Labietis Iezemiete 6%

Labietis er og blir et av mine absolutte favorittbryggerier i Baltikum og et must når man er i Riga. Ikke nok med at bryggeriet er vel verdt et besøk så har de også bar/utsalg på sentraltorget (Centrāltirgus) der man også kan drikke eller kjøpe øl på flaske eller plastikkgrowlere (1 og 2 liters flasker). Hva de har på fat til enhver tid er letttilgjengelig på nettsiden deres: Labietis – today on tap

Iezemietes engleske navn er Indigenous woman og er i utgangspunktet en trippelhumlet pale ale (Citra, Mosaic og Galaxy) som er tørrkrydret med vaniljestenger fra Madagaskar.

Farge: Gyllen gul med en herlig, tykk skumtopp.

Nese: Vanilje og humle. En lett og delikat pale ale aroma som ligger i bunn. Dette lover godt.

Smak: Humla slår til med en eneste gang, mens vaniljen ligger og spres små sødme- og krydderfrø over ganen. Her er det sitrus, stikkelsbærbusk og vaniljebrioche – småsært.

Konklusjon: Som mange av ølene til Labietis så er de ikke laget for å settes i bås, det blir litt småsært. Langt fra vondt, men heller ikke blandt de beste fra bryggerier, men svært morsomt å smake og tar gjerne en til om noen spanderer. Og selvfølgelig plusspoeng for patentkork.

Krafto Alus Hel’lo Mintonette 4,4%

Så vidt jeg skjønner det er Krafto Alus er varemerke for en serie øl fra bryggeriet Butautų dvaras bravoras i Litauen som igjen er en del av Aukštaitijos Bravorai – en samling av tradisjonelle mikrobryggerier fra den litauske landsbygda.

Hel’lo Mintonette er en amerikansk lys hveteøl (american pale wheat ale) med tre typer humle fra USA iblandet. Ikke lett å tyde skriften på flaska heller.

Farge: Fin og uklar gressgul farge. Pent skum.

Nese: Deigaktig vørterduft. Litt sitrus i bakgrunnen.

Smak: Hveteaktig men fortsatt med deigkarakteren. Små hint av sitrus og røde frukter, men ellers ingenting.

Konklusjon: Ingen høydare. En av de dårligste hveteølene jeg har smakt. Antageligvis er det noe tradisjonelt opplegg jeg ikke har forstått.

Innkjøpt: Maxima XXX Akropolis, Kaunas, Litauen.

Sakiškių Tart Ale with passion fruit 3,5%

Eller da «Rūgštusis elis su pasiflorų vaisiais» som den heter lokalt. En øl som kan selges (og gjør det) i både svenske og norske butikker. Finnes visstnok også i en sterk utgave på 5,1%.

Som alltid publiserer bryggeriet det meste av informasjon om brygget: Pale ale malt, flaked wheat, flaked oats; lactose; Centennial, Citra hops; passion fruit; Wyeast 1056 yeast; water. IBU 8 / EBC 7.

Farge: Herlig ufiltrert og gressgul. Veeldig mye skum, som forsvinner rmelig fort.

Nese: Lett fyrlig med markant laktosepreg og hint av tropisk fruktcocktail.

Smak: Lett, syrlig og med et bittelite hint av frukten. Fruktsmaken blir litt mer fremtredende etterhvert og jeg skal ikke se bort fra at den kommer mer med økende temperatur. Frukten blir etterhvert også litt kvalmende for meg slik at jeg må drikke mer for å få bort den smaken.

Konklusjon: Dårlig balanse og ikke noe samspill mellom surt og søtt. Klarer meg uten flere.

Innkjøpt: Mest sannsynlig Gero Alaus Parduotuvė, Kaunas, Litauen (men også tilgjengelig hos velassorterte ølutsalg i Norge og Sverige).

Svyturys Go Nealkoholinis Judoas 0,44%

Svyturys er et litausk bryggeri som ble grunnlagt i 1784 i Klaipėda på vestkysten av landet. I dag er de en del av Carlberg-konsernet men brygger fortsatt i byen. Brygget er en alkoholfri stout (Judoas betyr visstnok svart) som er lett å finne hos de fleste dagligvarebutikker i Litauen. Kjekt for de av oss som er forventet å kjøre til stadighet.

