Kilchoman Single Cask for Oslo Whiskyfestival 59,3 %

Cask nummer 476/2008, destillert 25.09.2008, tappet 25.09.2013, first fill bourbon cask.

IMG_4834Nese: Røyk, men avrundet sådan. Hint av appelsin. Med vann får jeg mer sødme, litt sukkerspinn på denne også, men litt svidd sukkerspinn, og også brunt sukker.

Smak: Røyk, krydder, appelsinskall. Med vann får jeg brent sukker også på smak.

Kommentar: Særdeles drikkelig. En verdig 10-årsjubileumstapning, vil jeg si.

Mayador Sidra Asturiana 5 %

Nyhet på Systembolaget, importert av Riktig Cider AB.

mayador

Nese: Jeg får på en eller annen måte assosiasjon til slik det lukter på «tun room» på destillerier, altså der ølet gjæres før destillering. Det er mulig det først og fremst er fordi det lukter trefat. Det er egentlig ganske lite eplepreg på lukta. Jeg får også en «faint whiff» av lynghonning.

Smak: Det smaker i alle fall umiskjennelig epler. Greit balansert sødme, trefat her også og voksede grønne granny smith epler.

Kommentar: Jeg liker det. En lett og frisk sider med nok tørrhet og trøkk til ikke å bli helt anonym.

Melchiori Sidro di Mela 7 %

Den andre italienske sideren jeg plukket opp på Vikapolet. Denne hadde vanlig vinkork, som i tillegg var treig å få ut, så jeg var ikke helt forberedt når plopp-lyden ble etterfulgt av sider som bruset over. Heldigvis er det en stor flaske…

Sidro di melaNese: Røde, melete epler, men også et hint av granny smith.

Smak: Røde epler, svakt gjærpreg. Godt balansert sødme og tørrhet. Jeg får et hint av litt syrlig appelsin på smaken, og det kler den.

Kommentar: Også denne er særdeles drikkelig, i klassen for lette, friske sidere. Men den taper mot konkurransen fra franske sidere i samme klasse på pris. Selv med tollsatsen på 40 kroner per flaske regnet inn er f.eks. la Ribaude, med sine 48 svenske på Systembolaget, et bedre kjøp (og den er økologisk også). Det fordrer selvsagt at man er i Sverige med jevne mellomrom, men det er nå engang vi. Samtidig var dette ganske godt, så kanskje jeg sjekker om det er mulig å bestille noen flasker likevel…

The BenRiach Horizons 12 år Triple Distilled 50 %

Lagret på ex-bourbon, sluttlagret på oloroso sherry.

benriach12tripleNese: Appelsinmarmelade på «brown toast». Krydder. Med vann får den pepperkakepreg, nellik, kanel, ingefær og vanilje.

Smak: Appelsin og sprit. Litt nellik? Jeg får litt julevibber. Vann trekker fram litt pepper og et underliggende maltpreg.

Kommentar: Veldig jul over denne, men den er ikke videre søt og får dermed ikke det «kan bare drikkes i små mengder i romjula»-preget som enkelte sherrybomber har. I overkant dyr på polet (hva har skjedd i kalkylen her?), men et helt greit kjøp f.eks. i Sverige eller i Skottland.

Septembermøte i NMWL Trondheim

Klar, ferdig, gå!
Klar, ferdig, gå!

Det har blitt tradisjon i NMWL Trondheim at septembermøtet inneholder noen litt mer eksklusive tapninger. Vi startet med tre (?) år på rad med Rare Malts tapninger, og når de rett og slett ble for dyre og for vanskelige å få tak i gikk vi over til andre ting. I år hadde styret først annonsert «skatter fra skapet», men så blitt så befippet over septemberslippet på polet at vi til slutt fikk servert bare to fra skapet og fire fra slippet. Men jeg hørte ingen klager…

september13-2

The Glenlivet, Douglas Laing Director’s Cut, 35 år, 55, 3 %
Destillert juni 1977, tappet juni 2012, DL Ref 8574.
Nese: Gin, dvs. einerbær og litt rå sprit. Frisk frukt, litt sitron.
Smak: Bitter, maltsødme og grønne epler.
Kommentar: Lukta er ok, men den er for bitter på smaken. Jeg tilsetter mye vann, men det blir ikke bedre og jeg drikker faktisk ikke opp drammen.

september13-3

Isle of Arran Single Cask no 387, 50,5 %
Destillert 19. mars 1997, tappet 5. mars 2013
Nese: Frukt, litt fersken? Vanilje, appelsinmarmelade og kandisert appelsinskall.
Smak: Frukt, lyng, hint av honning.
Kommentar: Godt. Mye bedre en Glenliveten og ikke halvparten så dyr engang.

september13-4

Imperial 17 år, Dougas Laing Director’s Cut, 53,3 %
Destillert oktober 1995, tappet februar 2013, DL Ref 9527.
Nese: Stikkelsbær, kald stein, sødme og aske.
Smak: Maltsødme, røde bær, sitrus, aske, pepper.
Kommentar: Trenger mye vann, men blir god med passe mengde.

september13-5

Banff 36 år, Cadenhead Small Batch 49,8 %
Destillert 1976, tappet 2013, bourbon hogshead, 192 flasker
Nese: Aske og kull, ristet kokosnøtt, tørket aprikos.
Smak: Kull, sødme, forkullede spareribs som noen har glemt på grillen. Hermetisk fersken.
Kommentar: Får litt mer kick med litt vann, blir ganske god med litt mer. Er nesten verdt prisen (2800 kroner).

