Gausa Ølbryggerlaug Bayer 4.7%

Gausa Ølbryggerlaug består av hobby-bryggerene Kjell Ove Slyngstadli, Bernt Bleken, Knut Ivar Wiegaard og Terje Opsahl. Og dette brygget vant i klassen «Hjemmebrygg under 4.7%) på StavsBrygg 2015 (årets arrangement arrangeres forresten i morgen). Premien var blandt annet å få det brygget kommersielt hos Laagen Bryggeri, et bryggeri som på den tiden drev med utvidelser og fikk nytt bryggverk på plass på vårparten i år. Og dette brygget er da også premierebrygget til dette bryggverket. Lauget holder til i Follebu, ikke langt fra Lillehammer.

Muligens det har gått litt kjapt i svingene hos Laagen Bryggeri, evt. så har de hatt leveranseproblemer. Gausa-etiketten (forøvrig designet av Krible Design på Ringebu) er klistret utenpå en Laagen Pilsner-etikett.

GausaBayerAMLFarge: Klar og gyldenbrun, med en god skumtopp med lett brunlig karakter.

Nese: Røstet malt med et bitte lite hint av tørkede frukter.

Smak: Litt brent anslag med tørre kaffe- og sjokoladetoner. Litt mer fruktig og søtlig sjokolade er også å finne i bakgrunnen. En lett pirrende smak blir liggende igjen på tunga, uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det, så vi kaller det en lett og kompleks smak.

Konklusjon: En god og litt annerledes bayer. Mer røstet malt og gode råvarer som gir karakter enn å bare bruke cara- og sjokomalt. Kan godt drikkes igjen.

Innkjøpt: Ølkjillærn, Grimsbu

7null4 Pilsner Øl 4.7%

Saloon 7null4 og Bryggeri 7null4 ligger i Follebu oppe i Gausdal. Stedet oppsto etter at Rune Heggeni 2012 kastet ut dyra fra fjøsen og lagde festlokaler og pub på låven mens melkerommet ble til bryggeri. Med seg i dette hadde han kompisen Vidar Kalløllen. Selskapet som drev brygging ble i starten drevet som et DA og alt de brygget ble solgt i saloonen. I 2015 bestemte de seg for å satse litt mer og gikk over til å drive som AS og gikk fra et 250 liters anlegg til et 2000 liters. Navnet spiller på gårdens gamle meierinummer: 704.

Økningen skal skje gradvis og distribusjonen øker sakt men sikkert og vil etterhvert å få på en ølbutikk nær deg. Det er da pils og lager som er hovedproduktene, men mye annet brygges også. Deres motto er «For folk flest», så jeg forventer ikke ekstremøl herfra.

7null4PilsnerAMLFarge: Lys og bleik med et tynt og pent skumlag.

Nese: Lett og fruktig og med klassiske pilsnertoner.

Smak: Veldig fruktig anslag som renner ut i fruktvann etterhvert. Litt bitterhet i bakgrunnen og sitrustoner frisker litt opp men det blir flatt. Kullsyren forsvinner også litt i kjappeste laget.

Konklusjon: En fin og fruktig pilsner, men mer humle hadde gjort seg. Bedre integrert kullsyre hadde heller ikke vært feil.

Innkjøpt: Ølkjillærn, Grimsbu (Folldal)

Fjord Bryggeri

Fjord Bryggeri ligger i Vinjeøra i Hemne kommune, Sør-Trøndelag – omlag halvveis mellom Trondheim og Kristiansund – og består av nær 300 innbyggere. Grunnleggelse skjedde 7.april 2015 mens tilvirkningsbevillingen er datert 30.november 2015. Første offisielle brygging fant sted januar 2016 og senere på våren kom også bevilling på plass for salg ut fra bryggeriet.

Bryggeriet ligger nær E39 og er skiltet fra denne. I tillegg er de finne på de på de fleste ølfestivaler i regionen og andre festivaler og arrangementer i nærområdet. Sist sett på Bryggerifestivalen i Trondheim, og vil først helg i september være å finne på Buvik Ølfestival der de også står for festivalølet (en IPA).

FjordBryggeriAML

Vinjefjord APA – 4.7% (Batch #4 – Flasket 9/4-16)
Ølet er oppkalt etter fjorden bryggeriet ligger ved og er bryggeriets signaturøl. Mosaic-humla er det som skal sette sitt preg på brygget.

Skummer mye i glasset og begynner også å boble over flaskekanten når den blir satt ned igjen. Legger seg etterhvert et tykt og godt skumlag over den gylde og uklare væsken. Lett og fruktig aroma med en litt fruktvannaktig og jordaktig smak. Hyggelig humlebitterhet som frisker opp. God og grei men uten den store fylden.

Snillfjord Hvete – 4.7% (Batch #1 – Flasket 14/2-16)
Snillfjord er nabokommunen til Hemne og også navnet på en fjord som er en avstikker fra Hemnfjorden. Hveteølet er av tysk type (ufiltrert og med minst 50% hvete) og humlet med Mittelfrüh.

Klar og ren ved første sjenking (har stått stille en stund) men med litt hjelp (av frigjort kunnsyre) ble noe av bunnfallet skutt oppover og vi får en erketypisk utseende hveteøl i glasset (gyldengul med solid skumtopp). Lett og elegant med ett lite bananpreg. Tørt og fruktig smak med et markant humlebitt i bakgrunnen. Fin, fyrrig og med både litt fylde og eleganse.

