Juleøl 2017, vintage-utgaven

Hvert år de siste… 10? årene har jeg tenkt at jeg skulle kjøpe en kasse Ringnes Julebokk for å sette i kjelleren. Jula 2016 prøvde jeg, men for sent, i alle fall fikk jeg beskjed på Bankkvartalet at det nok var utsolgt, og heller ikke mulig å bestille. Det var en sannhet med modifikasjoner for polet på City Syd hadde tydeligvis kassevis igjen. De dukket nemlig opp før jul nå, så ikke bare fikk jeg endelig kjøpt en kasse (eller nå til dags: Et brett) av 2017-utgaven, men også et dugelig antall av 2016-utgaven. Her følger en sammenligning av de to, før jeg lagrer dem noe videre selv. Deretter en sammenligning av Dahls Storebjørn, årets utgave mot fjorårets som har fått seg nær et år på akevittfat.

Ringnes Julebokk 2016 (også smakt ferskt i 2016)

Nese: Mye vørter og maltsødme, og noe som får meg til å tenke «jordkjeller».

Smak: Vørter med sviskepreg og noe kaffe. Bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Helt grei, men kan gjerne få noen år i kjelleren. Langt fra toppen ennå (når ikke 2011/2012 til knærne en gang).

Ringnes Julebokk 2017

Nese: Fruktig (modne plommer eller noe sånt) vørter. Faktisk noe som ligner på fruktkarameller, av typen Mamba eller noe.

Smak: Vørter med lakrispreg. Kaffegrut.

Kommentar: Innbiller meg at den er hakket mindre søt enn 2016? God nå, blir forhåpentligvis bedre.

Konklusjon: Her og nå er 2017 best, mye på grunn av bitterheten 2016 har på ettersmaken. Kanskje det trengs mer enn ett års lagring for å hente fram det beste i julebokken? Den som lever får se. Jeg satser på å avgi rapport periodevis (formodentlig rundt jul) i årene fremover.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2016 «Vintage Edition»

I prinsippet det samme ølet som 2017-utgaven, men har vært lagret på akevittfat.

Nese: Som en fatlagret belgisk trippel.

Smak: Belgisk trippel med pepperkaker.

Kommentar: Ganske godt, egentlig. Ikke veldig julete, men absolutt drikkbart.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2017

Nese: Umoden belgisk trippel.

Smak: Som lukt. Dårlig intergrert krydder.

Kommentar: Bør lagres en stund. Gjerne på akevittfat.

Konklusjon: Den fatlagrede er klart best. Mulig 2017 blir bedre etter noen måneder til på flaske, for nå oppleves den først og fremst som umoden.

Juleøl 2016 del 2

img_5955

Austmann Quinta do Noel 6,4 %

Nese: Mørk sirup, dadler og kaffe.

Smak: Smaker tørrere og syrligere enn det lukter. Kaffe og hint av lakris og nellik, tørket frukt og fruktstein.

Kommentar: Godt balansert, godt og ikke minst ganske «julete» etter min subjetive målestokk.

Grad av jul: Fire juletrær.

img_5956

Ringnes Julebokk (2016) 9 %

Nese: Maltsødme og kaffe, litt svisker.

Smak: Sukkertøy med kaffe og maltsukkersmak. Rosiner og hm, kanel?

Kommentar: En bra årgang, tror jeg vi må si. Et av de morsomste ølene å lagre (lenge), men denne kan fint drikkes i år også. Oppleves ikke urimelig ferskt.

Grad av jul: Tre juletrær.

img_5957

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Litt kaffe, litt lakris. En god dæsj nellik og litt… røkelse?

Smak: Lakris med julekrydder og røkelse.

Kommentar: Litt fersk. Antar de jeg har satt i kjelleren blir bedre innen jeg drikker dem. Ikke at det ikke er godt allerede nå, men det er litt mye parfyme i det røkelsespreget og det dempes erfaringsmessig med noen måneders lagring.

Grad av jul: Fire juletrær.

Del 1 finner du her.

Sommernytt i butikk

En tur innom mine lokale Coop-butikker (Extra og Mega) resulterte i 4 nye brygg som sikkert skal passe fint til sommervarmen som ligger over Trøndelag om dagen.

