Bunnahabhain Darach Ùr (batch 1) 46,3 %

Nese: Epler, et hint av gummi (litt rart, siden det er noe jeg normalt ville assosiert med sherrytønner).

Smak: Jeg vet denne er uten torvrøyk, men jeg får sterke bålvibber likevel. Ikke røyk, akkurat, men varme og ild og litt aske. Perfekt balansert sødme. Vanilje. Bitter vanilje på ettersmaken, som funker bra som avslutning på sødmen.

Kommentar: Smakt med delvis tett nese, men jeg liker virkelig dette. Virkelig. Den trykker på alle de riktige knappene med perfekt timing. Eller noe sånt. Dessuten er den tappet på perfekt styrke. Jeg burde sikkert ha oppi noen dråper vann for å åpne for skjulte estere og slikt, men det får vi ta en annen kveld. For en forkjølet nese er 46,3 – merkelig tall – akkurat passe.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Tillegg i nåtid: Bunnahabhain Darach Ùr har blitt en av mine standard «kosedrammer». RIktignok var batch 1 best av de jeg har smakt, men vi har tømt et par flasker siden den gang, og det er en av tapningene jeg helst vil ha tilgjengelig i skapet på ethvert tidspunkt. Det er forresten på tide med påfyll, kanskje også på tide med et nyskrevet smaksnoat?

Bunnahabhain 40 år 41,7 %

Denne er det bare produsert 750 flasker av, og en helflaske går for rundt 20.000, så det er en eksklusiv dram vi snakker om.

Nese: Pigalle (pæresaftis), krydder, eik, sitron og appelsin, kandisert appelsin. Med vann finner jeg plutselig jordbærsyltetøy.

Smak: Pære. Vann henter fram krydder og mer frukt. Jeg får dessert med fløte-assosiasjoner.

Kommentar: Det er godt. Veldig godt, faktisk. Men jeg liker strengt tatt Darach Ùr bedre, også uten å ta hensyn til pris. Men, for all del: Særdeles drikkelig.

Clynelish 17 år Wm Cadenhead Small Batch 57,3 %

whisky-meet-5Fra en eks-sherry butt.

Nese: Bakte epler, hint av svovel. Vann forsterker svovelen og gir nytent fyrstikk.

Smak: Sherrytønne. Med vann blir den bedre og får krydder og også her nytent fyrstikk.

Kommentar: Dette er godt. Ikke himmelstormende, men godt nok til at jeg egentlig kunne tenkt meg en flaske. Siden jeg sjelden lar meg imponere av rene eks-sherrytapninger for tiden var dette et hyggelig bekjentskap.

Rosebank 1981 Rare Malt 22 år 61,6 %

Nese: Smørkaramell, grønne epler, fersken, neglelakkfjerner.

Smak: Førsteinntrykket er faktisk leirbål. Mer lavlandspreg med vann, men det er fortsatt et tydelig bålpreg.

Kommentar: Ingen mild og tam lavlander, dette.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Sedlescombe Organic Dry Cider 7 %

Nese: Røde, ganske melne epler, gammelt treverk, syrlig.

Smak: Mye syrligere enn ventet fra nesen, nesten sitronaktig. En godt avrundet smak, likevel, og jeg finner igjen de melne eplene i tillegg til en jordaktig karakter.

Kommentar: Jeg kunne drukket bøttevis av dette. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvor det kommer fra, men jeg får et bilde i hode av et gammelt, engelsk gårdshus. Hvitvaskede steinvegger, gamle eikedører og et åpent vindu der en kurv rødmende epler står og varmes av ettermiddagssolen. Hva som helst som kan framprovosere den typen bilder i hodet fortjener stående applaus.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

100% Peated – Almost Undrinkable – Nøgne Ø 8,5 %

«This beer is brewed with 100% Scottish peat smoked whisky malt. This malt generates an intense smokey flavour and aroma. In fact its intensity makes this beer almost undrinkable, unless you blend it with other ingredients.»

Dette er altså et øl som egentlig er ment til å brukes f.eks. i matlaging eller muligens for å piffe opp et annet, kjedelig øl. Jeg tester det i alle fall på egen hånd.

Nese: Flaska lukter brun pub, av den gamle typen, før røykeloven. Men nå er det tidlig ettermiddag, de har nettopp åpnet og ingen har røyket siden i går kveld. På den annen side har ingen gjort rent, heller, så det er gammelt øl sølt på baren, både på treverket og på metallet. Det er også et hint av urin i lufta.

Heldigvis, når ølen er i glasset lukter den mer som vørter. Røyka vørter, for all del, men det er litt mer fristende å smake nå.

Smak: Det smaker helt klart mer av vørter enn av ferdig øl. Øg røyk, selvsagt. Jeg klarer ikke å fri meg helt fra bildet (om bilde er rett begrep når vi snakker om lukt og smak) av sigarettrøyk. Jeg har smakt både vørter og «øl» på destillerier som har høyt peatnivå, og dette smaker helt annerledes. Det har en form for sødme, som henleder tankene på tobakk, men røyka vørter ville jo ha høyere sukkerinnhold, så jeg vet ikke helt om det forklarer saken.

Kommentar: Flaska er ikke nyåpna, den ble åpnet til en smaking for et par timer siden. Jeg mistenker at noe av røykpreget har fordampet, jeg synes ikke dette er overdrevet røykpreget, og langt fra udrikkelig. Når jeg klarer å ignorere det mentale bildet av gårsdagens ølrester med sigarettsneiper i og konsentrere meg om hvordan det faktisk smaker synes jeg at det er ganske godt. Ikke et øl man drikker halvliter etter halvliter av, men så kommer det da også i pyttesmå flasker.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Thatchers Single Variety Katie Medium Dry Cider

Flaske kjøpt på Tesco’s, Hammersmith Broadway, februar 2013.

Nese: Ganske standard siderlukt, friskt eplepreg med litt metallisk bilukt.

Smak: Mindre søt enn ‘medium dry’ hadde fått meg til å vente. Litt kick. Epler, definitivt, men også noen sitrustoner og litt jordarktig preg.

Kommentar: Smaken er langt mer interessant enn forventet og dette var i grunnen en behagelig overraskelse. Litt synd at jeg bare kjøpte en flaske, jeg skal definitivt holde utkikk etter denne ved framtidige besøk til herlighetenes land (altså Storbritannia).

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)