Go-serien består for øvrig av en pils og en hveteøl. En sjekk i etterkant av boksen viser følgende ingredienser: vann, byggmalt, karamell malt, ristet malt, glukose-fruktose sirup, røkt byggmalt, glukose sirup, humle, naturlig aroma, gjær.

Farge: Det står svart på boksen og svart er den da også. Lite skum å skryte av.

Nese: Kaffe, sukker og et bittelite hint av røyk langt der bak. Morsomt (kan styre meg for sukker i kaffen dog).

Smak: Søtt, alt for søtt. En viss tørrhet og kaffesmak kommer sigende etterhvert, men det er tydlig at de har prøvd å tilsette sødme som erstatning for alkohol. Heldigvis forsvinner sødmen rimelig raskt. Etterlater seg en enkel og tynn kaffestout,

Konklusjon: Hadde vært en mer enn kurrant alkoholfri øl om det ikke var for den påtrengende sødmen i anslaget.

Innkjøpt: Rimi Hypermarket Liepojos, Klaipėda, Litauen.

4 x Hunter’s Brewery

En tur på Sirkus Shopping i et barnebursdagsrelatert ærend resulterte naturlig nok i et besøk i en av Gulatings ferskeste butikker – Gulating, Sirkus Shopping. I hyllene oppdaget jeg et, for meg, nytt bryggeri – Hunter’s Brewery fra Ipplepen i Devon (sør-vest England) en drøy mil nordvest for Torquay (beryktet fra Fawlty Towers/Hotell i særklasse).


Bryggeriet er familieeid og startet opp i 2008 og produserer klassiske engelske øl (real ales) med flaskemodning (bottle conditioning) og full pakke. Ølet deres serveres i all hovedsak på lokale puber og lager i tillegg spesialøl for en rekke lokale restauranter, museer og andre.

Gammel design
Ny design

Bryggeriet deltok også i «Kom og hjelp oss» serien «Alex Polizzi: The Fixer» på BBC2 i 2014. Et program som hjalp å få bryggeriet på fote igjen med tanke på å få bredere distribusjon og de fikk også en runde med rebranding.

Half Bore 4%
Et Session Ale (hjemmesiden skriver det er en Light Amber Bitter) med maltet bygg og maltet hvete sammen med både honning og lys sirup.
Farge: Lys, gyllen brun (tenk julebrus), men en tett liten skumtopp som passer seg Real Ale.
Nese: Lett søtlig med et lite fjøshint.
Smak: Lett, litt vannaktig og med en grei maltkarakter. En liten ubehaglig sukkersmak der bak, men ellers har det ikke mye å melde.
Konklusjon: Et klassisk engelsk pubøl som sklir ned uten særlig motstand.

Pheasant Plucker 4.3%
En Amber Bitter ifølge etiketten. Ikke tenk tanken en gang på å bytte plass på h’en l’en. Igjen er det både byggmalt og hvetemalt og humlen er den britiske Boadicea (sluppet i 2004, visstnok verdens første lusresistende humlesort).
Farge: Fin beis-brun farge, klar og med en meget kledelig skumtopp.
Nese: Nesten fraværende. Hint av mørk malt og humle. Muligens er ølet for kaldt – det er pubøl tross alt.
Smak: Karamell, lett kakao og litt molasse sammen med et solid humlepreg fra en for meg helt ny humle. Frisk og god lengde. Ingen smaksbombe men typisk moreish.
Konklusjon: Er ikke helt sikker på om den «nye» humla skulle få råde grunnen alene, men bortsett fra det nok et klassisk pubøl som får lysten på å besøke en engelsk pub til å øke. Tror nok litt pubmat hadde passet brygget godt.

Devon Dreamer 4.1%
Opprinnelig brygget som sommerøl i stilen «Golden premium summer ale» men markedsføres nå som «Amber Bitter» denne også. Etikett og nettside sier at den er trippelhumla med East Kent Golding (pluss i boka fra meg på forhånd) med en dæsj Citra tilsatt mot slutten. Innholdsdeklarasjonen dog er identisk med den foregående Pheasant Plucker.
Farge: Lys gulbrun med solid skum.
Nese: Igjen er det ikke mye å hente av dufter. Men det er en velkjent aroma av tom maltbinge, skjønt det lukter som noen av mistet sirupskiva si i den.
Smak: Litt vannaktig på starten men fruktig, floral og fin. I overkant karbonert men herlig humlesmak (ok, jeg tilstår: Jeg er inhabil når det kommer til EKG). Svært moreish.
Konklusjon: Nå snakker vi engelsk sommer. Sett denne på håndpumpe og du skal slite med å få meg bort fra puben før fatet er tomt.