SommerNyttAML

Mack Isbjørn Sommer 4.5%
Mack Isbjørn var en stor satsning fra Mack for å fremme sitt eksotiske opphov som gikk i bakken og heleprosjektet ble lagt i graven i 2007. I 2014 ble Isbjørn igjen gravd fram og relansert, nå med en mer designpreget framtoning enn tidligere (gammel etikett kan ses her). Sommerølet i Isbjørn serien er en 2016-nyhet. Det mest spesielle som fremheves på boksen er bruken av Citra.

Lys halmaktig farge med klassisk industriskum (mange små bobler som forsvinner forholdsvis fort). Lett aroma med en liten fruktighet (fersken?) nedi der en plass. Ikke mye smak å skryte av. En slurt tatt rett etter opphelling preges av kullsyra mens den etter noen minutter forsvinner og det hele blir en flat og lett fruktig/søtlig affære. Ettersmaker er umiskjennelig Mack, selv om den er rimelig dempet.

Ægir Sommar Red Lager 4.7%
Fjorårets sommerøl fra Ægir, Hlésey Sommer Red Lager,mente jeg var «Flat, emmen og tynn» – så jeg får håe årets brygg faller meg bedre i smak.

Fin gyldenrød farge med lite skum (passende for en som ikke er glad i for mye kullsyre). En lett og liflig aroma med krydderiet og humlebitterhet er å finne i glasset og frister sansene. Smaken er pilsneraktig med en viss ekstra maltdybde å spore. Flat er den ikke, men litt vannaktig, med hint av en frisk fruktighet der bak. Som en pilsner+ fungerer den greit nok, men vil nok ikke bli en gjenganger for meg i sommer.

Som en siste test forsøkte jeg å drikke rett fra boksen, noe som er mer behagelig enn ordinære bokser da Ægir har gått for 360 End-patentet. Nå kommer den friske sommerfrukten bedre fram og brygget er mer behagelig å drikke. Så konklusjonen er å drikke rett fra boksen, ikke slå det i glasset.

Frydenlund Session IPA 4.5%
Carlsberg Norge Ringnes har de siste årene begynt å bruke Frydenlund-merket til å lansere litt morsommere øltyper enn vanlige lagere. Det er ikke ekstremøl det er snakk om men drikkbare saker man kan stole på.

Lys brunlig farge med klassisk skumtopp. Frisk og syrlig humleduft med en liten søtlighet i kanten. Smaken er lett humlepreget oppå en daff maltkarakter med litt sødme i bakgrunnen. Ingen direkte höjdare men et helt kurrant brygg man kan nyte på verandaen i varmen.

Brewdog Ace of Chinook 4.5%
Dette er en del av Brewdogs enkelthumla øl sombrygges for å feire deres favoritthumler. Dette skjer i begrenede utgaver, så når det er tomt er sjangsene gode for at det ikke kommer tilbake igjen. Brygget er en Session-IPA som naturlig nok kun er humlet med Chinook.

Nydelig gylden sommerfarge med pent og hvit skumtopp. Lett duft men med markant preg av lettkrydrete furunåler og grapefrukt. Malten kommer mer fram i smaken og gir en god fylde for en såpass svakt øl, men uten å ta fokuset bort fra hovedbestanddelen – humla. Grapefrukta er mest tydlig i smaken men noen lette kryddertoner og furuaroma lurer i bakgrunnen. Gode greier med mindre man har noe imot Chinook-humla (noe jeg heldigvis ikke har).

Nytt & Norskt i butikk

 

Mange nye øl har funnet veien til norske dagligvarebutikker den seneste tiden og det er på tide at jeg får smakt på dem også. Ølene er innkjøpt i forskjellige butikker: Meny, Coop Extra, Gulating og Bunnpris.

NyttNorsktAML

Ringnes Lite Mørk Pilsner 4.3%
Jeg kan ikke utstå bruken av ordet «lite» i den norske ølverdenen. Jeg skjønner at det var en enkel transkribering av amerikanernes «light/lite» som bruker der borte ikke om lavalkoholøl (lettøl) men lavkarboøl, men her til lands har jo «light» vært brukt om lettøl i alle de år – og når ordet «lite» i seg selv har en helt annen betydning på norsk synes jeg det blir litt dumt.

Grei farge, nesten bayeraktig på denne lite mørke pilsneren. Litt maltsødme (karamellmalt) er alt jeg klarer å plukke opp på nesa. Smaken har en liten brent karakter med en markant sødme. Ingen bitterhet å snakke om som kunne ha gjort det til en grei pilsner – dette er en standard lager uten karakter.

