Clynelish 15 år Adelphi for Daracha 53 %

Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.

Jeg skrev smaksnotater for denne når flaska var nyåpnet for nesten nøyaktig fire år siden, så jeg tenkte det kunne være interessant med en gjensmak nå som det kun er en dram eller to igjen. Jeg anbefaler forøvrig ikke leseren i å følge mitt eksempel og ha flasker stående åpne så lenge, i alle fall ikke når volumet luft vs whisky har blitt så stort. Denne burde vært drukket eller helt over på mindre flaske for et par år siden.

Nese: Malt. Med vann utvikler den et fruktig preg, epler kanskje?

Smak: Litt fiskeaktig til å begynne med, deretter salt og malt. Vann henter fram epler på smaken også.

Kommentar: Om det er whiskyen eller jeg som har endret seg på fire år er vanskelig å bedømme, men selv om assosiasjonene er forskjellige er konklusjonen er den samme som den gangen: Litt skuffende. Både Clynelish, Adelphi og Daracha kan så mye bedre.

Brora 30 år 55,7 %

I kategorien «smaksprøver vi har hatt stående alt for lenge». Jeg håper ikke smaken på whiskyen er blitt påvirket av eventuelle feil på flaska, den virker tett i alle fall.

Tappet i 2003, smaksprøven er fra flaske 2056/3000, visstnok.

Nese: Røkt cheddar (eller mer spesifikt Applewood, som er en av mine favorittoster). Arve melder om bakte pærer. Jeg er mer på ovnsbakte rotfrukter, inkludert rødbeter. Med vann får jeg litt friskere frukt; epler, muligens. Honeycomb (som i konditor-produktet). Men fortsatt Applewood.

Smak: Tydelig røyk. Eik. Honning. Ost på ettersmaken. Med vann mer røyk, kandisert appelsin, noe nøtteaktig.

Kommentar: Betraktelig kjedeligere på smak enn på lukt, men til gjengjeld kan man lukte på den i timesvis. Og det er jo ikke som om det er noen usmak, akkurat.Jeg har planer om å nyte resten av denne smaksprøven, for å kjøpe en flaske kommer neppe på tale, samme hvor godt den altså lukter.

Brora 30 år er også i kategorien «du angrer mer på flasker du ikke kjøpte enn flasker du kjøpte». Vi var på Clynelish rett etter at den ble lansert første gangen, og de hadde den til 150 pund. Det var mye penger, den gangen, og dette var ett av de første destilleriene på en ukes lang tur (vi skulle til Dufftown på festival etterpå), så vi prioriterte den bort. La oss si at neste gang vi hadde en mulighet til å kjøpe en Brora 30 år kostet den 200 pund. Og etter det har det bare gått en vei.

Clynelish 1991 23 år van Wees The Ultimate 46 %

Tappet 2014, fra fat nummer 13213 og 13214.

Nese: Grønne epler, grønt treverk, vanilje. Med vann noe nøtteaktig, litt sitrus og lett røyk.

Smak: Aske og gule epler. Med vann mer aske, men ellers appelsinmarmelade og urter, lett treverk og en anelse lakris på ettersmaken.

Kommentar: Jeg liker askepreget og synes derfor denne er god. Ganske lett i stilen, men med nok som skjer likevel.

Clynelish 1995 TWA Liquid Library 51,7 %

I dag, 11. januar 2017, er Norsk Maltwhiskylag 22 år. Hipp, hipp. For å feire anledningen har jeg funnet fram en sample av 1995 Clynelish.

Nese: Voksede epler og pærer. En lett eim av røyk. Noe som minner om grillet kjøtt. Med vann fremheves frukten, den får innslag av tropisk frukt, særlig ananas og papaya.

Smak: Lett bittert og et hint av spy. Fruktig også, mango og epler, og med tydelig røykpreg. Med vann går tankene i retning anis og epler, både bitterheten og det vagt spyaktige forsvinner heldigvis. På ettersmaken blir eika tydelig.

Kommentar: Bør drikkes med vann. Ellers definitivt en godkjent Clynelish, dette. Den skriker ikke destillerikarakter, men er heller ikke fremmed, og er sånn passe kompleks til å kose seg med.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Clynelish 1997 17 år Berry’s fat #4043 46 %

frode_paa_raus-2

Nese: Eple, vaniljeis, nesten lakris, halm og sitrus. Med vann: Bruspulver!

Smak: Vaniljekaramell og kandisert appelsin. Med vann får den en lett bitter ettersmak, men den er i det hele tatt ganske kort.

Kommentar: En helt ok, men også ganske ordinær, Clynelish. God sommerwhisky?