Fire King 4%
Det fulle navnet på dette brygget er «So Fire King Hot» som igjen kan tolkes «skittent». Innholdsdeklarasjonen sier at det er malt og hvete sammen med itt honning og chilitypen Ring of Fire (mest sannsynlig fra South Devon Chillifarm) som klokker inn på 70-80.000 på Scoville-skalaen.
Farge: Gyllenbrun farge med fint skum.
Nese: Lett og maltpreget med en markant chiliduft rundt det hele.
Smak: Lett og intetsigende øl med chili som kommer krypende og dominerer det hele. Det er en liten sødme som ligger i bunn og chilien blir aldri alt for kraftig.
Konklusjon: En snill chiliøl som er britisk på alle måter. Godt gjennomført, greitbalansert og ikke overdrevent på noen som helst måte.

Sakiškių Sour Pale Ale 4.2%

Sakiškių Alus holder til like utenfor Villnius i Litauen (nærmere bestemt i Sakiškės) og har sin spede start i kjøkkenet til eieren Linas Zakarevičius som startet som hjemmebrygger men med litt hjelp av sin far og venner bygget bryggeriet fra bunn av med egne hender. I et falleferdig 2 etasjers hus på 80 kvadrat ble bryggeriet oppført med utstyr som ble designet av Linas selv.

Dette brygget er en syrnet pale ale. Og bryggeriet gir all mulig informasjon på sin hjemmeside:
«OG: 1.044
FG: 1.012
ABV: 4.2%
IBU: 30
EBC: 15

Ingredients: Pale ale, CaraPils malts; Equinox, Citra hops; Wyeast 1056 yeast; water.

For this brew were inspired by two totally different brewing traditions. German kettle souring, known from production of Leipzig Gose or Berliner Weisse and American hopping rates and juicy hops.
Hopped with Citra and Equinox it definitelly has some nice papaya / passion fruit character. These exotic flavours are paired to lactic fermentation. Strange but very drinkable combo. Like a liquid summer trapped in a glass.»

Farge: Gressgul og lett uklar.

Nese: Rimelig standard pale ale duft med et godt syrlig preg som parer svært godt. Tropiske frukter pirrer litt i bånn.

Smak: Herlig frisk og syrlig med en lett og tropisk pale ale smak i bakgrunnen. Perlende bobler danser på tunga og lokker en til å ta en slurk til. Sødmen er godt balansert mot en liten og lett salthet langt der bak.

Konklusjon: En ytterst drikkbar lett surøl. Det er sant som de selv skriver – sommer i et glass.

Innkjøpt: Gero Alaus Parduotuvé, Kaunas, Litauen

Alķīmiķis Eternal Rhubarb of the Spotless Gooseberry 5.6%

Alķīmiķis er, slik jeg har forstått det «ut av huset»-merket til Bierhaus i Riga, Latvia. Og mens bryggeriet for restauranten/brewpuben lager hovedsaklig kjedelige standardøl selges det under Alķīmiķis-merket mer eksperimentelle og morsomme øl (ikke minst har de det morsomt med etikettene).

Dette brygget er en wit der rabarbra og stikkelsbær er tilsatt etter gjæring.

Farge: Gylden og lett uklar. Heftig skumtopp o som forsvinner rimelig kjapt.

Nese: Lett typeriktig. Muligens litt mer fruktig enn en typisk kommersiell wit, men også med mindre korinander og appelsinpreg.

Smak: Syrlig og spiss med en vannaktig ettersmak. Wit-preget ligger i bakgrunnen men det er ubalanserte toner fra kullsyre og stikkelsbær som dominerer, rabarbraen er ikke å kjenne. Blir bedre når den står men kullsyresmaken er fortsatt overdøvende – muligens den hadde vært bedre ferskere (gikk ut på dato for 12 dager siden).