Little Norway Pale Ale 4.7
Det er dagligvareselskapet Scandza som står bak ølet som er brygget hos Arendals Bryggeri. Dette er en videreføring av deres første øl hos Arendals, Little Norway Pale Lager. Dette var et øl basert på et kanadisk øl fra Sawdust City Brewing, men der orginalen var en kölsch som Scandza endret til pale lager da nordmenn lett blir skremt av fremmede ting. De hadde egentlig tenkt å kopiere det kanadiske ølet og endre bare maltinnholdet, humla, gjærtypen og naturlig nok vannet. Hva Sawdust City Brewing har bidratt med i dette ølet er for meg ukjent, men logoen deres er med på framsida av boksen og ølet oppgis å være «Canadian type craft beer» – ja for ingenting roper kanadisk som en pale ale.

Fin farge, bare hakket lysere enn den lite mørke fra Ringnes. Ikke mye å finne på nesa her annet enn et marginalt hint av bitterhet. Smaken er emmen med et visst bitterpreg som bryter igjennom men ellers bærer det mest preg av kullsyreholdig vann (type: hjemmelaget) med noen dråper humleekstrakt i. Litt maltpreg kommer sigende etterhvert, men endrer ikke ved at dette er et lettglemt og pregløst brygg.

Lervig Fat Earl 4.5%
Lervig har kommet med flere brygg i butikker den senere tid, men dette er foreløpig det eneste jeg har rotet meg til å kjøpe.

Lys og sommerlig på fargen. Her er det faktisk noe å finne av dufter. Sitron, lime, grapefrukt og maltsødme møter nesa. Smaken er litt tynn og vannaktig men et godt sitruspreg som balanserer mot humlebitterheten kompenserer litt. I bakgrunnen er det også en viss fruktsødme sammen med den litt sure smaken av kullsyrevann. Fin og grei lager, som lett tar en forløpig ledelse i denne bloggposten.

Hansa White IPA 4.6%
White IPA er rett og slett en opphumla hveteøl. Hansa har vært i C-hylla på humlelageret og hentet Cascade, Chinook, Citra og Crystal. Og selv om det er en IPA reklamerer Hansa selv med at den har mye sødme og fruktighet (3/4 paraply) og ikke så veldig heftig på bitterheten (2/4 paraply). Dette skulle bety en søt, fruktig og forholdsvis daff IPA – men de skriver at det er en lys, frisk og humlerik IPA.

Ufiltrert lys halmfarge. Sitrusduft med mye innslag av aromahumle og hvetesødme. Søthet er det som dominerer på smaken med en viss sitrusfruktighet som kommer etterhvert. Selv om det er litt bitterhet i smaken er det den lett kvalmende sødmen som er det dominerende aspektet i dette brygget. Ikke særlig godt.

Austmann Hoppy Blonde 4.5%
AustmannHoppyBlonde45AMLNå har allerede Austmann hatt et øl som også het Hoppy Blonde, men dette var på 5.6% og dermed poløl – dette er butikkstyrke og ble offisielt lansert fredag 27.mai på Gulating i Trondheim. Blonde-øl kan være gode, friske og fruktige men ekstra humle kan gi en ekstra dimensjon.

Uklar og blond i fargen som seg hør og bør. Fruktig bitterhet på nesen, definitivt det ølet som har luktet mest så langt. En litt sur bitterhet og et litt rotete smaksbilde. Nå skal det sies at jeg smakte det samme ølet fra fat tidligere i dag (på Work-Work, tror ihvertfall det var 4.5%-utgaven) og den hadde ikke dette preget – derfor mistenker jeg kanskje at det har gått litt for kort tid mellom tapping og drikking. Bortsett fra det er den en frisk fruktighet (tropisk) med en liten bitterhet i bakgrunnen. Med et slikt navn hadde jeg gjerne hatt mer bitterhet, selv om fatølet fra tidligere i dag hadde mindre bitterhet.

Ringnes Polaris Røykbokk 7 %

Årets polaristapning fra Ringnes inneholder en smule røykmalt fra Stjørdal og lanseres på Bryggerifestivalen i Trondheim sånn ca nå.

IMG_8123

Nese: Mye sødme, lite annet.

Smak: Fin, rund bokk med et pent hint av røyk.