Hemnefjord – 4.7% (Batch #3 – Flasket 5/3-16)
Hemnfjorden starter i sundet mellom Hitra og Fastlandet, like ved Hemnskjela, og går inn til Kyrksæterøra, kommunesenteret for Hemne kommune. Ølet er en klassisk engelsk brunøl med East Kent Golding, noe som øyeblikkelig gir plusspoeng i boka mi.

Veldig ivrig på å komme ut av flaska og det tar et drøyt fem-minutt før jeg kaqn begynne å smake. Fin lys og matt brunfarge med fin farge på skumet. Tørre og typiske maltaromer med et lite fruktig tilsnitt fra tørket frukt – jeg har tanker mot engelsk julekake. Smaken er tørr og fruktig med tørket aprikos og korinter sammen med en god maltsødme. Grei fylde med tanke på styrken men den er i enkleste laget.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Härjedalens Bryggeriaktiebolag – Härjebrygg

Härjedalens bryggeriaktiebolag (Härjebrygg) ble startet av fire venner som satte pris på godt øl. Starten var i mai 2014 med eksperimentell bryggeristart i august. De første to ølene var klare for sjenking i desember samme år (Härje og Lossen). I februar 2016 kommer lageren Mellankröket og i juni var alt klart for premiere på Systembolaget med salg i de to nærmeste utsalgene: Sveg og Funäsdalen.

Bryggeriet ligger i bygda Tännäs (9 mil østover fra Røros) som med sine 114 innbyggere ikke er av de største bryggeribyene i Sverige, men kan by på skisenter, fiskesenter, moskussenter (15% av overskuddet til Härjebrygg går til moskusen) og kombinerte lokaler for bibliotek, badstu og bio (kino).

HarjebryggAML

Mellankröket Otämjd Ljus Lager – 4.5%
Ifølge de gamle sagnene og Tännäs var det en gang en jotne som ble sur over at det ble bygd en kirke i bygda. Han sto med føttene sørpå i Dalarna og kastet fjell og for å knuse kirka, men bommet og Tännäs ble beæret med tre nye fjell. Det ene fikk navnet Mellankröket og er visstnok en utmerket skibakke (de andre to heter Hemkröket og Östestkröket).

Det er tilsatt 10% hvetemalt og brukt Mosaic og Amarillo.

Fin gylden farge med stor skumtopp bestående.. God bitterhet på nesa med et lite hint av litt fruktig maltsødme. Litt skarp kullsyresmak til å begynne med so går over i en fruktig og enkel lager med et over gjennomsnittlig godt humlepreg. Bittesmå hint av ananas og mango kan finnes om man leter litt. Helt kurrant lager som man trygt kan støtte seg til om man befinner seg i området.

Härje Skogsvild Pale Ale – 5.6%
Ølet er oppkalt etter moskusoksen Härje som lever i innhegningen ved Myskoxecenteret i Tännäs. Han stammer fra Ryøya ved Tromsø og ble overført til Tännäs i 2009 for å gi nytt blod og sterkere gener til flokken som holder til der. Han er også far til kalven Idun (f.2011) som i 2013 ble sluppet fri for å gi nytt blod til villmoskusen i Härjedalen (som på det tidspunktet besto av seks individer – restene etter en flokk på fem dyr som vandret over fra Dovre i 1971 og som på det meste besto av 34 individer).

Lys og gyldengul med en pen liten skumtopp. Fruktig og aromatisk på nesa med en god underliggende bitterhet. God smak med en viss fruktighet i anslaget med mørkere toner av sjokolade og gammelt bål. Litt emmen på smaken men noe bitterhet kommer sigende etterhvert. Høvelig god fylde og ganske moreish. Etter en stund dukker litt sitrus opp også. En god pale ale som med litt ekstra fylde stikker seg litt ut av pale ale jungelen.

Lossen Kraftfull India Pale Ale – 6.8%
Lossen er navnet på innsjøen som ligger langs riksväg 84 like ved Tännäs. Denne innsjøen er toppmagasin for elva Ljusnan som til slutt ender opp i Bottenhavet etter å ha passert 18 vannkraftverk.

Halmaktig gulfarge med en liten og lekker skumtopp. Sitron og lime er dominerende tone på nesa mens smaken er lett maltaktig med litt appelsin. Lett, enkel og frisk IPA man kan drikke mye av uten å bli for mett. Dog litt misvisende med ordet «Kraftfull» på etiketten.

Innkjøpt: Systembolaget, Funäsdalen (26:90 / 30:90 / 32:80 SEK – 33cl)

Tre fra Svalbard Bryggeri

Svalbard Bryggeri ble grunnlagt i Longyearbyen i 2011 med det sjokkerende formål å brygge øl. Problemet var bare at dette var strengt ulovlig på Svalbard, etter en lov av 1928 (antageligvis skrevet for å ha kunne ha kontrollen overgruvearbeiderne på øygruppa).

Mange år med telefoner, brev og kontakt med presse og myndighetspersoner ble det suksess i 2015 ble storstilt åpning og bryggestart. Nå har boksene også funnet veien sørover og inn i hyllene hos Gulating (ihvertfall i Trondheim).

SvalbardBryggeriOlAML

Spitsbergen Pilsner 4.7%
Ufiltrert og upastaurister står det på boksen, positivt. Lys gul farge, uklar og fin. Lite skum å skryte av. Rene dufter av malt og humle. Lett fruktighet med littegrann bitterhet og en grei sødme. Ingen smaksmessig bombe, men som en enkel og god lager er det mer enn godkjent.

