Woodford Reserve Kentucky Straight Rye 45,2 %

Nese: Bourbonfatpreg, litt ren tobakk og urter (med andre ord: En litt tvilsom sigarett).

Smak: Bourbon- og rye-typisk. Lett parfymert tobakk.

Smak: Denne synes jeg var ganske god. Arve synes den var for tynn, det er kanskje nettopp derfor jeg liker den.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

Julekalender 2015 luke 8

luke8

Farge: Rav

Nese: Bourbon. Ikke som bourbonfat, men som bourbon. Rått treverk, hint av sjokolade og plommer.

Smak: Fuktig, halvråttent treverk. Ekkel bittehet.

Kommentar: This ain’t no malt. Det kan kanskje være rå grain fra denne siden av dammen, men jeg antar vi er i USA og at det er, tja, Maker’s Mark eller noe sånt. Udrikkelig.

Fasit: Vel, mulig jeg burde fått med meg «rye»-biten, men ellers føler jeg vel at jeg var så nære jeg kunne forventes å komme. Templeton Rye, altså (small batch – batch 4). Tror det er første gangen jeg drikker den. Greit å være advart.

Millstone 100 Rye Whisky Zuidam Distillers 50 %

Destillert januar 2004, tappet februar 2014.

Nese: Vanilje, aceton, trelakk og eikeplanker. Med vann dukker det opp mer ubestemmelig krydder, eller «spice chest», altså treverk gjennomsyret av alskens krydder. Sandeltre og mango chutney. Menthol og nellik.

Smak: Våt trebrygge, lett råttent treverk, vanilje og lett mentol. Langt skarpere med vann, men det lett råtne preget forsterkes også, og henger særlig i på ettersmaken.

Kommentar: Tross det overveldende inntrykket av tre likte jeg denne ganske godt helt til jeg smakte den med vann. Råttent treverk er ikke min favoritting å tygge på, og her blir det alt for mye av det. Uten vann balanserer den på rett side av grensen og er derimot ganske god. Og nesa er spennende, det dukker stadig opp nye elementer.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

Jim Beam Rye 40 %

IMG_4237Nese: Syrin, tropisk frukt og vaniljekrem. Mer melisaktig lukt med vann, og appelsinsaft.

Smak: Eik, syrin, brent sukker. Mer melisaktig med vann også på smaken, litt svidd treverk.

Kommentar: Helt ok. Fra meg er det et kjempekompliment for en whiskey. Ikke noe jeg kommer til å løpe og kjøpe, men jeg hadde ikke takket nei til en dram i festlig lag.

High West Whiskey Double Rye! 46 %

Batch nummer 13H23.

Med håndskrevet batch- og flaskenummer og «håndblåst» gefyl på flaska skulle man tro dette var skikkelig håndverkswhiskey. Og det er selvsagt nettopp det de vil du skal tro. I følge Skus liste over amerikanske «destillerier» og hva tapningene egentlig inneholder er det «a blend of Barton and LDI ryes» (Barton er nå til dags eid av Sazerac), altså slett ikke destillert av High West og heller ikke produsert i Utah (det hevder de forsåvidt ikke heller på etiketten, der står det «Bottled by High West Distillery, Park City, Utah»). Bare juks, altså. Det forhindrer ikke folk som John Hansell i å gi den høy score. Nå er jeg forsåvidt fan av holdningen «the proof is in the pudding» hva gjelder f.eks. NAS, det viktige er om det lukter og smaker godt, og det gjelder selvsagt her også. Men jeg synes likevel det er en viss forskjell på å unnlate å fortelle hvor gammel (vel, ung) whiskyen er og å gå inn for å føre folk bak lyset ved å gi inntrykk av at noe er fra et mikrodestilleri når det egentlig er et industriprodukt. Vel, vel, det var moralprekenen… Her er mine smaksnotater i alle fall.

nyheter_nmw-7

Nese: Søtlig, lett parfymert eik, vaniljesukker og haribo fersken. Også et lett vegetalsk preg som forsterkes med vann, det lukter mint, litt einertre og litt selje.

Smak: Vannilin, eikeplank og druesukker. Mye det samme med vann.

Kommentar: Mindre parfymepreget enn mye amerikansk whiskey, og dermed mindre fælt for min gane. Nesa er ganske bra, og har en svært interessant utvikling med vann, men smaken er mest søt og fatpreget og reaksjonen min er litt «What’s the point?». Ikke direkte vondt, men jeg står over påfyll.

Stauning Young Rye 49,3 %

Nese: Epler og plast; badeball-luft. Rå kanelboller og svisker. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, men det lukter også fortsatt mye plast.

Smak: Fusel, sviske (uten sødme), frosne druer. Med vann, rå gjærdeig og litt gin-aktig preg. Dessuten plast og lakk.

Kommentar: Jeg kan strekke meg til «lovende», men den smaker alt for ungt, og er knapt drikkelig.