Kommentar: Fjorårets Baltic Porter var bedre (der er jeg ikke helt habil, skal nevnes), men dette er også innmari godt.

Ringnes Festivaløl 4,6%

Vi skriver oktober og dermed er landet oversvømmet av oktoberfester i de mange byer, fjorder og dalstrøk. Ringnes har nå lansert et oktoberøl, eller Märzen, i litersboks av alle verdens ting. Det er vel tilpasset litersglassene som brukes under oktoberfestivalene i Tyskland.

RingnesFestivalolAMLFarge: Svært lys brun.

Nese: Lett maltkarakter med et lite hint av Ringnespils.

Smak: Lett søtlig og flat. Litt kandiss og hint av fruktighet. Strengt tatt lite av noe som helst.

Konklusjon: Lettdrikkelig men med litt smak. Et oktoberfestøl skal jo drikkes i mengder og i så måte har Ringnes truffet blink.

Ringnes Glutenfri Lite 4,3%

Ringnes er ikke kjent for å være de mest nyskapende i Norge. De var dog ganske tidlig ute med Lite-øl når det ble en «ting» i Norge – og ikke bare noe nordmenn ble lurt av i USA (light i USA har aldri vært lettøl som i Norge, men lavkalori øl). Lite ble derfor den norske varianten av kaloriredusert, og RIngnes sin er også tilsatt enzymer som prosesserer glutenet slik at de mange glutenintolerante kan drikke dett brygget.

RingnesLiteAMLFarge: Svært lys gylden.

Nese: Lett bitterhet med et hint av innestengt sødme.

Smak: Kunstig kullsyre dominerer på smaken, med en liten kornsødme i bakgrunnen. Etterhvert som kullsyren forsvinner kommer kornsødmen litt klarere fram.

Konklusjon: Er man glutenintolerant er muligens potetvodka og vann som kjøres i en kullsyremaskin å foretrekke økonomisk. Med noen dråper maltekstrakt vil man får noe som er mer smaksrikt enn Ringnes Lite. Det er ikke vondt, bare totalt uten særpreg, karakter og smak.

Ukas Ølnytt #5

Etter en lang sommerferie er vi tilbake.

Ringnes lanserer i disse dager flere nye øl på det Norske markedet. Smithwick’s Pale Ale fra Guinn skal visstnok være tilgjengelig utenfor Irlands grenser for første gang – og Norge er premierelandet. Hold utkikk etter denne i dagligvaren da den holder 4,5%.
Hjemmebryggerkonkurransevinneren Surrete Humle har vært og fått brygget vinnerølet sitt hos Ringnes og dette kommer på Vinmonopolet i september under navnet Ringnes Polaris Baltisk Porter (53,80 per flaske).
Også fra utlandet kommer Franziskaner Weissbier både i Helles (lys) og Dunkel (mørk) variant. Begge vil koste 45,80 per flaske.

Under Dusken har kjørt en artikkel om Studentersamfundet i Trondheims eget mikrobryggeri som kommer i litt mer ordnede former enn hittil.

Mandag 1.september slippes 53 nye øl hos Systembolaget, 14 er oktoberøl og ett enslig ett er alkoholfritt. 5. september er det på’n igjen med Partivareslipp og 21 øl alt i alt.

Mack Isbjørn på boks som er produsert 21. og 22. juli trekkes tilbake fra markedet da de er infisert og kan ha en viss eim av råtne egg og svovel. Eller som lokalpressen presenterte det: Solgte øl som lukter fis

Tuborg Sommerøl

Neste brygg ut blandt sommerølene er Tuborg Sommerøl – et friskt og lettdrikkelig øl med lav maltsødme, svak syrlighet og lite bitterhet. Så med andre ord et øl med minimalt av det som gjør et øl til øl.

Tuborg SommerølFarge: Klar, lys gul

Nese: Hint av sødme og kullsyre, ingenting annet.

Smak: Lett, emmen maltsødme og markant særs kunstig kullsyrepreg. Emmen ettersmak som nesten tvinger en til å ta en slurk til.

Konklusjon: Her har Ringnes nærmet seg med stormskritt hvordan få betalt for øl når man selger farris. Fargen er det som minner mest om øl. Smaksmessig er dette helt på høyde med (eller på bunn med) Bud, Coors, Corona, Sol og andre storselgere fra Nord- og Sentral-Amerika.