Spitsbergen Weissbier 4.7%
Veldig lys gylden farge med fine uklare toner. Dog lite skum til weissbier å være. Banan og litt sitrus er å finne på nesa så det lukter rimelig korrekt. Det er lette toner det er snakk om. Lett og litt vannaktige banansmak på smaken, som det som oftest blir når man forsøker å lager en hefeweissen i norsk butikkstyrke. Litt for mye kullsyresmak for meg men ellers et helt kurrant butikkøl.

Spitsbergen Pale Ale 4.7%
Fin rødbrun farge med en veldig markant karamellduft. Lett smak av karamellaktig sødme uttynnet i vann. Ingen videre suksess med andre ord.

To av tre er vel innenfor godkjentskalaen, det må da være greit. Så får vi håpe at Pale Ale’en var brygget på en dårlig dag.

Samtlige er innkjøpt på Gulating Trondheim.

Morsom importsommer

Det er ikke få øl som krysser norskegrensa iløpet av et år, mange av dem forsvinner ut omtrent like fort mens andre blir gjengangere. Det er både importører og private som importere og særlig de sistnevnte kan ta med seg mye sært.

Stödbensöl 5.2%
StodbensolAMLCavaletta Wines står oppgitt som leverandør av dette brygget, men det er Hellefors Bryggeri som er produsent. Hellefors er et bryggeri som har spesialisert seg på å produsere egenmerkevareøl for alle og enhver – mer eller mindre utelukkende lyse lagere.

Mens Norge har ankerdram og styrepils for båtfolk er svensker på ferie tradisjonellt å finne i en campingvogn, eller Husvagn om du vil. Så når man har parkert campingvognen senker man (eller setter på) støttebenene slik at vognen står trygt og stabilt. På svensk blir støtteben til stödben og når disse er låst i posisjon er det tid for en «Stödbensöl».

Lys gylden farge men klassisk skumtopp – nesten som et reklamebilde. Lett maltsødme med et sitrushint langt der bak. Smaken er lett og nøytral, litt maltsødme og enda mindre bitterhet hinter om at det er øl – men et generisk og intetsigende brygg.

Innkjøpt: Systembolaget Järpen (BU) – 11,90 SEK (33cl) + pant

Monaco Blonde 5%
BrasserieMonacoBlondeAMLBrasserie de Monaco ble opprinnelig grunnlagt i 1905, men ble lagt ned på 70-tallet. I 1998 gjenoppsto bryggeriet og leverer i dag i all hovedsak til lokale restauranter og luksushoteller. De lager ufiltrert og upasteurisert øl i lett gjenkjennelige flasker som skal fange «this spirit of Monaco, this image of luxury, and this unique lifestyle».

Bryggeriet har også en restaurant samt at man også kan få en runde på bryggeriet, få brygge ditt eget øl og litt mat for den nette sum at €150 for 1-3 personer (€50 ekstra per person utover dette). Mer informasjon om dette for de som kan fransk (eller har tilgang til en oversetterside): http://www.bar-brasseriedemonaco.com

Brygget er en pilsner som kommer i bryggeriets lett gjenkjennelige røde flaske, og en spesialflaske i aluminium er også tilgjengelig om man er i bryggeriets nabolag.

Veldig lys farge, på god vei mot gult. Lett, lys og ren duft av klassiske pilsnerdufter (lys malt og bitterhumle). Smaken er lys og lett med maltsødme og en god bitterhet med en liten sitrustone (lime?) i bakgrunnen. Godt integrert kullsyre gir en klassisk øl utført godt. Ingen smaksbombe, men fin i varmen.

Innkjøpt: Vinmonopolet Bankkvartalet (BU) – 49,90 NOK (33cl)

Sommernytt i butikk

En tur innom mine lokale Coop-butikker (Extra og Mega) resulterte i 4 nye brygg som sikkert skal passe fint til sommervarmen som ligger over Trøndelag om dagen.

SommerNyttAML

Mack Isbjørn Sommer 4.5%
Mack Isbjørn var en stor satsning fra Mack for å fremme sitt eksotiske opphov som gikk i bakken og heleprosjektet ble lagt i graven i 2007. I 2014 ble Isbjørn igjen gravd fram og relansert, nå med en mer designpreget framtoning enn tidligere (gammel etikett kan ses her). Sommerølet i Isbjørn serien er en 2016-nyhet. Det mest spesielle som fremheves på boksen er bruken av Citra.

Lys halmaktig farge med klassisk industriskum (mange små bobler som forsvinner forholdsvis fort). Lett aroma med en liten fruktighet (fersken?) nedi der en plass. Ikke mye smak å skryte av. En slurt tatt rett etter opphelling preges av kullsyra mens den etter noen minutter forsvinner og det hele blir en flat og lett fruktig/søtlig affære. Ettersmaker er umiskjennelig Mack, selv om den er rimelig dempet.

Ægir Sommar Red Lager 4.7%
Fjorårets sommerøl fra Ægir, Hlésey Sommer Red Lager,mente jeg var «Flat, emmen og tynn» – så jeg får håe årets brygg faller meg bedre i smak.

Fin gyldenrød farge med lite skum (passende for en som ikke er glad i for mye kullsyre). En lett og liflig aroma med krydderiet og humlebitterhet er å finne i glasset og frister sansene. Smaken er pilsneraktig med en viss ekstra maltdybde å spore. Flat er den ikke, men litt vannaktig, med hint av en frisk fruktighet der bak. Som en pilsner+ fungerer den greit nok, men vil nok ikke bli en gjenganger for meg i sommer.

