Nese: Malt, vanilje, litt sot og rosmarin. Med vann dukker det opp frukt, pærer og mango, og røsslyng.

Smak: Malt, ananas og rosmarin. Vann forsterker ananasen og henter fram hermetisk pære.

Kommentar: En god dram som ble veldig fruktig med vann, men den beholder også maltkarakteren. Nam.

Millburn 1974 31 år Cadenhead 52,3 %

Tappet mai 2006 fra et bourbon hogshead.

Nese: Reinlav, eik, lett menthol, sotet metall. Med vann blir soten og røykpreget tydeligere, men jeg finner også aprikossyltetøy og vanilje.

Smak: Eikekrydder, vanilje, kull og et snev av røyk. Mentholen dukker opp på smaken med vann, ellers blir sot og kull forsterket. Appelsinmarmelade tenker jeg også på.

Kommentar: Et eksempel på at 1974 var en god årgang (helt upartisk av meg, altså). Kompleks, men samtidig tydelig røykpreget, slikt kan jeg like.

Takk til Stian T for smaksprøven.

Inchgower 2000 13 år Berrys’ 56,1 %

Tappet 2014, fra fat nummer 809757.

2016-09-29-17-46-08

Nese: Applesin, appelsinblomst, malt, jasmin. Mer malt med vann, og ukokt jasminris.

Smak: Jasmin og malt. Og det som er utenpå skolekritt-godteri… Mer mot brødskorpe med vann.

Kommentar: Best uten vann (og ok på den styrken, faktisk), men generelt god.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.