september13-7

Tomatin 32 år, Douglas Laing Old & Rare, 55,7 %
Destillert 1975, tappet 2008, bourbon cask
Nese: Sitronvoks, bonevoks? Vegetasjon. Mye! (Klarer ikke sette ord på alt.) Røde druer, sukkertøy (kongen av danmark?).
Smak: Lime, urter, sitronmelisse og noe annet. Solbær og solbærblader på ettersmaken.
Kommentar: Spesiell. Smaker på en måte ikke whisky. Men god, veldig god. Jeg måtte ha påfyll. Desverre var dette en av de fra skapet og den er ikke tilgjengelig lenger. Kommer jeg over en flaske er det mulig jeg må kjøpe en, tross at innkjøpsprisen til laget var 2500 kroner.

september13-8

Caol Ila 22 år, Cadenhead, 46 %
Nese: Røyk!
Smak: Kull og ildsted, sødme i bakgrunnen.
Kommentar: Ikke veldig kompleks. God, for all del, men litt kjedelig, særlig i dagens selskap.

Baby got legs
Baby got legs

I tillegg til det oppsatte programmet måtte jeg få med meg denne, som var blitt åpnet på et tidligere møte:

Laphroaig 18 år, Douglas Laing Old Malt Cask 46,6 %
Destillert desember 1993, tappet desember 2011, DL Ref 7992.
Nese: Røyk, sødme, rødkittost (Le Vieux Pané).
Smak: Også ost og røyk.
Kommentar: Knallgod.

Nikka Coffey Malt 12 år 55 %

Etter en uke som startet med forkjølelse og endte med Oslo-tur og bokfestival og dermed generelt lite mulighet til å skrive smaksnotater kunne jeg ikke holde meg fra å åpne en flaske i kveld. Jeg kjøpte Nikka Coffey Malt etter å ha smakt den på et NMWL Trondheim-møte, og så har den blitt stående. Men i går skrev Nonjatta om fire single cask Nikka-tapninger som er laget for Whisky Live Paris 2013, og blandt dem er en coffey malt, og da kom jeg selvsagt på flaska i skapet og ble tørst.

Coffey har forresten ikke noe med kaffe å gjøre, i tilfelle du ikke har vært borti begrepet før, men en type destilleringsapparat som ikke er i bruk så ofte, særlig ikke til maltwhisky, og som gir en helt annen karakter enn en tradisjonell «pot still».

Først må jeg nevne at innpakningen til denne flasken er noe for seg selv. Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse, japanerne er jo kjent for å pakke inn ting på kunstferdig måte. Her er det enkle og billige materialer, men satt sammen med et detaljfokus som appelerer til meg.

Nuvel, til saken, altså whiskyen:

nikka_coffeyNese: Minner umiddelbart mer om en grainwhisky, vanilje og karamell. Med vann får jeg hylleblomst og lakris, og et lite hint av svovel.

Smak: Vanilje og eikefat, melkesjokolade og hint av lakris, særlig på ettersmaken. Litt ubestemmelig krydder og urter.

Kommentar: Jeg synes den har et litt medisinsk preg, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva som gir det inntrykket. Det lukter og smaker litt gammeldags apotek, rett og slett, jeg får assosiasjoner til når jeg var med mormor på det gamle Svaneapoteket på Carl Johan, den gangen alt forsatt ble solgt over disk og piller ofte kom i apotekets egne esker. Ingen dum assosiasjon, og en lukt jeg alltid har elsket, så for meg er dette en knallgod dram.

Mortlach 10 år Old Malt Cask Cigar Malt 50 %

Ex-sherry butt. L5218

Nese: Sitrongress, pære, vaskemiddel med sitronduft. Mye vann demper det syrlige og åpner for mer sødme og et slags fruktgrøtpreg.

Smak: Hint av røyk og kald stein. Sødme under. Vann trekker fram sitron også her, og jeg får også noe krydder, litt pepperkakeaktig.

Kommentar: Nesa og smaken hører ikke umiddelbart sammen, men litt vann hjelper på. Den beste i kveld, uten tvil.

Mortlach 1993, tappet 2005 Whisky Galore 46 %

mortlach1993Nese: Sitrus, vanilje og stikkelsbær. Etterhvert krydderkake, og noe jeg mener er laubærblad.

Smak: Smaken er en overraskelse med tanke på lukta. Jeg får et snev av røyk på denne, tørt krydderpreg og fyldig sødme. Med vann kommer et hint av sitrus.

Kommentar: Denne stiller i en annen klasse enn tapningen fra Berry’s Own. Her er det lag på lag med både lukt og smak. Snadder.

Laphroaig Cairdeas 2013 Port Wood Edition

cairdeas

Farge: Vakkert(?) rosaskjær, som man kan forvente seg av en portvinsfatlagret whisky.

Nese: Røyk og spritstikk, tørket frukt. Med vann får jeg frysetørkede bringebær og aprikos, men fortsatt mye røyk.

Smak: Sigarrøyk og sødme. Med vann endrer røykpreget seg til noe mer tradisjonelt, men det kommer også fram et sjokoladepreg og noe bæraktig.

Kommentar: Den slår ikke den første Cairdeastapningen, men dette er også snadder. Godt røykpreg med noe attåt, slik skal det være for en peathead som meg. Det er nesten så jeg er glad det er blitt høst.