Som en siste test forsøkte jeg å drikke rett fra boksen, noe som er mer behagelig enn ordinære bokser da Ægir har gått for 360 End-patentet. Nå kommer den friske sommerfrukten bedre fram og brygget er mer behagelig å drikke. Så konklusjonen er å drikke rett fra boksen, ikke slå det i glasset.

Frydenlund Session IPA 4.5%
Carlsberg Norge Ringnes har de siste årene begynt å bruke Frydenlund-merket til å lansere litt morsommere øltyper enn vanlige lagere. Det er ikke ekstremøl det er snakk om men drikkbare saker man kan stole på.

Lys brunlig farge med klassisk skumtopp. Frisk og syrlig humleduft med en liten søtlighet i kanten. Smaken er lett humlepreget oppå en daff maltkarakter med litt sødme i bakgrunnen. Ingen direkte höjdare men et helt kurrant brygg man kan nyte på verandaen i varmen.

Brewdog Ace of Chinook 4.5%
Dette er en del av Brewdogs enkelthumla øl sombrygges for å feire deres favoritthumler. Dette skjer i begrenede utgaver, så når det er tomt er sjangsene gode for at det ikke kommer tilbake igjen. Brygget er en Session-IPA som naturlig nok kun er humlet med Chinook.

Nydelig gylden sommerfarge med pent og hvit skumtopp. Lett duft men med markant preg av lettkrydrete furunåler og grapefrukt. Malten kommer mer fram i smaken og gir en god fylde for en såpass svakt øl, men uten å ta fokuset bort fra hovedbestanddelen – humla. Grapefrukta er mest tydlig i smaken men noen lette kryddertoner og furuaroma lurer i bakgrunnen. Gode greier med mindre man har noe imot Chinook-humla (noe jeg heldigvis ikke har).

Nytt & Norskt i butikk

 

Mange nye øl har funnet veien til norske dagligvarebutikker den seneste tiden og det er på tide at jeg får smakt på dem også. Ølene er innkjøpt i forskjellige butikker: Meny, Coop Extra, Gulating og Bunnpris.

NyttNorsktAML

Ringnes Lite Mørk Pilsner 4.3%
Jeg kan ikke utstå bruken av ordet «lite» i den norske ølverdenen. Jeg skjønner at det var en enkel transkribering av amerikanernes «light/lite» som bruker der borte ikke om lavalkoholøl (lettøl) men lavkarboøl, men her til lands har jo «light» vært brukt om lettøl i alle de år – og når ordet «lite» i seg selv har en helt annen betydning på norsk synes jeg det blir litt dumt.

Grei farge, nesten bayeraktig på denne lite mørke pilsneren. Litt maltsødme (karamellmalt) er alt jeg klarer å plukke opp på nesa. Smaken har en liten brent karakter med en markant sødme. Ingen bitterhet å snakke om som kunne ha gjort det til en grei pilsner – dette er en standard lager uten karakter.

Little Norway Pale Ale 4.7
Det er dagligvareselskapet Scandza som står bak ølet som er brygget hos Arendals Bryggeri. Dette er en videreføring av deres første øl hos Arendals, Little Norway Pale Lager. Dette var et øl basert på et kanadisk øl fra Sawdust City Brewing, men der orginalen var en kölsch som Scandza endret til pale lager da nordmenn lett blir skremt av fremmede ting. De hadde egentlig tenkt å kopiere det kanadiske ølet og endre bare maltinnholdet, humla, gjærtypen og naturlig nok vannet. Hva Sawdust City Brewing har bidratt med i dette ølet er for meg ukjent, men logoen deres er med på framsida av boksen og ølet oppgis å være «Canadian type craft beer» – ja for ingenting roper kanadisk som en pale ale.

Fin farge, bare hakket lysere enn den lite mørke fra Ringnes. Ikke mye å finne på nesa her annet enn et marginalt hint av bitterhet. Smaken er emmen med et visst bitterpreg som bryter igjennom men ellers bærer det mest preg av kullsyreholdig vann (type: hjemmelaget) med noen dråper humleekstrakt i. Litt maltpreg kommer sigende etterhvert, men endrer ikke ved at dette er et lettglemt og pregløst brygg.

Lervig Fat Earl 4.5%
Lervig har kommet med flere brygg i butikker den senere tid, men dette er foreløpig det eneste jeg har rotet meg til å kjøpe.

Lys og sommerlig på fargen. Her er det faktisk noe å finne av dufter. Sitron, lime, grapefrukt og maltsødme møter nesa. Smaken er litt tynn og vannaktig men et godt sitruspreg som balanserer mot humlebitterheten kompenserer litt. I bakgrunnen er det også en viss fruktsødme sammen med den litt sure smaken av kullsyrevann. Fin og grei lager, som lett tar en forløpig ledelse i denne bloggposten.

Hansa White IPA 4.6%
White IPA er rett og slett en opphumla hveteøl. Hansa har vært i C-hylla på humlelageret og hentet Cascade, Chinook, Citra og Crystal. Og selv om det er en IPA reklamerer Hansa selv med at den har mye sødme og fruktighet (3/4 paraply) og ikke så veldig heftig på bitterheten (2/4 paraply). Dette skulle bety en søt, fruktig og forholdsvis daff IPA – men de skriver at det er en lys, frisk og humlerik IPA.

Ufiltrert lys halmfarge. Sitrusduft med mye innslag av aromahumle og hvetesødme. Søthet er det som dominerer på smaken med en viss sitrusfruktighet som kommer etterhvert. Selv om det er litt bitterhet i smaken er det den lett kvalmende sødmen som er det dominerende aspektet i dette brygget. Ikke særlig godt.