Konklusjon: Etiketten er det beste med brygget.

Innkjøpt: Riga, Latvia

Borg Brugghús/Tanker Chocosourus Nr.C8 5.4%

Samarbeidsøl kan ofte være morsomt, selv om det i en del tilfeller nok er morsommere for bryggerne. Bryggingen har skjedd hos Borg Brugghús i Reykjavík, Island med hjelp fra de svært flinke bryggerne fra Tanker i Vaida, Estland like sør for Tallinn.

Her er det snakk om en surøl det melkesyre er tilsatt i meskekjelen, brygging er gjort på skallet fra kakaobønner fra Madagascar (fått fra islandske Omnom Chocolate) og det hele har fått 6 uker på eikefat.

Men Borg Brugghús sier det vel best selv:
Chocosourus, samstarfsverkefni Borgar Brugghúss og hæfileikabruggaranna hjá Tanker Brewery í Tallinn, Eistlandi, er ferskt og spriklandi súröl með súkkulaðikeim. Við bruggunina var meðal annars notað kakóhismi frá Omnom Chocolate. Súr undirtónn kallast á við milt ávaxtabragð og í bakgrunni lúrir svo súkkulaðikeimurinn.

Myndskreyting flöskunnar var í höndum Lóu Hjálmtýsdóttur, Lóaboratoríum.

Farge: Lys, gylden brunfarge og adskillig lysere enn det jeg tenker når jeg leser sjokolade på etiketten.

Nese: Syrlig og lett krydret duft av sjokoladen. Lett og delikat.

Smak: Melkesyren dominerer og sjokoladen spiller lett (3dje fiolin) i bakgrunnen og kunne godt ha gjort mer av seg.Også skjult langt der bak er hint av eik som virkelig spiller 4dje fiolin.

Konklusjon: For en fatlagret surøl med sjokolade er det lite annen enn surøl som spiller opp. Blir derfor for enkel og unnselig til å nå opp i jungelen av surøl som er å få i dag.

Innkjøpt: Estland.

Must Lips Pruulikoda Koht Place 5.1%

Svart Slips Bryggeri (Must Lips Pruulikoda) holder til i Tallinn, Estland og flaska ble som mange andre med hjem fra sommerens tur til Baltikum. Når jeg sitter her nå og sjekker etter hjemmesider o.l. for bryggeriet oppdager jeg at bryggeriet har en adresse 650 meter å gå unna der vi bodde i Tallinn.

Ikke mye å finne om bryggeriet eller ølet på forståelig språk, men det er vel laget for utestedet Koht i Tallinn – et sted som er vel verdt å besøke om man er i traktene.

Farge: Gyllen fin men med en noget overdreven skumtopp.

Nese: Fruktig og med dyp maltsødme.

Smak: Frisk og rik bittersmak med en liten underliggende sødme, noe som er forunderlig med tanke på den søte duften.

Konklusjon: En herlig bitter med en god sødme i bunn som gir en komplett øl. Anbefales.

Innkjøpt: Tallinn, Estland (mest sannsynlig på Õllepood Pothouse, som ligger i tilknytning til baren Koht i Tallinn)

Hop Doc Gastropub, Kaunas, Litauen

Litt lenger inn i gamlebyen fra 2 1/2 Obulio og W1640 ligger Hop Doc. Arve hadde vært der kvelden før og klaget over at de spilte elektronika, men jeg tok sjansen på en tur innom likevel. Når jeg kom inn døren var det ganske riktig sånn elektrisk støy over anlegget, men så ble musikken skrudd av og det var helt stille mens jeg sto ved baren og vurderte utvalget. Herlig. Dessverre kunne det ikke vare, i det jeg satt meg ned med ølen startet bråket igjen. Så. Nei. Det er jo mulig musikkvalget varierer med hvem som er på jobb, men for oss utelukket det i alle fall puben som et blivende sted.

Om du er heldigere med musikken, eller tolererer (eller rent ut liker) elektronika, kan du nok tilbringe noen timer på Hop Doc før du går tom for øl å smake. De har 12 tappekraner og et bredt flaskeutvalg.

Mat finnes også, men den testet jeg altså ikke. Og er du heldig (og det er brukbart vær) kan du jo finne ledig bord utendørs.