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Old Pulteney 1989 25 år 54,1 %

Destillert 15. november 1989, tappet på destilleriet av Leif Olav 23. mai 2015, fat nummer 4148.

IMG_0275

Nese: Fruktig. Kandisert appelsin, pasjonsfrukt, tørket aprikos, vanilje og eikeparfyme. Med vann får den et lett parfymert røykpreg, røkelse, kanskje?

Smak: Konfekt. Mørk sjokolade med pasjonsfruktfyll, krokan og ørlite salt. Motorolje dukker opp med vann, det samme gjør gammel, tørr eik. Ettersmaken henger i lenge og består av eik, mørk sjokolade og kirsebær.

Kommentar: Veldig godt. Klassisk Old Pulteney på mange måter, og alderen har gjort den avrundet og balansert uten at eika har fått ta overhånd. Jeg har dessverre bare en smaksprøve, skulle gjerne hatt en hel flaske.

Glenmorangie Finealta 46 %

Visstnok basert på en «oppskrift» fra 1903, denne skal være «lightly peated» og lagret på amerikansk og oloroso sherry eik. Jeg kjøpte den for en ganske billig penge på båten mellom Larvik og Hirtshals som reisedram på vei til i Billund i november.

IMG_1780

Nese: Tørr ved, litt aske, noe frukt; epler og aprikos, og frukttrær. Fruktpreget blir kraftigere med vann, det beveger seg mer i retning av tørket frukt, og det dukker opp litt vanilje.

Smak: Vannilin og varme, tørket frukt, pepper eller noe annet krydder. Ovnsstekt eller grillet frukt med vann, definitivt litt stekeskorpe. Ellers mye det samme

Kommentar: Jeg liker den ganske godt. Ikke allverdens kompleksitet eller oompf, men en ganske god kosedram, og den fungerte i alle fall utmerket til formålet. En reisedram skal gjerne være ganske lettdrikkelig og fin å dele med andre og de kriteriene mener jeg denne oppfyller med glans. Jeg kjøper gjerne denne igjen gitt at prisen er ok.

Brora 35 år 48,1 %

Diageo Special Release fra 2012, en blanding av fat fra 1976 og 1977, begrenset til 1500 flasker. Smakt under ikke-optimale forhold etter middagen på Myken, men siden jeg neppe får fler muligheter tar jeg med notatene likevel.

Nese: Skifer, marmelade, eplekompott, snev av røyk. Ganske mye spritstikk. Røyken blir tydeligere med vann, dessuten kommer fatbitterhet.

Smak: Langt tydeligere røyk på smak enn på nese. Skifer, noe syrlig. Fatbitterhet også på smaken med vann.

Kommentar: Joda. Godt, og jeg er takknemlig for at jeg fikk smakt denne, men hadde jeg satt like pris på den i en blindsmaking? Jeg tror kanskje ikke det. Overraskende mye spritpreg alderen tatt i betraktning.

Old Pulteney 1997 Ambassador’s Single Cask 17 år 53,4 %

Fat nummer 1085, tappet 2015. Fatet er valgt ut av Allt om Whiskys ambassadører i 2015, David Tjeder og Frida Birkehede, og det later fortsatt til å være igjen noen få flasker på Systembolaget, prisen er SEK 1299,-

IMG_1718

Nese: Vanilje, vaniljekrem og eik, korianderfrø, plommesyltetøy og litt bringebær. Med vann, støvete maltloft, sitron, sjøsprøyt og kalk.

Smak: Vanilje, eik og litt bringebær. Ellers blir spriten litt dominerende på smaken. Med vann slår det inn en del eikebitterhet, ellers sitron og grønne blader, honningmelon og hint av grønn te.

Kommentar: En elegant Pulteney, nesten i overkant elegant, kanskje? Jeg savner det litt røffere, maritime preget, for selv om de offisielle smaksnotatene hevder at det er der, finner jeg det ikke i kveld. Men noe dårlig fat er dette ikke.

Clynelish 1997 15 år Blackadder Raw Cask 57 %

Destillert 17. mai 1997, lagret på et hogshead.

Nese: Noe frukt og litt eik. Ganske lukket nese, i grunnen. Kokt kål med vann, melis, mer eik, støvete krydderhylle, muskat, muligens (i så fall utgått på dato for lengst og mistet piffen).

Smak: Eik, sedertre, tobakk, vanilje. Mer bitterhet med vann, sitrus også og eikeplanker.

Kommentar: Det viser seg at jeg har smakt denne før, heller ikke da var jeg fryktelig imponert, men jeg tror jeg liker den bedre nå.

Takk til Stian for smaksprøven.