Austmann Hoppy Blonde 4.5%
AustmannHoppyBlonde45AMLNå har allerede Austmann hatt et øl som også het Hoppy Blonde, men dette var på 5.6% og dermed poløl – dette er butikkstyrke og ble offisielt lansert fredag 27.mai på Gulating i Trondheim. Blonde-øl kan være gode, friske og fruktige men ekstra humle kan gi en ekstra dimensjon.

Uklar og blond i fargen som seg hør og bør. Fruktig bitterhet på nesen, definitivt det ølet som har luktet mest så langt. En litt sur bitterhet og et litt rotete smaksbilde. Nå skal det sies at jeg smakte det samme ølet fra fat tidligere i dag (på Work-Work, tror ihvertfall det var 4.5%-utgaven) og den hadde ikke dette preget – derfor mistenker jeg kanskje at det har gått litt for kort tid mellom tapping og drikking. Bortsett fra det er den en frisk fruktighet (tropisk) med en liten bitterhet i bakgrunnen. Med et slikt navn hadde jeg gjerne hatt mer bitterhet, selv om fatølet fra tidligere i dag hadde mindre bitterhet.

Svenske Butikkøl

 

De fleste av oss som har befunnet seg i Sverige på et tidspunkt da Systembolaget var stengt har slitt litt med utvalget av øl i svenske butikker. Lyse, utvannede lagere i stort monn men en smaksfylde som får alminnelig norsk springvann til å virke kraftig.

Heldigvis har de svenske mikrobryggeriene (og de noe større) fått øynene opp for at dette kanskje er et marked de har glemt, og som for min egen del har fått blitt dominert av import i all hovedsak fra England – ett land som har tradisjon for å brygge svake øl som fortsatt smaker godt.

Noen av de første bryggene fra svenske mikroer som fant veien til velassorterte svenske dagligvarebutikker er omtalt her på bloggen tidligere, men et nylig besøk over grensen resulterte i ikke mindre enn 8 forskjellige brygg som er plukket fra hyllene til henholdsvis Coop Konsum og Ica Supermarket i Åre – morsomt nok så var det ingen duplikater å spore, så ølene fra Coop fant jeg kun der og det samme med Ica.

SvenskeOlAML

Nya Carnegiebryggeriet Halvljus Lettöl 2,2%
Nya Carnegiebryggeriet ble bygd i Stockholm som et samarbeidsprosjekt mellom Carlsberg og Brooklyn. Et par høvelig gode standardøl og noen småspennende småskalaøl er resultatet så langt. Dette er vel så vidt jeg vet første forsøk i den svake enden av skalaen.

Brygget er ufiltrert og har en herlig oransje farge (matcher etiketten). Fruktig og fin maltaroma med et lett sødmepreg. Lett, frisk og fruktig på smaken også. Ingen stor smaksopplevelse men et godt øl uavhengig av styrke, som lettøl er det bortimot fantastisk.

Sigtuna Organic Ale 3,5%
Dette er lillebroren til Sigtuna Organic Ale på som er å få på Systembolaget og som holder 4,5% – så ikke den store forskjellen altså. Orginalen har jeg vært godt fornøyd med de gangene jeg har drukket den, så nå er jeg spent.

Gyllenbrun farge med lukt av karamellmalt. Smaken er ubalansert med et spisst bitterstikk som dominerer totalt. Skulle nesten tro noen hadde blingset på humletilsetningen. Kullsyren hjelper også til med å skape den spisse smaken som ødelegger for et ellers godt øl.

Celt Experience Castro Mosaic 3,5%
Celt er et walisisk bryggeri som henter inspirasjon fra den keltiske tiden i britisk historie. En tid da øl gjerne var svakere kunne drikkes i store mengder.

Herlig ufiltrert, lys oransje farge. Duften derimot bærer preg av rengjøringsmidler (det er visstnok tilsatt sitronskall) og med en smak som passer til. Udrikkelig for meg og resten går nå i vasken.

Brutal Brewing Session Pale Ale 3.5%
Brutal Brewing er et konseptbryggeri innenfor veggene til Spendrups Bryggeri. Ingen grenser eller kriterier er satt opp for hva de skal drive med, men de mest suksessrike bryggene har vært ordinære lagere med kult design (Pistonhead).

Klassisk lys brun farge med en veldig lett aroma av frukt og maltsødme. Smaken gir mer humle (Magnum, Galaxy og Amarillo) men blir for vannaktig og stopper litt halvveis og bare forsvinner. Grei tørstedrikk, ingen höjdare.

Robinsons 9 Hop IPA 3.5%
Robinsons i Stockport er vel mest kjent i dag for sin klassiske engelske sterkøl Old Tom og den noe mer moderne Trooper (Iron Maiden ølet). Akkurat dette brygget er en svak variant av et øl de skapte for halvannet års tid tilbake, en engelsk IPA med 9 forskjellige (britiske?) humletyper. Denne svake varianten skal også ha 9 humlesorter i seg.

Lyd gyldenbrun på farge og lett med ett floralt bitterpreg på nesa. Vannaktig humlesmak til å begynne med som går over i litt mer rendyrket humlebonanza. Som engelsk IPA er det ingen kraftpakker som treffer ganen men en ren,intens og balansert pakke. Ingen sødme å snakke om. Men den lider under alkoholstyrken, og jeg skulle gjerne ha smakt den i «voksen» utgave.

S:t Eriks Session IPA 3.5%
Session IPA’er går 14 på dusinet i disse dager ser det ut til. Såvi får se hva S:t Eriks har fått til. Burde være greit for dem da de også brygger en «sterk» Session IPA på 4%.

