Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Søtt, litt møbelpolish, dadler, kaffe med brunt sukker. Lite endring med vann, men sødmen dempes noe.
Smak: Tørkede tranebær, litt eik, mørk sjokolade. Mer… nøtter(?) med vann, sigareske og vaniljekrem.
Kommentar: Faktisk riktig så god. Finishen er godt balansert og dette er skikkelig kosewhisky.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Tappet 2 februar 2006.
Nese: Kokte kirsebær, litt rosin og byggmalt. Med vann blir rosinen mer fremtredende, men det lukter også kake. Jeg blir sittende å tenke på en skuffkake jeg fikk en gang som hadde rosiner i seg, og sukker strødd på toppen før steking. Omtrent sånn lukter det.
Smak: Svisker, maltpreg, litt lær. Alkoholprosenten er merkbar. Mer behagelig å drikke med vann. Læret utvikler seg i retning lakris, men det smaker fortsatt mye malt og tørket frukt.
Kommentar: En veldig behagelig dram. God balanse mellom sherrypreg og malt.
Takk til Stian (tror jeg) for smaksprøven.
Sluttlagret på Pedro Ximenes sherryfat, destillert august 2002, tappet juli 2015, fat nummer 91341.
Nese: Hermetisk fersken, fløtekaramell og eik. Eika blir tydeligere med vann, og noe grønt treverk dukker også opp.
Smak: Multer og tyttebær, litt eikebitterhet og litt lær. Med vann smaker den egentlig bare enda mer tyttebær.
Kommentar: De tyttebæra er virkelig påfallende. Det gjør denne tapningen interessant, om ikke annet. Ganske godt er det også, og det fra noen som egentlig ikke liker tyttebær. Slett ikke det dummeste jeg smakte på festivalen.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.
Denne utgaven av Distillers edition er destillert i 1999 og tappet i 2015. Whiskyen er sluttlagret på Pedro Ximénez-fat, batchnummer på etiketten var 4/504.
Nese: Søtlig tobakk, appelsinmarmelade, sot og røyk. Mer søt, syltet frukt med vann, og nå kjenner jeg torv i røyken.
Smak: Sotet stein, appelsinmarmelade og lett bittert eikepreg. Bakte epler og sot med vann, men den mister litt snert.
Kommentar: Som vanlig bra fra Lagavulin. Best uten vann. Neppe bedre enn 16-åringen, men trivelig som avveksling.
Dette er en «limited release» på 4500 flasker, men det har kommet i alle fall to batcher til senere. Den har fått sluttlagring på sherryfat, og det begynner å haste med å få skrevet smaksnotater siden flaska nærmer seg tom.
Nese: Tobakk, bålrøyk og tørket frukt. Kirsebær i mørk sjokolade. Med vann snur det mot kvistbål og lett gummipreg, litt lakrishubbabubba og fortsatt mørk sjokolade.
Smak: Mørk, tørket frukt. Mye røyk. Jeg er fristet til å si «varmrøkte, mørke plommer», uten at jeg helt vet om det er fysisk mulig å røyke plommer i røykovn. Et hint av brent gummi akkurat i det jeg svelger som går over i mørk sjokolade og fruktig, men mørkbrent kaffe på ettersmaken. Tørrere røyk med vann, og et drag av bitterhet fra eika.
Kommentar: Den har et heftig sherrypreg til «bare» å være sluttlagret, men den balanserer på rett side av grensen for for heftig. Et godt kjøp den gangen, de nye batchene er muligens litt i overkant dyre (om enn ikke i forhold til resten av markedet), men jeg kunne godt tenke meg å smake noen av dem for å se om de fortsatt holder samme kvalitet.
2014-utgaven av Cairdeas bla først lagret på first-fill eks-bourbonfat før den fikk ett år på Amontillado (en type sherry som er mørkere enn Fino, lysere enn Oloroso) hogsheads.
Nese: Marsipan med pasjonsfruktsmak, kvistved, einerkvist, geletopper. Med vann kommer det masse kanel, og dessuten lakris, krydderkake og tobakk.
Smak: Pasjonsfrukt og røyk. Med vann kommer mer røyk, søtlig smak, muligens marsipan, kaldt ildsted, sistnevnte henger også igjen på ettersmaken, sammen med litt bitterhet.
Kommentar: Rar, men god.
Lagret på amerikanske eks-bourbonfat og så sluttlagret på Pedro Ximenez eks-sherryfat.
Nese: Bringebærsyltetøy, tørket frukt og vanilje. Bringebærsyltetøyet får selskap av appelsinmarmelade med vann, og også litt brent sukker.
Smak: Brent sukker, plommesyltetøy og eik. Hakket bitrere med vann, ellers mye det samme.
Kommentar: Et snilt sherrymonster, kan man vel kalle dette. Relativt velbalansert og ganske god, men den blir rett og slett litt for søt for min smak til å nå helt opp.
Nese: Toffee. Med vann blir det karamell og pepper, med mye vann dukker malten opp.
Smak: Brent karamell, malt med mye vann.
Kommentar: Ganske søt til Talisker å være, muligens for søt. Litt for endimensjonal til å score spesielt høyt, men god og lettdrikkelig.
Denne er først lagret på amerikansk eik og quarter casks og så sluttlagret på eks-Pedro Ximenezfat. Pedro Ximenez er en søt sherry, og jeg innbiller meg at det bør funke fint sammen med Laphroaig. Vi får se.
Nese: Torvrøyk og nybakt brød. Med vann får jeg medisinskap og nytt lær.
Smak: Aske og røyk, og noe frukt. Overmoden melon, eller kanskje ekstra søte druer? Jeg føler at den taper seg litt med vann, røykpreget forsvinner og erstattes med dette nye læret.
Kommentar: Best uten vann. Et greit kjøp på tax-free (den er for tiden bare tilgjengelig på travel retail), men det finnes som regel bedre eller mer spennende ting i hyllene.
Takk til Stian for sample.