Lys gylden på farge med solid aromahumlepreg på nesa, med en dæsj bitterhet liggende i skjul bak. Her er det faktisk litt fylde fra malten som bygger opp rundt humlesmakene. Sitrus,tropiske frukter og en lett maltsødme er å finne på ganen etterhvert. Ikke så værst denne her, definitivt en å ha i bakhodet når man er på harrytur.

Ica Selection Porter (Grythyttans Brygghus) 3.5%
Grythyttan ståt for omtrent halvparten av Icas egen serie av spesialøl (Nils Oscar er den andre Ica-bryggeren) og jeg har ikke vært serlig fornøyd med resulatene så langt (IPA’nvar grei nok mens hveteølet gikk i vasken).

Forholdsvis lys brunfarge med pent skum. Nesten fraværende på både lukt og smak. Jeg sitter her og lurer på om jeg faktisk hadde tatt en slurk (det hadde minket i glasset så det måtte jeg ha gjort), da det var ingenting som aktiverte smaksreseptorene i munnen. Etter litt tid dukket det opp litt sødme og noe som muligens kan være en svært lett brentsmak. Direkte imponerende å brygge en porter som smaker så lite.

Jämtlands Vingård Folkmjöd 3.5%
Siste brygg ut er også det mest spesielle, en svak mjød brygd på honning fra gårdens egne bier. Produsenten holder til i Kälarne i Jämtland, omtrentlig 5 mil i luftlinje øst for Jämtlands Bryggeri. De har også brygget to mjødtyper for restaurant Fäviken.

Gylden lett uklar på fargen og lett fruktig aroma med en viss syrlig sødme. Smaken er lett og syrlig med en bakenforliggende sødme som minner av honning. Med andre ord lett og elegant med ett hint av mjødsmak. Grei leskedrikk til sommersbruk.Jåäm

Reisebrev fra Riga (og Pärnu)

Under ett av Norwegians mange salg slo jeg til i sommer på en reise til Riga for den nette sum av 378 kroner. 250 kroner kom i tillegg for to stykk innsjekket bagasje på returen (reisen dit skjedde med kun håndbagasje). Jeg og Fru drikkelig.no hadde vært i RIga for en del år tilbake og jeg mener å huske at ølene var gode om ikke de mest spennende, men ting skal ha skjedd der borte i mellomtiden.

På Værnes var det god tid til å sjekke ølutvalget og å fastslå av juleølet allerede var kommet i hyllene,derblandt Nøgne Ø Special Holiday Ale til 64 kroner (16 kroner under polpris). Utvalget i barene på flyplassen er like begredelig som alltid og består av Carlsberg-produkter (et hederlig unntak er Seafood-baren på Innland som fører Klostergården). Unsett er 9:30 litt i tidligste laget for øl selv om man er på øltur.

Oppe i luften kunne Norwegian by på Heineken noe jeg ikke hadde noen problemer med å takke nei til. Bok og treigt internett fikk holde. Medvind hele veien gjorde at vi landet i god tid før rute og turen gikk for å kjapt sjekke utvalget i flyplassbutikkene med tanke på handling på vei hjem. Deretter var det bare å tusle gjennom tollen og ut over den nærmeste parkeringplassen til holdeplassen for buss #22 som skulle inn til sentrum. Billett (€1.15) ble innkjøpt på automat og validert på leseren i bussen. En halvtimes tid senere sto jeg ved bussterminalen der jeg skulle ta bussen videre. Ett besøk hos matavdelingen til Stockmann for å innhandle proviant (øl og mat) hadde jeg også tid til og en flaske alkoholfri Kvass (tradisjonellt er det snakk om gjæret rugbrød) ble avnytt mens jeg ventet på bussavgang.

Fatølmenyen på Wirre
Fatølmenyen på Wirre (Bilde: Arve M Lervik)

Turen gikk med Luxexpress til Pärnu, en reise på 2,5 timer i en særkomfortabel buss (wifi, toalett, varme drikker og fastmontert nettbrett med stort utvalg i film og serier var inkludert). Pärnu er en kystby i Estland som jeg antar er svært populær sommerstid (langgrundt og lang sandstrand). På denne tiden av året er det stille. Ved ankomst var det bare å tusle bort til hotellet og jekke et par øl før utelivet i Pärnu skulle sjekkes. Ratebeer hadde blitt konsultert men det første stedet jeg passerte var ukjent for meg men navnet fristet: HOP õllekelder – men akk den var stengt på mandager (tilfeldigvis den dagen dette var). Nå på vinterstid holder stedet åpent onsdag-lørdag. Turen gikk videre til Veerev Õlu (eng: Rolling Beer) ei bule startet av en svenske som er rimelig glad i Rolling Stones. Mye trevirke og langbord i et lite lokale og sikkert en kul plass å leske strupen med noen av de makroølene de hadde når det er varmt i været. Jeg tuslet videre til den plassen i byen som skulle ha best utvalg – Wirre. Under mitt besøk telte menyen 60-70 flaskeøl, seks fatøl (engelsk, belgisk, finsk, tysk og to tsjekkere) og ni sidere. Flaskeølene kommer i stor grad fra estiske mikrobryggerier så etter en kjapp fat-IPA fra finske Sori var det her jeg havnet utover kvelden. Kom i prat med en kar i baren som viste seg å jobbe i byens ølbutikk – Õllepood Nr 2 Pärnus (Nr 1 ligger i Tallinn). Den hadde jeg tenkt å besøke neste dag men gikk vite at den hadde gått over til vintertid og hadde åpent kun i helgene. Pytt, pytt jeg fikk heller drikke det jeg kunne på Wirre. Stedet fikk etterhvert også besøk av en lettere beruset (lokal) russer som etter langt om lenge ble sendt ut (siden han ikke kunne vise gyldige betalingsmidler – han hadde bare rubler). Etter en 20 minutter kom han tilbake med Euro og spanderte likegodt en runde og pratet villt med de som kunne russisk. En liten tur innom politikk og Estlands forhold til naboen i øst kom opp når russeren etterhvert forsvant.

Dag to på tur startet med en spasertur til stranda i Pärnu som hadde fristet om temperaturen hadde vært omtrent 10 ganger høyere. For lunsj ble stedets irske bar oppsøkt og en kjip Fish & Chips avnytt sammen med et par-tre estiske makroøl før jeg ba om «arve» (estisk for regningen). Shopping ble unnagjort på CityAlko (hadde et høvelig utvalg øl og sider), dagligvarebutikken Delice (godt utvalg, med eksotiske lagere fra Russland, Hviterussland og Georgia tilstede) og i en av byens tredelte kjøpesenters (Port Artur) ostebutikker (begge hadde en håndfult med estiske mikrobrygg. Deretter var det å tusle de 50 meterene bort til bussterminalen og bussen tilbake til Riga.

Etter ankomst Riga tok det litt tid før jeg fikk rotet meg fram til hotellet at det begynte å bli sent. Ratebeer hadde igjen blitt konsultert og et par-tre plasser nær hotellet pekt ut for mat og øl. Nå viste det seg at Riga spilte kamp i den russiske ishockeyligaen denne kvelden så det første stedene var tettpakkete. Men Bruklinas Krogs & Viskija Bārs (eller Brooklyn Pub & Whiskey Room) ble redningen. Hovedsaklig makroer på fat men kjøleskapene var fulle av mikrobrygg, men fokus på den største av dem Malduguns (og nesten den eneste med noen distribusjon å snakke om).

Ene hjørnet av baren til Beerhouse #1 (Bildet hentet fra stedet nettside).
Ene hjørnet av baren til Beerhouse #1 (Bildet hentet fra stedet nettside).

Neste dag var det tid for å se seg litt rundt og orientere seg. Og hvor bedre enn å gjøre det over et glass øl eller tre. Etter en runde i gamlebyen havnet jeg på Beerhouse No.1 som man går rett forbi om man kommer inn i gamlebyen vie frihetsmonumentet. 70 fatøl (og sidere) gjør at man sitte lenge her. Prisene er greie nok, til og med for gamlebyen i Riga. For en nordmann er prisene helt overkommelige med mikrobryggede halvlitere til under 30 kroner. En sving innom gamlebyens eget mikrobryggeri, Peters Brewhouse, viste at stedet er en turistfelle med høye priser (€5 for 50cl), labert utvalgt (lager, mørk lager og amber) og kjip smak.

Brevings Bar (Bilde: Faksimile fra stedets nettside)
Brevings Bar (Bilde: Faksimile fra stedets nettside)

Aftenen ble tilbrakt på stedet S.Brevinga bārs un restorāns (eller Brevings Bar & Restaurant  som det heter på internasjonalskt). Stedet er tredelt med bar nede, restaurant oppe (mat kan også bestiles ned) og butikk i et hjørne under trappa. Whisky og øl kan kjøpes i butikken, men grunnet min tilstand når jeg forlot stedet fikk jeg ikke undersøkt butikken særlig nøye. Baren derimot ga meg minner om The Grill i Abderdeen, et langt og smalt lokale med en bardisk som går hele lengden og fabelaktige mengder whisky og øl. Her var det et 20-talls fatøl og -sidere og 4-5 A4-sider med whisky. G&MacP Miltonduff 1996 60,9% til €9.25 og G&MacP Tamdhu 30yo 43% til €13.50 var ikke å forakte (40ml er standarden i Latvia, som den er i Norge). Begynnelsen på kvelden ble litt forstyrret av et selskap med engelskmenn fra The North men bedret seg utover kvelden da et selskap med franske damer med interesse for røykwhisky entret lokalet.

Siste dag før avreise og nå skulle det shoppes. Men først måtte jeg en tur innom Latvijas Banka (sentralbanken) for å veksle inn det Latviske Lat’ene vi hadde igjen fra forrige tur. Etter å ha funnet banken ble jeg møtt av en stengt dør og en pil som pekte rundt hjørnet. Rundt hjørnet fant jeg en åpen dør og et kart som vissnok viste veien til dit hvor «Klientu kase» var flyttet. Når jeg endelig kom dit var det derimot en enkel affære å bytte de gamle sedlene mot gangbar valuta. En tidligere titt innom en av butikkene til Latvijas Balzams (de som lager den beryktede Riga Balsamen) hadde vist at de hadde en flaske Tullamore Dew Phoenix i hyllene til €45. En tapning (55%) som ble lansert i forbindelse med åpningen av de nybygde Tullamore Dew Distillery (et prosjekt som ble startet etter at Wm Grant & Sons – kjent som eiere av bl.a. Glenfiddich & Balvenie – kjøpte merkenavnet). Jeg har tidligere kjøpt den i Sverige for 499 SEK (ca. 80 SEK dyrere) og fant den svært drikkelig, og siden whiskyutvalget i butikkene i Riga var så som så ble en flaske med hjem.

Visitkortet til Beerfox
Visitkortet til Beerfox

Etter en tur innom hotellet for å lett lasten tuslet jeg bort til en butikk som lå bare kvartalet unna – Callous Alus (eller Beerfox som innehaveren kaller det). Det er en kar fra den amerikanske landsbygda som driver plassen etter å ha blitt lokket til Riga av ei lokal hulder. Han forsøker å støtte de lokale mikrobryggeriene så godt han kan mens han sper på med en hel del egenimport og litt annet smågodt. Prisene er i all hovedsak svært gode for en nordmann, men noe er faktisk dyrere. Fordelen (eller ulempen om man vil) er at man her kan få servert en øl (prisen er den samme) men du står i butikken. En drøy kasse øl tyngre og omtrent €85 fattigere gikk turen tilbake til hotellet. Mens jeg var der ble jeg også tipset om butikken som skulle vise seg å hete iDille, som lå inne på Barona Centrs (). En liten lokalmatbutikk som også hadde en rekke ufiltrerte og upasteuriserte øl og noen lokale sidere. Jammen ble det ikke med noen flasker herfra også.

Ned denne trapp og gjennom døren venter en liten ølhimmel (Bilde: Faksimile fra Google Streetview)
Ned denne trapp og gjennom døren venter en liten ølhimmel (Bilde: Faksimile fra Google Streetview)

Neste butikk var Alus Celle litt lenger borti gata. Her var det i all hovedsak importvarer som gjalt, men et ferskt lokalt mikrobryggeri var å finne i hylla med en IPA. En solid pose med øl ble fylt opp mens jeg nøt av noen av de åtte ølene som var å få på fat. Mikkeller/Three Floyds Risgoop var et av ølene som ble avsmakt til den nette pris av €3.20 (tror jeg) for 25cl. Nå var det bare å tusle tilbake til hotellet og pakke sakene så trygt og godt som mulig. Jeg hadde halvveis lovt Mike (Beerfox) å stikke innom for en avskjedsøl før jeg dro. Det ble det tid til, selv om bagasjen ikke hadde plass til mer. Håndvekten stoppen på henholdsvis 19,6 og 19,7kg.

Avreisedagen var det bare å samle seg sammen for å tusle bort til nærmeste holdeplass. Først en tur med trolleybuss ned mot sentralstasjonen og så buss #22 ut til flyplassen. Som vanlig er jeg tidlig ute og innsjekk har ikke åpnet enda. Da er det synd at det i overetasjen er en avdeling av Lido på flyplassen. De har sitt eget bryggeri ved hovedrestauranten i Riga, men baren var tom for gass da jeg skulle bestille. Heldigvis kunne man hente øl i restaurantdelen. Når innsjekk åpnet var det ikke vanskelig å se hvor flyene til Norge ble sjekket inn og etter 40 minutter fikk jeg levert min to kolli som nå veide henholdsvis 19,7 og 19,8kg. Inne i terminalen ble det handlet noen makroøl i tax-freebutikken og noen fler i turistbutikken litt lenger ned i gata. Høyere priser enn i byen og bare makroøl, men til gjengjeld får man dem med seg på flyet uten større problemer. En kjapp øl i baren ved gaten ble det også tid til før man måtte stille seg i kø igjen.

Vel hjemme i gamlelandet var det bare å trenge seg forbi de som hadde utsatt shoppingen til de kom til den dyreste butikken og ut i bagasjehallen der min to kolli ankom i tørr og trygg stand. En kjapp tur innom automaten for å overlevere noen kroner til Tollvesenet hører også med. 20 NOK per liter er ikke mye å krangle på når man kan få med seg øl man neppe får se i Norge. Et kjapp reise med Flybussen, en kort tur med linje 8 og så dagens lengste bæretur med koffertene brakte meg hjem der totalen viste seg å være såvidt over 24 liter øl og sider, 1,5 liter vin (Rīgas šampanietis) og 0,76 liter sprit (den tidligere nevnte Tullamoren og en skvett Brewdog Watt Dickie).

Till oppsummering kan det sies at Riga er et godt mål for øldrikkere, selv om ølene tilgjengelig sjelden er av de mer ekstreme variantene. Også lagerølene er høyst drikkbare og vil gi stor glede for de som foretrekker pils/lager. Siden Latvia ikke har vært belastet med den tyske renhetsloven har bryggerne fått leke litt mer og ufiltrerte øl, fruktøl eller øl med tilsetninger som honning, krydder osv. er ikke vanskelig å finne, men er samtidig innrettet på folk flest.

Tiden ble litt for kort og sammen med at det kanskje ikke var så lurt å reise på øltur til Riga like etter en heller heftig øl- og whiskyhelg i Oppdal gjorde at flere steder måtte forbigås til en senere anledning. Noen steder jeg gikk glipp av var Alus Arsenals (bar & restaurant), Bon Vivant (belgisk ølbar), Folkklubs ala Pagrabs (tradisjonell bar og restaurant, veldig frekventert av turister), Aussie Backpackers Pub (australsk pub med 14 latviske på fat og tilbyr smakspakke med 10cl av alle for €10), Miestins (fatølbutikk, drikk her eller ta med), Valdemāra Pasāža (hjemmet til mikrobryggeriet Labietis og «ambassade» for et av landets eldste mikrobryggerier Valmiermuiža), Alus muiža (nyåpnet bitte lite sted med 10 øl på fat, i all hovedsak mikro), Bierhaus (tysk type bryggeripub) og tilslutt et sted jeg oppdaget først når jeg kom hjem: Labietis atzars Centrāltirgū (utsalgs og sjenkested for Labietis inne på grønnsaksavdelingen på Sentraltorget i Rigas gamle luftskiphangarer).